Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Should I stay or should I go...??

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Should I stay or should I go...??

aug 6 2009 - 10:03
Du er heldig du, sier mange. Snill og omsorgsfull mann, 2 barn av hvert kjønn- friske og fine.
Du har ingenting å klage over, tenker de.....Dere har vært på lange og flotte reiser, hatt romslig økonomi - og nå har dere fått 2 små hærlige barn. Tenk på alle de som ikke kan få barn, som sliter med å få nr 2......Tenk på alle de som bare drømmer om å ha en snill og forståelsesfull mann som stiller opp...!?.......
Ja, jeg tenker over alt dette - flere ganger om dagen.....nesten hele tiden...og det gjør meg nesten galen. For jeg har det ikke bra.....ikke med han og ikke med meg selv. Jeg har kommet fram til den konklusjonen at jeg er sammen med en aller tiders kar, men han vekker ikke de rette følelsene hos meg. Han når ikke inn til meg......og får ikke fram det beste i meg.
Når vi er sammen med andre, sammenligner jeg automatisk og syns alltid alle andre er mer "min type".
Vi ble sammen i en tid hvor jeg savnet en kjæreste og virkelig ønsket at vi skulle bli et par. Det passet veldig med oss da vi bodde under samme tak og målet mitt ble etterhvert å sørge for at vi ble kjærester.....noe som jeg lyktes med etter en tid. Men jeg ble aldri helt lykkelig....det har vært utallige krangler og stunder hvor det har sett stygt ut for oss......det har vært tårer og bitterhet og lange, vanskelige samtaler som ikke har ført til noe annet enn enda mer frustrasjon.
Men vi har da holdt sammen - og idag har vi 2 barn og lever vel som småbarnsforeldre flest, iallefall utad. Men på innsiden sliter jeg med mange vonde tanker og ser ikke noen løsning på noe. Vi har ikke hatt intim kontakt på flere mnd, begynner vel å bli snakk om år. Klemmer og kjærtegn blir også mer og mer sjelden.....Vi er 2 voksne under samme tak som deler på oppgaver og prøver å sammarbeide.
Jeg ser ikke for meg at jeg vil bli lykkelig i framtiden hvis jeg bare lar ting skure å gå.....Noen sier jeg må jobbe med meg selv, men ser heller ikke for meg at han plutselig blir mer attraktiv for meg hvis jeg jobber med mine egne tanker og holdninger.......? Kan ikke ting bare være så enkelt at han rett og slett ikke er den rette for meg......skal forhold være så vanskelig...? Må man gå i terapi for å overleve.....? Har snakket med andre som sier at det er som regel ukomplisert hvis man bare har de rette følelsene i bunnen......da har man hele tiden noe å falle tilbake på....man kan krangle og være uvenner, men sålenge man virkelig har gode og dype følelser i grunn, så ender det alltid godt. Det er det jeg føler at jeg mangler......de dype følelsene i bunnen........Jeg føler ikke at jeg elsker han og jeg er livredd for at han skal fri til meg - spesiellt hvis det er folk tilstede.....for jeg ville ikke klare å si ja.......det føles som en "løgn"....!?
Så alt ligger egentlig til rette for at jeg burde forlate han, tenker alle da. Det er det som er problemet....Jeg klarer ikke tanken på å være alene nå.....rent praktisk vil det si at jeg må dele barna mine 50/50 og bo på hybel e.l. Vet det er fryktelig feigt å tenke slik, jeg skammer meg over disse tankene, men det er nå bare slik det er.......og jeg kan ikke bare hoppe ut i en tilværelse som jeg frykter slik.
Det er lett for meg å bli, for vi er jo rolige mennesker, kan prate greit sammen, plager ikke hverandre......og sålenge han godtar at vi ikke har noe intim kontakt - stilles jeg heller ikke til veggs.
Kjære alle dere som leser dette - har dere erfaringer med noe som dette.....kjenner dere noen som har eller har hatt det slik...? Er veldig takknemlig for andres erfaringer, tips og råd......

Hilsen rådvill......
Avatar

Re: Should I stay or should I go...??

aug 6 2009 - 21:56
Jeg er ikke rette til å svare deg, men du har jo ikke fått svar :/

Jeg kan ikke slutte å tenke på barna deres, som kanskje må betale prisen du funderer på.

Har du i det hele tatt diskutert dette med din mann? Skikkelig?

You should go. However, you should stay for the children.

Jeg kan kun anta du unngår å ta det opp med din mann pga. frykt for at han skal stikke/ta avgjørelsen og du vil sitte igjen alene.

Dette er da noe du absolutt ikke skal være redd for. Alene høres ut som om du trenger å være en god stund......

Du er din egen fiende.

