Jeg er en person som hater krangel, er det noe jeg ikke vil være en del av, så er det konflikter. Men i familien min er det bare faren min som er slik også, selv om han håndterer det på en annen måte.

Det er en god del konflikter i familien... jeg er veldig glad i dem og de betyr alt for meg. Storebroren min er 23 år gammel, og er veldig snill hvis du ber ham om tjenester eller er i et godt humør. MEN, han er også ganske pessimistisk? Og klarer ofte å erte lillesøsteren min (16), som blir kjempe fort sint. De krangler om alt; hvem som er borti hvem, hvem som har tatt all colaen, hvem som begynte krangelen... Ofte er han også borti henne, oppi fjeset med armer og dytter og den type ting (ikke noe direkte voldelig, det har vært et par smålig-voldelige episoder, men han er ikke så slem håper jeg). Spesielt rundt eksamenstider, når mamma og pappa sier han er stresset, går han rundt og erter. Han hører ikke på mamma når hun kjefter på ham, og ikke alltid på pappa heller. (Pappa hater å kjefte, han kjefter på den som lager lyd, ikke den som begynner). Hver frokost blir sakte et mareritt. Mamma blir også fort sint, slik som lillesøster og det er vanskelig å gjøre noe med når han erter flere ganger daglig, snakker med høy og kraftig stemme og lager så utrolig kjip stemning. JEG ER SÅ LEI! At søsken krangler er normalt, men SÅ mye? Og når han er 23??? Og hun er 16??? I tillegg er det en slags aksept i familien at når han har eksamen, så må vi holde oss unna så han ikke skal plage oss liksom. Det er ikke greit... han bør oppføre seg han også? Når jeg har eksamen, går ikke jeg rundt og sitter oppå lillesøsteren min, eller sparker i storebroren min, så hvorfor skal han få lov til å gjøre det da? Jeg har gått lei av ham for lenge siden (Da han var 17) og nå bvegynner det å sprekke for både mamma og lillesøster. Pappa vil bare forhindre konflikt så han kjefter mer på mamma og lillesøster. Det at han er sånn ødelegger for oss andre, og motsatt også sikkert. Tror dere broren min sliter med noe? Er det normalt å være sånn når man er 23? Hva kan vi/jeg gjøre noe? Jeg vil ikke gi opp på det, jeg vil at vi skal kunne ha frokoster som ikke ender med at jeg griner, mamma kjefter på pappa og motsatt, lillesøster skriker etter storebroren min og han som roper med kraftig stemme og slenger dører etter seg...

Redigert: Storebroren min har egentlig flyttet ut, men har bodd hjemme nå i koronatiden. Det er viktig for meg å få fram at det kanskje også er lillesøsteren min som liker å krangle litt av og til også. Storebroren min virker nok veldig umoden utifra det jeg har beskrevet her, og det er han spesielt når han erter, men han oppfører seg som alderen sin rundt venner og ellers når han er i et bedre/fredelig humør.

Han høres utrolig umoden ut. Det er kanskje ikke uvanlig for søsken å krangle/egle, - selv ikke i tjueårene, - men utifra din beskrivelse høres han ekstremt umoden ut, og denne atferden er problematisk. Det er jo i utgangspunktet nokså rart at han fremdeles bore hjemme hos foreldrene deres, eller? De fleste på min alder (25) har for lengst flyttet fra sine foreldre. Det kunne jo ha vært bra for ham (og ikke minst dere) at han flyttet for seg selv (?).