Skulle ønske dette kunne bli et tema her. Skadelig terapi finnes og det gjør også skadeliste terapeuter.

Hva er det som gjør at slikt skjer da ? En skråsikker psykolog ? Manglende kjemi ? Psykolog som blir pasient ?

Jeg tror det har ned dårlig kjemi.Man må føle at man blir sett og hørt av behandler.At det er kjemi der og at det føles tryggere.Har man dårlig kjemi el føler seg usynlig da blir terapien mer skadelig.

Har du noen eksempler, Nyttårsaften?

Med mindre du er påtvunget en viss behandler, så kan man alltids bytte. Man kan ikke forvente kjemi med alle, det er ei heller sagt at en behandler skal være enig med pasienten, for at det skal bli tatt korrekte vurderinger.

Tidligere hadde jeg en krangel med en Psykolog: i senere anledning er jeg innforstått i at jeg hadde feil syn på saken, og behandleren var bare skarpere enn jeg var vandt med i ordbruk. Hensikten er den samme, du må bare se etter den.

Aller først vil jeg påpeke at det er en avsporing/bortforklaring/tåkelegging av reelle årsakssammehenger å bringe inn ordet kjemi i alle mulige og umulige sammenhenger. (På generelt grunnlag, ikke spesifikt i denne tråden altså) Det er kanskje "kjemi" som menes, og ikke _kjemi_ i begrepets opprinnelige og riktige betydning?

Når det er sagt kan det være mange andre grunner til at terapi kan gjøre vondt verre. Jeg gikk til en psykolog som gav uttrykk for å kjenne til min sosiale/kulturelle bakgrunn (og de spesifikke utfordringer den fører med seg), og jeg stolte på h*n, fordi det ikke var noe der og da som tydet på noe annet. Så viste det seg at h*n ikke hadde peiling i det hele tatt, men da hadde jeg jo allerede tatt rådene til følge - og situasjonen ble verre. Jeg hadde selvfølgelig byttet på dagen hadde jeg visst hvor inkompetent denne behandleren var.

Frikar 1:
Du henger deg opp i begreper, på en nettside hvor mennesker mest sannsynlig er i en vanskelig nok tanke-tåke fra før.

Når det er sagt, så kan man heller ikke forvente at en psykolog skal fikse problemene dine. Dine problemer, er ditt ansvar. Men en person med tittelen som behandler, tilsier at dem har kompetanse til å se visse sammenhenger, som vi andre ikke klarer. Det gjør dem absolutt ikke til superhelter, og det er beklagelig at dette er tanken folk går inn i terapi med.

Ha realistiske forhåpninger, mennesker feiler uansett hvilken tittel de har. Og vi er i ingen posisjon til å dømme de som har valgt et yrke av lysten til å bedre psykisk helse.

Feil, Totalvrak, jeg henger meg ikke opp i begreper, jeg påpeker fakta. Vi har diskutert ulike tilnærminger til psykisk helsearbeid tidligere, og folk er forskjellige. Det kan være nettopp i den tanketåken du beskriver at klar begrepsbruk er viktig. Og det er høyst relevant ift. det som denne tråden handler om.

Jeg har heller aldri sagt at en psykolog skal fikse mine problemer. Jeg har forholdt meg til det som sto i epikrisen, journalene og den øvrige informasjonen som ble gjort tilgjengelig for meg. I en pasient - behandler relasjon er det ikke pasienten som skal ta høyde for at behandlerne kan gjøre feil. Pasienten skal kunne ta for gitt at den profesjonelle part kan faget sitt - ellers er jo hele poenget borte. Nå er det riktignok en stund siden dette skjedde, og rutinene kan være endret siden den gang.

Hvis du tenker det er en «unnskyldning» å påpeke fakta, når dette overhode ikke er poenget med tråden, så er det strengt tatt ikke relevant. Ingen kommer på denne nettsiden for å bli korrigert i retorikken, de kommer hit for å løsne knuter i tankene, og eventuelt finne empati i lignende situasjoner.

Hvis du absolutt ikke forstår meningen med en viss ordbruk, så er det høflige å spørre vedkommende, ikke korrigere for å fremme din egen ideologi.

Jo — det er faktisk alltid ditt eget ansvar, selv om du reiser til en spesialist, så er det ingen garanti for at du får riktig behandling umiddelbart. Eventuell skikk innen profesjonalitet er en mer relevant diskusjon, da dette handler mer om etikken innenfor samarbeidet, enn selve praksisen som utøves av behandling.


—————-

Jeg beklager til TS for avsporingen, og håper etter denne rettelsen at tråden fortsetter som normalt.

Det er vel en del episoder på eksponeringsterapi som har gått litt dårlig. Trolig fordi ikke forventninger og mulige reaksjoner ikke var godt nok bearbeidet før eksponeringen.

Søker TS etter en oversikt over «svartelistede» terapeuter ? Jeg oppfatter det slik. Mulig ikke det som menes, men en undring altså.

——————
Tegnsetting og anførselstegn er viktig det, men her på forumet tror jeg det er best å være noe mer raus. Og det mener jeg i generelle termer, det er mange årsaker til at skriftlig norsk ikke er perfekt hos skribenter her inne. Anførselstegn, «gåsøyne», «sitattegn» og «hermetegn». Alle er forståelige i en kontekst som her, med og uten anførselstegn.

Anbefaler boken, Skadelige samtaler. .Jeg kom til en psykolog i dyp krise hvor jeg ikke fikk vite noe om behandlingsform , lengde på terapi, at journal ble skrevet og at det ble laget "behandlingsplaner " jeg ikke visste om før et år etter avsluttet terapi. Det viste seg at jeg var en "case" for psykologens etterutdanning hvor analyse var det som foregikk. Jeg fikk ingen informasjon eller ble spurt om samtykke. Jeg ble brukt i etterutdanningen hans hvor han hadde veileder uten at jeg visste det- miming ble også brukt. jeg visste ingenting.

Det begynte med "kjærlighet" i det rommet. han sa at det var Hellig og at hvert menneske var et mysterie - han trodde ikke på diagnoser- Da jeg fikk hjelp til å be om informasjon for det var umulig, satte han opp en alvorlig psykiatrisk diagnose. Jeg var alene med psykolog i 262 timer- ble fullstendig re traumatisert- Skadelig terapi har ingenting med at kjemien ikke stemmer.
Fikk hjelp av boken "skadelige " samtaler. Vet at andre har gått i samme type terapi og ønsker å komme i kontakt. Dette er en sak som vedvarer enda.
Denne typen terapi legger alt på pasient. Svært likt homoterapi. vet at andre har skrevet om dette og at det er spesielle retninger som praktiserer denne typen terapi. Håper at noen svarer så vi kan få kontakt. Dette må frem i lyset.