Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Relasjonsproblem med mamma

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Relasjonsproblem med mamma

aug 3 2019 - 22:59
Hei jeg er ikke helt sikker hvor mange personer som har hatt det slik som meg, siden jeg har ikke hørt så veldig mye om det. Jeg har vært i en psykisk vold forhold med mamma. Jeg har bodd sammen med mamma i 22 år. Jeg har vært i et kontrollerende forhold med henne helt siden jeg har blitt født. Det var ikke før jeg flytta til Trondheim for snart 1 år siden da jeg fant det ut. Men jeg gikk veldig mange runder rundt meg selv. Fordi jeg viste at noe ikke stemte. Jeg er ganske sikker på at jeg har vært utsatt for ekstremt psykisk vold. Jeg hører veldig lite om det tema om psykisk vold. Det er derfor det har gått 23 år før jeg har faktisk turt å snakke om det. Jeg trodde jo dette var normalt. Jeg har alltid vært sjalu på hvorfor andre mødre og datter har hatt et veldig close forhold, men jeg ikke hadde det med min mamma. Det er så mye jeg kunne skrive som kunne hjulpet flere folk som tror det er i samme situasjon. Men det er vanskelig for de som er i situasjonen å innse at noe er galt.
Det er vertfall det jeg har opplevd. At når du er en kontrollerende forhold med en person som er flink med å manipulere og gir det konstant dårlig samvittighet så er det vanskelig å bryte det mønsteret. Og den følelsen at man svikter sin egen mor. Jeg håper jeg får skrevet ned dette og prøve å knuse noen tabuer og kanskje få en respons for de folka som har vært innom det samme. Jeg ønsker alle dere en god / fin kveld / dag videre <3 Ta vare .

xo Jente 23 år Trondheim - Ålesund
Avatar

Godt sagt

aug 3 2019 - 23:14
Hei.

Jeg syns du er veldig klok og reflektert i det du skriver.

Jeg har selv slitt med dårlig samvittighet i forhold til min egen mor i mange år, fordi jeg ikke var glad i henne. Da jeg selv flytta ut, ville jeg lengst mulig unna henne, og ikke ha kontakt med henne.

Det tar tid å innse at man har blitt manipulert, særlig når en har vokst opp med det og ikke vet om noe annet. Det høres da ut som om du ser dette klart og står støtt nå - at du har tatt valg for deg selv som er godt for deg selv.

Lykke til videre!
Avatar

Hjerte

aug 3 2019 - 23:42
Tusen takk <3 Det er så godt å høre det fra andre som også har opplevd det samme , men på samme tid så er det litt vondt å :( <3

Ta vare du å
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

aug 11 2019 - 14:53
Klarer du å si noe om hva slags psykisk vold det var? Eksempler på hva som ble sagt osv?
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 24 2020 - 21:29
Det er nok ikke så lurt å spørre noen om å beskrive den psykiske volden de har opplevd, for hvis de ikke er klar for det, kan det å fortelle om det virka retraumatiserende. Jeg forteller dette fordi jeg sjøl har hatt traumatiske opplevelser med blant annet psykisk vold. Før trodde jeg at det som hjalp når en følte seg dårlig, var å fortelle om det til noen. At man skulle snakke om det. Det gjorde jeg i mange år. Jeg hadde da følt meg dårlig før og, så det at jeg ikke slutta å føle meg dårlig, var på en måte ikke så "rart", sjøl om det gjorde vondt. Etterhvert, da jeg fikk det bedre, merka jeg at jeg hadde det vondt etter å ha fortalt til noen om hvordan jeg hadde hatt, ting som hadde skjedd osv. Det var da først at jeg kom over noen bøker om traumer, at jeg lærte det at det kan være retraumatiserende å snakke om traumatiske opplevelser, slik at en ikke bør gjøre det før en har det bra nok ellers og er sterk nok til å tåle de følelsene som minnene vekker. Jeg har lært nå at traumebehandling, og da etter å ha opplevd psykisk vold fra foreldre, må behandles først gjennom stabilisering, at en fokuserer på å ha det å greie å ha det bra her og nå, med å foreksempel greie å fokusere på gode ting som skjer nå istedenfor det vonde som har vært, og greier å være tilstedet og gjøre ting som er bra for en nå, og som vil fortsette å gi en gode opplevelser. Det har vært utrolig viktig for meg å lære, og jeg var så glad da jeg lærte dette, for da følte jeg at jeg endelig fant løsningen på hva jeg trengte, noe psykologer jeg har gått til tidligere ikke har greid å fortelle meg. Det hadde bare så utrolig mye å si! For før så "mista" jeg på en måte alt det gode som skjedde i livet mitt, fordi jeg stadig ble retraumatisert. Eller fordi jeg ikke skjønte hva jeg trengte eller hvorfor jeg var slik jeg var og reagerte slik jeg gjorde på ting.
Avatar

