En som ikke bare skal ha sex. Men som liker hele meg med mine feil og mangler. En som ikke ruser seg, er voldelig eller vil kontrollere meg. En som er snill og grei. Finnes det sånne menn som liker følsomme damer?

singel livet
har sine fordeler
men skjønner deg godt
noen ganger hadde det
vært digg å ikke bare
komme til tom leilighet
å være en del
av et team liksom
oss mot resten
ikke bare alene om alt

Dette var så fine ord. Vet ikke riktig hvordan det skal gå til da. Havner så ofte med gutter som ruser seg og er mer opptatt av og få tømt seg. Ingen som vil være en del av mitt team.

Det er et kjent mønster du beskriver her. Men har du gjort deg noen tanker om hvorfor du havner så ofte med den typen gutter?

Jeg spurte en jeg traff på tinder faktisk som jeg har chatta litt med. Han sa at jeg lokka med musa. Hmm, Gjør kanskje det ubevisst når gutta ikke virker interessert i noe annet. Men det virker litt for enkelt til og være sant også. Han sier at han ikke orker noe press ang forhold og vil bare ta det med ro med alt. Vet ikke riktig hva han mener med det. Kanskje at jeg skal bli glad i eget selskap, elske meg selv før jeg kan elske andre. Er det noen som gjør det i praksis liksom? Dette med menn som ruser seg er vel delvis at noen av dem er jo litt eventyrere. Og jeg blir kanskje forelsket i tankene dems, livet i frihet, musikk, hage og ekstremsport. Men ofte er det mest prat. Og de rusa mennene jeg har vært borti har ofte mye sinne og utagerer mye verbalt. Veldig ubehagelig.

Det med å elske seg selv før man kan elske andre er en god idé. Det er lite tiltrekkende med desperate mennesker.

Nei, det er det jo ikke. Men det og elske seg selv er jo lettere sagt en gjort. Elsker du deg selv da? Og har du noen gang vært desperat etter og bli elsket?

Ja, kanskje litt for mye ifølge noen. Og jeg trodde en gang jeg var "desperat etter å bli elsket", men så viste det seg at det var noe annet jeg søkte, for kjærligheten til meg selv var der egentlig hele tiden, jeg manifesterte den bare på feil måte. Da jeg fikk satt ord på det, og tok det inn over meg, skjønte jeg at jeg måtte forandre noe med min egen adferd for å oppnå det jeg ville.

å elske seg selv er ikke
nødvendigvis enkelt
og det å ville bli elsket
er ikke så unormalt vil jeg tro
og dess mer man hater seg selv
dess mer vil man andre skal elske en
men å tro på såkalte kjærligheten
er vanskelig om selvforakten er stor
for hvorfor skal noen elske
forferdelige meg liksom?

Oi, empati for diagnosen menneske. Den må du forklare litt bedre for meg. Empati for at vi er forskjellig? Hmm, skjønner ikke helt. Jeg føler veldig som Aliengang 72 at jo mer selvforakt, des mer søker jeg kjærlighet. Er en dårlig greie det der. Litt vrien og komme ut av. Jeg øver meg litt da. Tatt noen vanskelige telefoner til håndverker og en bilselger som har lurt meg trill rundt. Så her står jeg med et vrak av en bil og får ikke gjort annet en og betale verkstedet. Og flere jeg har vært på date med, de er usikre, søker bare sex eller bare fader bort. Usikker sa en, men det betyr jo hverfall ikke interessert.

Tenk om noen kunne være her nå da. Når jeg er tom for energi, deppa og lei meg. Alle sender meg lykkelige familie bildet. Folk har det så bra sammen. Jeg har lyst og dra på telt tur med en kjæreste. Vet det ikke er sånn, men nå er jeg bare deppa. Greier ikke noe. Alt er dritt.