I mange år har noen krangler mellom min samboer og meg vært tåkelagt. Jeg har glemt de, og jeg har ført nå begynt å huske. Det er ingen slag, men gjenstander som blir kastet, glass som knuses, jeg har blitt dratt langs gulvet, blitt truet, blitt skremt. Først de siste årene har jeg fått en forståelse for at dette faktisk er vold. Men min virkelighet blir utfordret hvis jeg prater med samboeren min. Jeg får høre at det er jeg som provoserer, og nylig når jeg fortalte han om at han faktisk har dratt meg langs gulvet etter bena, så sa han at det var jeg som gikk fysisk til angrep på han?! Jeg vet at jeg aldri ville gjort noe mot noen. Jeg prøvde bare å komme meg unna en krangel, og han sperret alle veier, så jeg prøvde å krabbe i en åpning mellom beina hans. Da dro han meg noen meter bakover, og jeg var livredd. Vi har to barn, og tror dette har fått meg til å våkne. Og jeg blir redd når han beskylder meg tilbake. Men vet ikke om dette bare er et forsvarsmekanisme fra han? De siste ukene har jeg trukket meg tilbake, og føler nå at jeg ikke har noe igjen. Han syntes ikke jeg ble dra opp disse tingene, siden det skjer så sjeldent. Han nekter også for deler. Jeg har bestilt terapi til meg selv, for å prøve å få en klar virkelighetsoppfatning. Vet ikke hva jeg ønsker med posten, kjente bare at jeg ble veldig lei meg når han sier at jeg gikk til angrep på han, og at jeg må tåle at det er hans oppfatning av hendelsen...

Anbefaler deg å ta kontakt med et krisesenter. Søk opp tilknyttet nettside, hvor det vil stå definisjoner på hva vold i nære relasjoner er. Dine opplevelser faller definitivt innunder, og partneren din er manipulerende så det holder, som i det hele tatt prøver å få deg til å tvile på din opplevelse og alvoret i situasjonen. Det er på ingen måte rasjonelt å skulle ty til vold selv om ens partner faktisk provoserer, så det er bare bullshit. Det er forskjell på en opphetet krangel og redselsfull vold, og det siste skal bare ikke skje.

Det er godt at du har begynt å innse realiteten, som jeg kan garantere at en terapeut vil bekrefte. Hverken du eller barna dine har godt av å utsettes for det der, og noe av det verste du kan gjøre er å prøve å forstå deg på partneren din ved å tenke at det er en forsvarsmekanisme o.l. Konflikter i forhold er naturlig, men vold og fornektelse er ikke det. Ens partner skal alltid spille på lag. Håper du heretter får nødvendig hjelp til å håndtere situasjonen. Du fortjener bedre.

Jeg synes du skal stole på din egen oppfattelse. Jeg synes du er tøff som tok det opp med ham. Når han har null forståelse og i tillegg legger skylden på deg, så tenker jeg at du skal se på det som nok et faresignal. Poenget her er at du føler deg skremt og truet. Da er det noe feil, uansett hva han mener om situasjonen.

Dette bør du komme deg bort fra, og eventuelt be om hjelp slik som foreslått i innlegget over her.

Det er ingenting i veien med virkelighetsoppfatningen din. At han forsøker å få deg til å tro det, er en form for psykisk vold på toppen av den fysiske. Nei, du skal IKKE tåle hans oppfatning av hendelsen, for hvis han står fast på den forståelsen han har, så må du ta vare på deg selv og barna dine.