oh yeah

april 25 2020 - 03:58
min mor gikk bort i 2015
etter å ha hatt demens siste årene
det var alene bare helt jævlig
men hun var også veldig manipulerende
opp gjennom hele min oppvekst
hun var en ekspert i å gi dårlig samvittighet
dette brukte hun for å få ting som hun ville
det var hennes behov som betydde noe
det var hennes ønsker som var fokus
hun ville bli behandlet som en dronning hun
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 25 2020 - 13:11
Jeg syns det er veldig trist med foreldre, og kanskje særlig mødre, som setter seg sjøl først. Det er jo de som egentlig skal elske barna sine mest... For meg har det da hjulpet å tenke at min mor har sine egne problemer som jeg ikke trenger å gjøre til mine problemer, og at ettersom jeg er voksen nå, så er jeg ikke avhengig av foreldrene mine lenger, slik som da jeg var liten, og jeg kan velge mine egne veier, og gjøre det som er godt for meg sjøl. Trond Viggo Torgersen sa det så fint en gang han var på Lørdagsrådet, at barna ikke skylder foreldrene sine noe som helst.
Avatar

Justsmile

april 27 2020 - 23:02
Jeg lurer på hvor voksne og modne kan dere som skriver om mødres svakheter og mangler kan vare?Når vi skal bare se tilbake og «dømme» og dele negative opplevelser ..og glemme de positive tingene og at alle er mennesker på godt og vondt og ingen absolutt ingen er den perfekte foreldrer..I disse tider der alt skal måles vurderes overvurderes ..og alt tolkes psykologisk..Du verden..må man nok sette seg litt ned å reflektere nøktern og bruke hjertet sitt og...For om man skal og vurdere dagens ungdom.og nye generasjoner det er jo og å se det er noe urimelige forventninger noen av dere unger har..på mange plan..og tåler mindre motstand dvs..vi har blitt rikere og mer bortskjemte og kravstore..og det påvirker dere ungdommer og..Det tåles mindre grenser fra de kjedelige foreldrer ibland og det er og mer farer der ute i verden nå...stoff,nett,overgrep ,mobbing,sedelighetssaker..noe som gjør det er ennå vanskeligere å vare foreldrer og perfekte foreldrer vel?Må dere ikke glemme å bruke hjertet og..Ja vel ..man har ingen plikt over foreldrer når man blir voksen..men noe form for tilknyting og kjærlighet har de fleste kunnet utvikle ...i mer eller mindre grad!!!!Husk at deres egne barn lærer fra det de selv ser fra dere nybakte foreldrer...og da blir deres tur en dag å bli overvurdert og bruke ingen plikt stempelet over!!Spørs hva vinner man eller mest taper man av en så bastant ,følelsesløst vurdering....
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 28 2020 - 21:14
Det er nytt for meg at dette er en side hvor det skal være om å gjøre å være moden eller noe annet som liksom skal være "fint". Jeg har heller opplevelsen av at det er en side hvor en kan si ting som en trenger å få sagt, reflektert over, kanskje få kontakt med andre som lignende erfaringer. Da kan en i noen tilfeller få lagt ting bak seg og gå videre i livet, som f eks hvis en er vokst opp med foreldre som hadde et usunt, eller delvis usunt foreldreskap. Ingen er perfekt, men hvis en kan få et bevisst forhold til det som er skjedd galt i ens egen oppvekst så kan en kanskje lettere unngå de samme usunnhetene selv i sitt foreldreskap. Da er å snakke om det som er skjedd en måte å gjøre det på.
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 28 2020 - 22:54
Det er din oppfatning alt skal vare «fint»...Ingenting er statisk ,bare fint eller bare ufint..Men det er ikke bare svart og hvit og alltid det beste løsning å snu ryggen til egne foreldrer ! Det skal mulig gjøres som siste utvei..De fleste gjør så godt de kan men strekker ikke til av forskjellige orsaker.:)
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 29 2020 - 09:03