Ikke la det gå ut over dine barn, eller din fremtid. Ta nøye gjennomtenkte avgjørelser og for all del vær på talefot med din mann.

Overfladiske forhold er noe av det vemmeligste jeg ser.
Personer som aldri har tilbrakt en måned i ensomhet er noe av det mest patetiske jeg har opplevd.

Suppe har du laget med barn. Ta ansvaret. Ditt liv er nå i dine barns fremtid. Så klart kan barna overleve 50/50. Alt er ditt valg.

Lykke til!
Avatar

Re: Should I stay or should I go...??

aug 14 2009 - 23:23
Kjære rådvill,
jeg gikk fra min mann for en stund siden, av samme grunn som deg. Jeg angrer på at jeg ikke tok tak i problemene før det var for sent, var jeg deg ville jeg gått til rådgivning på familievernkontoret nå med en gang, enten alene eller sammen med han.
Når jeg føler meg ensom, prøver jeg å tenke på alle de parene som ikke har det bra sammen. Men det er ikke lett, det er virkelig ganske ensomt å være alene Husk på det, når det er et slit å jobbe med forholdet. Jeg har venner som har hatt problemer og kommet ut av det, og nå har det bra.
Hvis du går, vær forberedt på at selve bruddet tar på, og at det praktiske rundt tar på, og at barna kommer til å reagere på bruddet, og at du kommer til å føle deg mer ensom, og at du vil føle deg sliten. Men du selv kommer til å få puste på en annen måte enn tidligere. Slik var det i alle fall for meg. Sørg for å få et hyggelig sted å bo, det betyr mye. Det var tøffere enn jeg trodde i tiden etterpå. Kanskje burde jeg vært mer frempå og funnet meg en ny mann raskere.
Uansett, ikke ha dårlig samvittighet for at du føler som du gjør! Husk at du fortjener å være lykkelig, men du bør gi forholdet en sjanse (med terapi) før du bestemmer deg, for barnas skyld.


Avatar

Re: Should I stay or should I go...??

okt 7 2009 - 00:23
Hei,
Vet ikke om jeg har noen gode råd til deg,men vil bare forelle deg at jeg kjenner meg igjen i din situasjon.
Tanken på å bli enslig og måtte ha 50/50 deling av barna, og at jeg da ikke har økonomi til å kunne gi dem et fast hjem,men kanskje leie en liten lei. skremmer vettet av meg.
Jeg vet ikke hva det rette svaret er...beklager...men jeg vil ønske deg lykke til i det valget du velger å ta!
Avatar

Re: Should I stay or should I go...??

des 18 2009 - 09:43
Må først si at jeg kjenner igjen alle de tankene du har, de er helt like mine egne for endel år siden. Det var ingen følelser der, sexlivet hadde vært fraværende i mange år (bare letta over at han godtok det), jeg gikk rundt som en zoombi. Men hele tiden tenkte jeg på konsekvensene av et brudd og turde ikke ta dem. Hva med ungene, familie og venner, økonomien, klarer jeg å være alene?

Det endte dessverre med at jeg ble dødsforelsket i en annen, det har lett for å skje når det ikke er noen følelser hjemme. Og alt ble mye verre enn hvis jeg hadde tatt konsekvensene tidligere. Innledet et forhold til den nye, som også var gift, og slik gikk det nesten et år, uten at jeg klarte å gjøre noe hverken med det eller på hjemmebane.
Tilslutt fikk mannen min vite om det, umulig å unngå i en liten by som vår, og alt endte i bitterhet og kaos. Jeg og min nye kjæreste flyttet ut og ganske fort samboere, eksen min ble veldig såret og hatsk pga utroskapet og det påvirket barna. Når jeg ser tilbake på det idag gjorde jeg alt feil.
Så i etterpåklokskapens navn, jeg angrer på at jeg ikke gjorde noe med forholdet hjemme tidligere. Gått til familierådgivning først, og eventuelt turt å ta skrittet med å bli alene hvis ikke det hjalp. Både av hensyn til eksmannen og barna, men vel så mye for min egen del.
Lykke til, jeg håper du finner ut av det :)
Avatar

Re: Should I stay or should I go...??

juli 11 2010 - 23:07
Hei, er litt i samme båt selv. Har akkurat tatt kontakt med familievern kontoret, samt lege. Tenkte å skaffe med psykolog. Jeg er forsatt glad i mannen min, men vi får ikke til å snakke sammen lenger. Alltid bråk, og ofte mener han det er min skyld. Føler meg usynlig i eget liv. Tenker på ungene, ønsker ikke at de skal lide.. Håpet er at vi finner løsninger som virker, en må ha hjelp til å finne de.
Til forsiden