Hei dere som leser dette:) Jeg er en jente på 19 år som sikkert tilsynelatende ser sosial og vellykket ut, men greia er at jeg har slitt med sosial angst i over 7 år. Det plager meg mye, og redselen for hvordan jeg kan fremstå for andre begrenser meg fra å si og gjøre det jeg egentlig vil. Tross alt går det fremover. Jeg har funnet ut av mye med meg selv og jeg har god støtte og forståelse fra mine nærmeste, og jeg er positiv til livet.

I de dårligere periodene jeg føler meg verre, analyserer jeg de sosiale situasjonene jeg er i mer enn vanlig og jeg er selvkritisk. Hvis jeg har en dårlig dag eller periode går dette utover mine relasjoner til andre, og det jeg aller helst vil da er å isolere meg (men det må jeg/vi ikke!). Da blir jeg ekstra skeptisk til de rundt meg (spesielt til mamma og pappa som jeg er med hver dag) og da blir de usikre på meg. Jeg tror også denne usikkerheten har bygd seg opp over tid, på grunn av mine problemer. Så problemet er: familielivet i vårt hus kjennes ikke trygt og kjærlig. Det kjennes usikkert og anspent, og jeg føler det er på grunn av meg.

Hvis noen sliter med sosial angst og kan kjenne seg igjen i dette, gjerne kommenter under også kan vi snakke om det:)

Hei.

Det er veldig gjenkjennelig det du beskriver. Jeg har selv slitt mye med sosial angst, og var skikkelig innesluttet, men har jobbet meg gjennom det, og det beste tipset jeg har - begynn å åpne deg for noen. Fortell en eller annen som du føler deg trygg på, noe om hvordan du føler deg inni deg. Hvis du greier det, til noen i familien din, eller venner, eller til helsesøster eller en psykolog. Eller ring til si det med ord, eller skriv mer på disse sidene, enten på formuet eller i melding til veilederne. Bare begynn et sted. Jeg har selv og gått rundt med slike tanker inni hodet mitt, og det er de tankene som plager deg, og det som hjelper er å få dem ut, si det til noen. Noen det er trygt å fortelle det til, og det er det mange av:)

Ok, ser jeg leste litt fort, men ser nå at du har god støtte, det er bra! Bare ikke gi opp, det går opp og ned.

Det virker som du tar på deg veldig mye ansvar.

Det som har hjulpet meg ellers, er å finne ut ting om meg selv, hvorfor jeg var slik jeg var. Og så fant jeg for ikke lenge siden en bok om å bygge opp selvtilliten gjennom selvmedfølelse. Den handler om å ikke drive og trekke seg selv ned, men være sin egen støtte. Den heter "Å bygge selvtillit gjennom selvmedfølelse" av Mary Welford, og er en del av serie med selvhjelpsguider basert på kognitiv adferdsterapi. Jeg lånte den på biblioteket. Jeg har funnet mange bra bøker der som har hjulpet meg med å finne ut hvorfor jeg er slik jeg er, og hva som hjelper meg. For min del har det vært enklere å lete selv etter hva som hjelper meg, enn å be andre om hjelp. Jeg har gått til psykolog, men jeg fikk ikke de verktøyene jeg trengte fra dem, men kanskje jeg gikk til feil psykolog.

Poenget mitt, er at egentlig så er det bare du som kan finne ut hva du trenger og hva som hjelper for deg. Det er en lang vei å gå, jeg vet, men ikke gi opp. Du føler jo at det går fremover, og jeg vet at det er slitsomt når man har tilbakeslag. Kanskje du ikke skal være så kritisk til deg selv når det skjer? Bare tenke at nå skjer det igjen, og du ikke har lyst til det, men at du vet at det vil gå over igjen.

Hvis du føler du kan det, så kanskje du skulle ha sagt til foreldrene dine hvordan du føler det? Hvordan er det foreldrene dine reagerer når du blir slik? Reagerer de på en måte som gjør det vanskeligere for deg? Er det noe du trenger at de gjør annerledes når du har det slik? Kunne du ha sagt til dem hva du trenger?

Jeg fant en fin liste i selvhjelpsboka "Å bekjempe angst" av Helen Kennerley.

Dine (alles) rettigheter er:
- be noen om å gi deg det du trenger
- si "nei" uten skyldfølelse
- ha egne meninger og følelser
- ta dine egne avgjørelser og ta konsekvensene av disse avgjørelsene
- velge om du vil engasjere deg i andres problemer eller ikke
- ikke ha kunnskap om noe og ikke fortså
- gjøre feil
- være vellykket
- endre mening
- holde noe for meg selv
- være uavhengig
- forandre meg

Det er en veldig fin liste å ta med seg, syns jeg:)

Hun tar og med en liste for hvordan man skal øke selvsikkerheten:
- bestemme deg for hva du vil/ønsker, dette reflekterer rettighetene dine
- bestemme deg for hva som er rettferdig, dette reflekterer andre personers rettigheter
- be om dette på en klar og tydelig måte
- være forberedt på at jeg må ta sjanser
- være rolig

Jeg er ikke selv helt der ennå, men det er et mål å jobbe mot å greie dette!

Annet jeg kan anbefale deg er videoer med selvhjelpsprogram for sosial angst på youtube: søk på "Selvhjelp for sosial angst" og "Magnus Nordmo".

To andre sider på nettet som har hjulpet meg, er
https://folelseskompasset.no/
og
https://www.webpsykologen.no

Det viktigste er at du finner noe som hjelper deg! Det som alltid hjelper, er å lære å forstå seg selv bedre og forstå det du trenger. Det er nøkkelen til å greie å hjelpe deg selv, og til å greie å be andre om den hjelpen du trenger fra dem.

Masse lykke til!