Vel, justsmile, slike som deg, har gjort det veldig vanskelig for meg. For jeg følte at det var noe galt med meg fordi jeg følte at jeg hadde en vanskelig barndom. Og som om det var noe jeg må skamme meg over. Og at jeg hørte fra slike som deg at jeg måtte gjøre noe for å ordne opp i det. Men det gjorde at jeg bruke 20 år på å skamme meg over meg sjøl og prøve å ikke føle det jeg følte angående foreldrene mine osv., istedenfor å finne ut hva som er bra for meg. Nå har jeg endelig funnet bøker som forteller meg hvorfor ting har vært så vanskelig for meg og hva jeg skal gjøre med det, og man rett og slett kan utvikle kompleks posttraumatisk stresslidelse av å ikke få det man trenger fra foreldrene sine, for eksempel når en stadig opplever å bli avvist hvis en søker trøst eller støtte hos foreldrene sine. Jeg mener absolutt ikke at foreldre må være perfekte eller noe slikt. Men det er ikke alle foreldre som greier å vise at de er glade i barna sine (eller er det...?), eller være der for barna sine. Barn er avhengige av foreldrene sine, og hvis foreldrene ikke er i stand til å gi barna kjærlighet og omsorg eller se dem, så lider de under det. Kanskje du skulle lest deg opp om det, istedenfor å gå utfra det du selv har opplevd og mener? Og det må lov til å si at ting ikke var bra i oppveksten, og hvis foreldrene godtar at man sier det, så trenger man ikke å vende ryggen til dem. Jeg har kontakt fortsatt med foreldrene mine, men jeg sliter veldig med den følelsen både i forhold til dem og andre om at jeg skammer meg over slik jeg føler det angående dem og barndommen min. Og for meg er da nå iallfall, det beste å holde meg mest mulig unna dem, og heller konsentrere meg om livet mitt jeg har her langt unna dem. Det føles da fryktelig vondt hver gang noen som tenker slik som deg, sier at jeg ikke har lov til å føle slik jeg føler.
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 29 2020 - 10:06
Jeg avslutter tråden her....og var lykkelig og gjør det som passer deg ut fra din situasjon..Søk løsninger ikke problemer..mener jeg. Jeg kjenner deg ikke og jeg har uttrykt et annet perspektiv en ditt.... grunnlag og observasjon !Gjør det som er bra for deg og ditt liv....Og lykke til med prosessen....Det er sikkert det vanskeligste ting å gjøre....
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 29 2020 - 17:00
Jeg oppfatter det slik at du, justsmile, ønsker at folk skal være glade og fornøyde med livet de har og har hatt, og det er jo i utgangspunktet fint at du ønsker at folk skal ha det bra. Mange ganger hjelper det med positiv tenkning, og at det hjelper jo mer en greier å nyte de gode tingene en opplever. Men det hjelper ikke å måtte late som om noe som har gjort vondt, ikke var vondt, for det føles ut som en må skjule hvordan man egentlig er, og en kan og føle det som om det er noe galt med en når en føler at noe er vondt, når andre sier til en at en bare må tenke positivt og være glad. Livet er godt og vondt. Og jeg tror at hvis man virkelig ønsker å hjelpe seg selv, og andre folk, så må en innse det, og la en få lov til å kjenne på det. Det som er, er at det er så godt å få trøst av noen andre, selv om det når man er voksen og er viktig å kunne trøste seg selv, slik at det derfor er så viktig å kunne få lov til å dele de vonde erfaringene man og har med seg. Pluss at det man har opplevd og er en del av en selv. Jeg vil ikke at folk skal syns synd på meg. Jeg vil bare få lov til å være den jeg er og fortelle min historie, uten at folk blir helt forskrekka og begynner å styre så fælt, eller har sånn trang til å få det til å være bra. Det føles for meg ut som de ikke ønsker at det skal ha vært noe som har vondt, fordi de ikke orker å tenke over det. Men du må da og vite at folk opplever vonde ting her i livet...? Eller tenker du det bare handler om innstillingen...?
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

