Hei, jeg har vært i ett forhold med ei jente som er 4 år eldre enn meg og vært sammen i 4 år nå og har ei fantastisk datter på 14 måneder. Det har vært turbulent og usunt å være i dette forholdet. Hun har slått opp flere ganger men det blir alltid bare med ordene. Det blir aldri gjennomført. Nå har vi faktisk tatt en pause noen dager, noe som virker veldig rart og skummelt at det faktisk skjer nå. Jeg er veldig fjern og tankefull nå. Savnet etter dattern min er enorm, men savner ikke samboern så veldig mye ennå. Har bare vart en dag denne pausen da. Men vi har også kjøpt hus sammen uten samboerkontrakt. Så jeg vil være forberedt hvis det blir brudd. Tanke på vårt hus, vår datter og generelt. Jeg har fått sterkt inntrykk av at hun er kontrollerende, narsissiske trekk og kommer til å gjøre det vanskelig for meg. Har vært mye dritt nesten fra starten. Hun hater faren min og vil ikke omgåes familien min. Hun sier at hvis jeg tar med vår datter til faren min på besøk så skal hun lage ett helvette for både meg og han. Så jeg har nesten ikke kontakt med min familie, virker som hun kontrollerer meg til å holde meg unna dem. Er nesten som å være i fengsel i eget hus. Takk på forhånd

Det er trist å høre din historien.. Men husk at det altid finnes enn løsning selv om det er vanskelig å ser den akkurat nå.

For å være ærlig jeg vet ikke hva er best i den situasjon..Men det er skadelig for barna å vokse opp med foreldrene som mye krangler med hverandre, det kan påvirke på selvbilde til barna og på hans relasjon med andre og på mange andre områder( er pedagog)

Jeg kjenner ikke norsk loven så godt, men jeg tror du har like rett til barna som kona di. Så du kan like mye bestemme hvem barna skal møte med, som hun.

Hvorfor hun vil ikke at barna skal ha kontakt med din pappa?

Det høres nesten som hun bruker psykisk vold mot deg. Men likevel dere har barn så det viktigste er å lette veier for å blir venner..og når mann er venn så er lettere å forandre noe enn hvis mann blir fienden.
Kansje dere bør prøve gå på parterapi, hva syns du om det?

Hei, takk for svar.
Grunnlaget til at min samboer ikke vil at min pappa skal møte vår datter, er at pappa og min samboer ikke kommer overens og dem snakker mye dritt om hverandre bak ryggen. Så hun vil ikke at dattern vår skal ha kontakt med folk som baksnakker andre og visstnok sårer. Det er hennes egne ord. Men jeg vet at samboern min har snakket mer dritt om pappa til andre folk enn det han har gjort. Det at samboern og pappa ikke tåler hverandre har gått skikkelig inn på meg og ødelagt min drøm om komplett lykkelig familie. Dette har vært problem helt siden første møte for 4 år siden. Og det har alltid vært meg som har kjempet for forholdet vårt. Men nå orker jeg virkelig ikke mer. Jeg er konstant trøtt, sliten og ikke glad mer. Mulig deprimert, møtt veggen… Så mest sannsynlig er det situasjonen som har begynt å gå utover min psykiske og fysiske helse. Det er virkelig ikke god tanke. Så jeg vet igrunn hva jeg bør gjøre for å få det bra i lengden. Selv om det vil bli en veldig tøff periode med å kanskje bare se min datter annenhver helg og alt det praktiske som må ordnes med hussalg og finne nytt sted å bo. Mulig bytte barnehage også. Så det er ikke mange lyspunkter. Parterapi nekter hun å møte opp på. Men jeg er åpen for det

Forstår..

Jeg tror du bør gjøre det som føles riktig for deg. Det er tungt å være med noen som vil ikke forandre noe.. Det er mulig at hun er såret fra noe grunner, og kansje ikke sier det direkte bare finner masse ting for å være sur på.. Men I virkeligheten kansje hun vet ikke hvordan håndtere den vond som er fra noe grunner. Eller hun har andre problemer..Men det er umulig å prøve å løse og gå videre hvis komunilasion mellom dere er ikke nok bra.
Og hun vil ikke gå på parterapi.
Det er ditt liv og du bør ta ansvar for den, ta den valg som du føler er riktig for deg selv og datter di. Ta et valg som kan gi deg mulighet til å utvikle deg, vokse som menneske, mer rolig, glad.. . Du bør ikke være i forhold som gjør deg verre psykisk, det er ikke bra for deg, live ditt og datter di.

Hvis du trenger støtte, noen å snakke mer om det.. Så bare skriv priv

Klem mong:)

Tusen takk for gode ord og råd!
Klem tilbake ????