Det siste året har savnet etter mer sosialt med familie inntruffet meg. Dette har ingenting med korona å gjøre. Gjennom sosiale medier får jeg stadig meldinger om at folk i min familie gjør sosiale ting uten meg. Min stesøster inviter til bursdag. Min bror og mine stesøsken får invitasjoner. Men jeg har også lyst til å bli inviter, men jeg får ingen invitasjon. Aldri sakt det høy at jeg synes det er sårt. Jeg klar over at jeg ikke kan forvente invitasjoner fra noen i familien min. Når meg og min samboer inviterer er det ingen som kommer om ikke pappa og min stemor kan komme. Det at ingen av mine stesøsken eller bror vill være alene med oss er sårt. Vi får ingen invitasjoner tilbake fra mine stesøsken eller broren min. Mister utrolig mye sosialt på grunn av dette. Vi inviter ikke oftere enn 3-6 ganger i året.

Er det noen som har erfaring med dette?

Ditt problem er ikke uvanlig, og har ikke nødvendigvis noe med deg og din samboer å gjøre, selv om det selvfølgelig også er mulig. Dersom du virkelig ikke vet hvorfor kan det være lurt å snakke med din bror om hvordan du føler det. Om ikke annet kan hans reaksjoner eller tilbakemeldinger gi deg en ide om hva problemet bunner i. Viktig å ta den samtalen ansikt til ansikt, uten å gå i forsvar, uten å angripe og uten å dømme, for vanskelig å løse problemer dersom man ikke først ser at problemet finnes. Unngå ord som du og dere, bruk jeg (viktig!).
Din bror og ikke din far, fordi din bror er den nærmeste av dem som ikke kommer ( har du et nærmere forhold til en av dine stesøsken velger du den). Det er ikke sikkert du greier løse problemet, men er du heldig så blir problemet synliggjort og kanskje forstått. Det er et brukbart utgangspunkt. Lykke til!
PS.: Vær forberedt på sterke følelser hos deg selv, så du ikke gjør ting verre, og planlegg hvordan du vil møte eventuell forsvarsposisjon hos den du snakker med. Vet du at dette ikke er mulig for deg, er det kanhende ikke lurt å gjøre dette selv.

meget gode råd
fra oslo her
følg dem
det er viktig
du får sagt
hvordan du føler det
og så
kan det være
ting du ikke har
tenkt på
fra begge sider

Kan det være noe så enkelt som at dere har takket nei så mange ganger at de har gitt opp? Isåfall kan det kanskje holde med et hint om at dere gjerne vil treffes oftere. Når dere inviterer kan dere eventuelt finne en dag som passer for dem. Hvis dette ikke hjelper, så skjønner jeg at dere kan begynne å lure på om de unngår dere. Hvis du føler deg sterk nok som personen over skriver, og du kan holde deg rolig emosjonelt, så går det an å spørre og kanskje finne ut av hva som har skjedd/ blitt sagt som forårsaker dette. Da må du være forberedt på at de ikke svarer direkte eller at du får et svar du ikke liker, men kan hende er det helst noe du allerede vet som har vært konflikt tidligere.