april 29 2020 - 17:20
Jeg avslutter tråden!Ønsker deg det beste.:)Ingenting er statisk men dynamisk..retningen velger man selv på alle måter.:):)Gjør ditt beste ....har ikke gått i dine sko!Du er kapteinen av eget livsløp !:)::)❤️
Avatar

Enig med pinkeltje!

juni 24 2020 - 23:32
Jeg er så enig med deg, pinkeltje! Man skal eie sin egen historie og opplevelser. Man skal la det få sin tid til å leges, men ikke pirke borti det konstant. Det hjelper ikke fortrenge og skyve unna de vonde følelsene og opplevelsene. Det vil ta deg igjen til slutt. Men man skal heller ikke dvele og gruble over det hele tiden, noe man kan gjøre mer eller mindre ubevisst hele døgnet. Jeg jobber fremdeles med å finne den balansen. Ikke gruble, men ikke fortrenge. Det tar tid å mestre, og man kan kanskje trenge hjelp av noen som kan det.

Jeg er også enig med justsmile i at det ikke finnes perfekte foreldre, bare en million måter å være gode foreldre på. Alle vil feile litt på noe. Men det går en grense. I mitt tilfelle har jeg aldri hatt et nært forhold til mine foreldre. De var aldri til stedet mentalt, som er så ekstremt viktig for barn. Og de etterlot meg og brødrene mine alene i mange timer hver dag, selv før vi var gamle nok til å begynne i barnehagen. Hadde de beklaget for dette og prøvd å få et bedre forhold i dag ville jeg med glede prøvd på nytt. For jeg VIL ikke gå resten av livet mitt uten foreldre. Men som de har sagt selv, så kommer de ikke til å forandre seg, uansett hvor mange møter vi har med barnevernet og familievernkontoret. Og når de fremdeles bryter meg ned hver gang vi møtes, er det ikke verdt det. Hver gang vi møtes forteller de meg hvor fæl og hvor stor byrde jeg var som liten, og hvor feit og egoistisk og ondskapsfull de mener jeg er nå. Da er det en usunn relasjon. Hadde en venn av meg hvert sånn hadde jeg kuttet ut det vennskapet for lengst. Selv om vi deler blod betyr ikke det at jeg skal la dem fortsette å mobbe meg slik. Da er det bedre å "slå opp" med foreldrene sine til de eventuelt kan bevise at de har bedret seg.
Avatar

Foreldre som ikke greier å være (gode) foreldre

juli 2 2020 - 15:07
Til Pernille97: De foreldrene dine har sviktet deg og søskene dine skikkelig, og det jeg tenker når jeg leser det du skrev om dem, er at du må komme deg så langt som mulig unna dem, for det høres ikke bra ut i det hele tatt. Uansett hvem som sier slikt til en, så er det ikke bra. Og enda verre er det når det er foreldrene dine som selv har valgt å sette deg til verden, og som skulle elske deg og ta vare på deg.

