Hei. Jeg er i en vanskelig og vond situasjon. Jeg og typen var sammen i underkant av 3 år. Jeg valgte å gjøre det på grunn av ulike ting (tok dette opp med han mens vi var sammen). Etter bruddet var jeg helt knust. Jeg ville ikke komme meg over han fordi jeg ville at det skulle bli oss. Jeg bestemte meg derfor for å gi det en ny sjanse.

Nå 3 uker senere har jeg klump i magen. Jeg ser virkelig at han prøver å endre på det jeg synes var utfordrende og jeg har blitt bedre på å kommunisere og gjør alt for at dette skal gå. Likevel har jeg en vond følelse. Han elsker meg virkelig og er verdens snilleste og tryggeste person. Jeg ser for meg at vi kan fungere fint sammen i fremtiden med tanke på barn, bosted osv. Likevel sitter jeg med en følelse av «er dette alt». Jeg har lyst til å komme hjem etter jobb og glede meg til å se han, jeg har lyst til å kunne gi den kjærligheten han gir og viser tilbake til han.

Jeg vet at dersom jeg gjør det slutt igjen så kommer jeg til å bli knust og angre. Jeg er også livredd for å ikke møte noen andre som er så snill og har så mye kjærlighet for meg, samt ønsker å bosette seg der jeg ønsker å bosette meg og at jeg om 3 år (hvis jeg gjør det slutt) forstår at gresset ikke er grønnere på andre siden. Jeg er også livredd for å miste han som en venn. Hjelp, jeg synes dette er kjempevondt. Han er forresten min første kjæreste.

Hilsen jente 23

Om dette er ditt første forhold, og første skikkelige forelskelse, og du føler det sånn - så vil aldri dette vare.
Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å prøve å være i et forhold du hele tiden "vurderer" å ende.
Men jeg vil anbefale deg å snakke om dette med typen din. Vær ærlig, og si ifra hva du føler og kjenner på.

Ja, det er viktig at en partner er et godt menneske, det gjør du lurt i å vektlegge. Men det er også mer som bør klaffe , hvis du går med en nagende følelse av misnøye, så kan det hende at du bør ta den følelsen på alvor? Du er jo veldig ung, så det kan jo hende at det kan være lurt å få litt mer erfaring, treffe andre gutter, før du forplikter deg med familie og barn?