Hei, skal prøve å gjøre dette kort.

For snart 2 år siden, ble det slutt mellom meg og barne-mor.
Vi hadde et relativt bra forhold etter bruddet, kommuniserte bra, å godt samarbeid med barnet vårt. (Første halvåret) Dette begynte å dabbe litt av etterhvert, å ble mye misforståelser og litt dårlig kommunikasjon over hele fjøla. Etter ca 3-4 måneder, begunte hun å 'Date' en ny. Da ble forholdet vårt ett hakk dårligere igjen.
Jeg kalte inn til et meklingsmøte med hun, for å prøve å pusse litt opp på vårt samarbeid. Hun skjønte også at det trengtes, men det varte bare et par uker, så ble det dårligere igjen.

NÅ, har hun flytta sammen med 'han nye.
Å vårt foreldresamarbeid er mer eller mindre ikke eksisterende. Barnet blir levert/hentet i barnehagen, å det er ikke så mye prat imellom det. Jeg vet ingenting om hverdsgen til barnet mitt når hun har barnet, å omvendt.
Jeg skal ikke legge alt skylda på hun, det blir litt feil.
Vi ses aldri, vi ringes aldri. Er kun en tekstmelding eller 2 i måneden. Å det blir som regel diskutering inni blant.
Jeg sender så lite melding som.mulig til hun, da hun bruker veldig lang tid på å svare (kan gå 3-24timer mellom hver gang.

Slet nokk med at hun hadde fått seg samboer, men synes det er extra tungt slik ting har blitt nå.
Spørsmålet her er, er det slik ting skal være?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, er ting rett nå?
Jeg sliter litt med å se at det er slikt vårt barn skal vokse opp.
Noen som har erfaring/tips å dele?
Jeg er begynt å slite litt med depresjon som følge av dette, å har veldig lite glede i hverdagen min for tiden.

Håper ting har blitt bedre på de månedene som har gått siden du skrev innlegget.

Opplever mye av det samme i forbindelse med samlivsbrudd. Vi har to barn sammen, hadde i utgangspunktet et godt samarbeid. Men kommunikasjonen blir dårligere og dårligere etterhvert. Synes generelt sett det er vanskelig å oppdra ungene på denne måten.

Vet ikke om jeg har så mange råd. Annet enn at det kan være lurt å alliere deg med noen andre foreldre som har barn i samme alder + gjøre noe positivt sammen med venner når du har barnefri.

Jeg har dessverre ikke klart det, men ser at det kunne gjort hverdagen lysere. Det er viktig å tilbringe tid sammen med andre.

Håper du får til

Klem