Jeg skjønner da at det er vanskelig, for en vil jo gjerne ha foreldre, og en vil jo gjerne at de skal forandre seg.

Noe av det jeg syns er veldig slitsomt, er at det føles ikke ut som det er lov å si at en har hatt dårlige foreldre. Jeg vet at når jeg forteller om hvordan jeg har hatt det, så er de redde for selv å være dårlige foreldre, og jeg vil ikke at folk skal være redd for det heller, for det hjelper jo ikke om de går rundt og er det. Og det er jo og slik, at hvis man ikke har lært å være gode foreldre fra sine egne foreldre, så er det vanskeligere - for en vet da ikke hvordan en gjør det. Jeg tror da at de allerfleste er gode foreldre, og at de ønsker å være det - og så lenge de elsker barna sine, og viser dem det og ønsker å være der for dem, så er de det. Det er da ikke like lett å vise at man er det, og at foreldre kan ha sine egne problemer, som gjør at de kan slite med å gi barna sine den omsorgen de trenger, og som de egentlig skulle ønske de kunne gi til barna sine. Men så lenge de elsker dem. Og ønsker å gjøre dem godt.

Og så er det de foreldrene som gjør ungene sine vondt.

Og jeg lurer på hvorfor de gjør det. Hvorfor mobber de barna sine?

At de kan ville legge skylden over på barna, føler jeg er lettere å forstå, selv om det ikke gjør det noe bedre - at de kan ville gjøre det for å slippe å ta innover seg hva de selv har gjort. Det er gjerne slik at hvis en har gjort noe galt, eller noe en egentlig vet er galt, så kan en ville legge skylden på andre, for å slippe å føle at en selv har skyld i det.

Når det gjelder relasjonen i mellom barn og voksne, så er det ALLTID den voksne som har ansvaret for relasjonen, noe jeg føler at mange voksne kan glemme. Og kanskje er det er en gammel tankegang som henger igjen, om at det er ungen sin "feil" eller sånt...? Man kan fortsatt høre voksne si at det er et håpløst barn - men et barn er aldri håpløst i utgangspunktet, men om det blir møtt på en feil måte og ikke forstått og ikke føler at det blir elsket og respektert for den en er, så vil det føle seg håpløst, og bli sett på det av andre.

Jeg tenker og at foreldre ofte trenger hjelp og støtte av andre voksne, og det er ikke noe galt i det. Det som er dumt, er når de ikke søker den hjelpen og støtten, eller når folk rundt dem ikke tilbyr dem den. Det er ikke lett å være foreldre. Særlig ikke hvis du har dine egne ting du sliter med, eller selv har hatt en dårlig oppvekst, og hvis du ikke får den hjelpen og støtten du hadde trengt som forelder, så kan ting lett gå i feil retning, og det bare blir verre og verre, slik som med andre ting en sliter med. At det er vanskeligere å løse opp i det jo lengre tid det har gått.

Og jeg tror at det kan være veldig vanskelig å ta det innover seg og innrømme det hvis en har vært en skikkelig dårlig forelder som har gjort ungene sine vondt.

Er det noen som egentlig gjør det? Som har innrømmet det? Jeg er nysgjerrig på å vite det.
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

juli 4 2020 - 23:31
Jeg følte på det på denne måten en stund i tidlig/midten av 20 åra også, men forstår min mor bedre nå, og hun er ikke et dårlig menneske selv om jeg synes hun har hatt altfor mye kontroll over meg og mitt liv. Hun har også vert der for meg når jeg har hatt det vanskelig. Ikke alltid på den måten jeg skulle ønske, men på måten som hun selv kan.

Det er bra å løsrive seg fra foreldre men det er ikke nødvendig å føle forakt for dem for alltid i min mening.
Avatar

Re: Relasjonsproblem med mamma

juli 9 2020 - 18:54
Fint å høre fra deg Stuck001 om din opplevelse:)
Til forsiden