jeg har vært gift lenge,men føler forholdet spiser meg opp.Jeg vet jeg er pyse å trenger hjelp,men er også livredd min mann hva han kommer til å gjøre.Nå spøkte han med noe igjen som sårer meg,men han skjønner ikke at jeg tar meg nær av det.Å hadde jeg spøkt tilbake hadde han blitt flyforbanna.Sist jeg gråt trøstet han meg ikke,det forteller mye om han.Vi har lite nærhet.Jeg rett å slett elsker han ikke noe mer.Han vet dette fra før av men bryr seg ikke.Han tenker økonomi og barna.Jeg tenker på det jeg også derfor lurer jeg på hvem skal jeg snakke med om å få vite hva jeg får og ikke har rett på?Jeg har aldri vært i jobb og er uføretrygdet så jeg vet jeg stille sykt dårlig an nå.

Når mine foreldre skiltes tenkte de at "nå blir det endelig fred", men det ble masse bråk etterpå rundt barnefordeling og andre familierelasjoner. Jeg tror parterapi er en bedre løsning enn samlivsbrudd. Ettersom dere har barn med hverandre så har dere elsket hverandre før.