Hei. Det virker som det er skjult narsissisme i familien min. Jeg har også litt av det i meg dessverre... Jeg har utnyttet folk for min egen fordel (har ikke gjort dette etter jeg ble ble klar over skadene av det osv), jeg sliter med å føle empati når noen gråter (jeg har empati, men stenger av på automatikk), blir fort sint hvis ting ikke går etter mine planer osv. Moren min liker å gjøre meg avhengig av henne, mater egoet mitt, finner på unnskyldinger for meg (og andre og seg selv) som gjør ugreie ting.. hun er også ganske overbeskyttende (ikke like ille nå som før, men hun liker å ta kontroll over livet mitt, ta valg for meg osv). Bestemoren min var også sånn, bare mer ekstrem... Jeg er også lik, men i mindre grad og jeg har blitt mer bevisst over hvor dårlig dynamikk det er.... Det er mye mer også, men vil helst ikke snakke om alt..

Jeg har akkurat begynt å gå til samtaler hos dps igjen, for ny utredning og behandling, men det er veldig vanskelig for meg å være ærlig om alt. Det er vanskelig bare å sette ord på ting! Fordi det er mye jeg vet ikke er greit og ting som er unormalt, men jeg har liksom ikke noe ord for det.. I tillegg er jeg ikke sikker på om jeg egentlig vil ha hjelp, men jeg skulle ønske at jeg hadde lyst!! Jeg tror ikke noen skjønner hvor vanskelig det egentlig er.... bare det å åpne seg for forandring gjør så innmari vondt...
Det er vondt å innse ting, kjenne på ting, gå andre veier. Jeg vet ikke om jeg klarer å bryte ut av familiedynamikken. Noen ganger tenker jeg at det letteste er å dø....

Jeg er redd for hva som kommer til å skje hvis jeg åpner meg opp til psykologen. Vil hun slutte å jobbe med meg fordi hun ikke stoler på meg, eller at jeg blir for vanskelig å kurere? Vil hun anmelde meg til politiet? Vil hun bli sint på meg å hate meg liksom?
Jeg er redd for hvordan hun skal se på meg etterpå, fordi selvbildet mitt er avhengig av andre's syn på meg - uansett om de har ett reelt bilde av hvem jeg er eller ikke...
Jeg vet at dette også ikke er helt bra.. men jeg får jo faen ikke sagt det tydelig nok heller, jeg trenger jo hjelp, men får det ikke til!!!

Pasientombudet vil nok kunne svare på mange av spørsmålene dine.

Sendte akkurat mail dit. Håper det er verdt forsøket. Takk!

Det virker som du er på bedringens vei når du selv klarer se dine problem-områder og hvor du må bli bedre og sterkere. Det er veldig få som klarer å se sine utfordringer så godt som deg ut i fra mine egne erfaringer. Jeg er ingen psykolog men jeg tror ikke psykologen vil hate deg eller gi opp deg. Jeg tror derimot psykologen setter pris på at du prøver å få hjelp.