Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Rus for å dempe familiære problemer, følelse av mislykkethet og kjedsomhet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Rus for å dempe familiære problemer, følelse av mislykkethet og kjedsomhet

juli 31 2021 - 11:32
I skrivende stund sitter jeg full foran en pc-skjerm med en tanketom serie jeg har sett en million ganger før.

Jeg dro fra en bursdagsfest som alle bursdagsfester tidligere. For hvert år jeg fyller blir jeg mer og mer grepet av redsel for å gå glipp av noe og overveldende følelse av mislykkethet. I år rømte jeg sammenkomsten. Jeg rømte mammas sjokoladekake for å kunne drikke meg bort på en bar alene. Jeg rømte mammas dømmende blikk og tusen spørsmål, frustrasjon rundt klær, forhold og interiør i min nye leilighet, fordi hun eier alt jeg har og jeg kommer alltid krypende tilbake til henne når jeg avviker fra hennes livsstil.

Dømmende blikk og krangler til tross; jeg vet ikke hvorfor jeg dro denne gangen, men angeren sendte meg til en bar med menn som spanderte taxi for sex eller som kun tok for seg. For ingen voldtekt kan føles verre enn kjedsomheten jeg har opplevd i mitt 25 år lange liv. Ingen blåmerker er vondere enn kontrollen og bedrevitenhet fra familien. Ingen kjedelige tv-serier på repeat kan såre så mye som vissheten om at jeg aldri har sjansen til å leve utenom familien hvis ikke jeg løper vekk.

Jeg kan ikke snakke om følelsene til dem. Jeg kan ikke møte helsepersonell for rehabilitering. Jeg lever med en og flere hemmeligheter, fordi hvis folk visste ville de sendt meg steder uten muligheter. Familiens hus gir meg kontrollen og kjedsomheten jeg prøver å bryte vekk fra, og rehabiliteringssentre fratar meg muligheten til å bearbeide sorgen når den kommer.

Jeg vil ikke leve som dette, men alternativet er verre. Jeg klarer ikke leve som dette, og jeg veksler mellom hvem jeg anser som hindre for et godt liv for en av partene; familien eller meg. Som oftest virker det lettest hvis jeg er den som dør, for smertene kommer fortsatt til å være der og spriten vil fortsatt bli min høyre hånd. Det er også en grunn til at jeg drikker: jeg vil ikke leve, men klarer ikke dø. Så jeg håper at enhver fyllekule vil være mine siste timer på jorden. Men, sjansen for å dø - enten direkte eller indirekte - av alkohol er liten. Døden da er ofte langdrygt og smertefull, og det skaper enda mer stress til et allerede stressende liv.
Avatar

Re: Rus for å dempe familiære problemer, følelse av mislykkethet og kjedsomhet

aug 13 2021 - 12:52
Jeg leser det du skriver mens tårene triller. Det er vondt å lese om hvor vondt du har det. Jeg skulle så gjerne gitt deg råd og hjulpet deg, men jeg sitter dypt i mye av samme problemene selv. Middelaldrende mann (57),... så problemer med mor og far har jeg ikke lenger. Problemer med folk som "kun tar for seg" har jeg heller ikke - sex er noe som foregikk for mange år siden..
Men, jeg skjønner hvordan det er når døden føles som det minst ondet. Jeg kan ikke engang argumentere mot det, for det er sånn jeg føler det selv også, og sånn har det vært i 10-20 år.
Det har ikke vært så veldig mye alkoholbruk med meg, men piller - sovemedisiner o.l. På samme måte som pillene ødelegger kroppen min og hjernen min, ødelegger alkoholen deg. Og, da blir det som du sier, at døden blir langdryg og smertefull. For oss som venter på døden er det kanskje lurt å prøve å unngå at ventetiden blir for smertefull. Det er med meg også, som du sier "jeg vil ikke leve, men klarer ikke dø". Jeg har forhåpentlig ikke mer enn 10-20 år igjen.
Ventetiden for deg blir så alt for lang dersom du ikke får hjelp! Jeg forstår hva du sier om valget mellom hjemme og rehab. Litt som å velge mellom skitt og dritt. Det eneste rådet jeg kan gi deg er: Rehab er midlertidig, og etterpå er du kanskje frisk/sterk nok til å håndtere hjemmet. Jeg tror du vet at fortsetter du som nå blir det bare jævligere og jævligere.
Vi, som føler det som en plikt og en belastning å leve, må prøve å gjøre livene våre mest mulig levbare. Da er en fungerende kropp en nødvendighet.
Jeg vil så gjerne si "Lykke til!", men jeg hater det når folk sier det til meg. La meg si det sånn: Jeg håper du klarer å reise deg og finne en måte å gjøre livet utholdbart. Det er ikke lett - jeg har ikke funnet ut av det enda.
Avatar

Hilsen fra trådstarter

aug 16 2021 - 13:13
Dette er sikkert tjuende gang jeg leser kommentaren din, og hver gang har jeg prøvd å finne noe å skrive tilbake. Kommentaren din var rørende, og jeg hadde ikke mer å komme med enn det. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal skrive, så jeg avslutter med det.
Til forsiden