Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Relasjonsavhengig mor

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Relasjonsavhengig mor

mars 14 2021 - 17:13
Jeg er en kvinne i slutten av 20årene med to barn og en samboer.
Jeg har vokst opp med moren min og mine tre søsken uten en farsfigur i bildet.
Jeg har aldri visst av noe annet, så for meg har barndommen min ikke vært noe jeg har dvelt ved tidligere.
Nå som jeg nærmer meg 30 og har blitt mor selv begynner jeg å få flere og flere problemer med relasjonen til min mor.
Det jeg kan begynne med å nevne er at hun gjennom hele min barndom og nå i voksenlivet har vært det jeg vil kalle «relasjonsavhengig». Hun har inngått relasjoner med alt fra gifte eldre menn, til menn halvparten så gammel som henne, til kriminelle, til eksflørter av hennes døtre(!), og generelt hatt en del kortlivede forhold som hun har dratt oss barna inn i.
Hun har alltid vært sånn at hun har satt sine kjærlighetsforhold først, og oss barna på annen plass. Hun kunne dra oss ut av skolen midt i skoleåret til andre siden av landet for å være med en mann, og det har stadig vært flere menn å forholde seg til fra barndom og nå i voksen alder.
Problemet er ikke egentlig alle disse nye og til tider uvanlige forholdene hun går inn i, problemet for meg er at hun blir så oppslukt i relasjonene at hun forkaster alt annet.
Hun prioriterer alltid mannen/mennene først.
Hun nedprioriterer alt fra barn, barnebarn, til regninger og andre ting i livet sitt. Det eneste som står i hodet på henne er å tilpasse seg sin kjærestes behov og da må alt annet vike.
Da min yngste søster enda bodde hjemme i en alder av 14, spurte moren min om søsteren min kunne flytte inn hos en tante da den nye kjæresten til moren min «ikke likte barn». I denne perioden ville hun heller ikke ha besøk av barnebarna for å ikke stresse den nye kjæresten. Han var forøvrig 30 år gammel og sprøytenarkoman, med bostedsadresse hos moren sin.
Når det kommer til julefeiringer og sånt, så vil hun alltid feire med kjæresten sin på hans premisser og med hans familie. Hun prioriterer også å kjøpe julegaver til kjærestens nevøer, nieser og øvrige familie mens hennes egne barnebarn ikke får noe.
Har hun ikke en kjæreste når det nærmer seg jul og påske, så er hun heller ikke interessert i en markering av begivenheten i det hele tatt.
Når hun er singel virker det som hun går inn i en depresjon, før hun blomstrer igjen når hun innleder en relasjon til en ny mann. Da skal hun plutselig til frisør, kjøpe nye klær, legge negler og bruke penger hun ikke har. Hun har store økonomiske problemer som hun til stadighet spør oss barn om hjelp til å håndtere. Hun blir gang på gang kastet ut av leiligheter da hun ikke betaler husleie, og da må vi i familien hjelpe henne å megle med huseier, og finne en ny midlertidig boplass og hente ut tingene hennes før historien gjentar seg.
Dette er kun fordi vi ikke vil se moren vår hjemløs og tingene hennes spredt for alle vinder.
Hun skylder både mormoren min, tanten min og diverse ekskjærester penger men det virker ikke som dette er noe som plager henne nevneverdig. Når det skal sies, har hun fryktelig dårlig råd som følge av kreditortrekk på lønn.
Det er som hun har en bipolar lidelse, men med en mann som trigger de maniske, og senere depressive fasene når han går fra henne.
Og som sagt, hun stiller ikke særlig store krav til hvem denne mannen skal være, så lenge det er en som kan beundre henne og gi henne oppmerksomhet.

Jeg har i alle år prøvd å være forståelsesfull og føyelig for å beholde et godt forhold til min mor, som egentlig den eneste av mine søsken, da de andre har fått nok av henne for lenge siden.
Moren min vokste selv opp med en både relasjons, og alkoholavhengig mor og har aldri kjent sin egen far. Så adferden hennes kan vel til en viss grad forklares på den måten.

Nå merker jeg derimot at kvoten min har blitt brukt opp.
Hun blir ikke bedre, hun blir bare verre.
Og det sårer meg at hun er så lite interessert i å tilbringe tid med både sine egne barn og barnebarn. Det sårer meg også at hun gang på gang krever at vi skal stille opp for å få henne ut av forskjellige rot hun surrer seg inn i ved å ikke betale for seg.

Oppførselen hennes ved å konstant skyve oss barn og nå barnebarn vekk til fordel for en eller annen mann sliter på meg og jeg føler meg både ubetydelig og lite viktig.
Jeg har ingen interesse av å være «uvenn» med min mor eller kutte kontakt, men jeg kjenner at relasjonen jeg har brukt så mye tid og energi på å opprettholde nå går i oppløsning.
Jeg er rett og slett sliten og lei.
For meg virker det som oppmerksomhet og beundring fra menn er det eneste som betyr noe og holder henne oppe i hverdagen.
Jeg har prøvd å snakke med henne, jeg har prøvd å bli sint på henne, og jeg har prøvd å føye meg uten å lage noe styr.
Nå begynner jeg å bli rådvill.

Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? Hvordan kan jeg prøve å forstå henne?

Avatar

Jeg er selv pårørende til en mor med psykiske lidelser

mars 14 2021 - 19:06
Hun har vært innlagt på DPS flere ganger.

Da jeg og søsken ble spurt hvor " strenge" man skal være ( for syke folk er ekstremt ego) så sa dem , man må sette grenser å si nei, men gjør Det på en høflig måte.

Et annet tips er " ta folk som de er" , man må ikke gå å håpe på å lære gamle hunder å gjø" .
Ta pauser og si høflig men bestemt nei når det blir for mye.
Avatar

Re: Relasjonsavhengig mor

mars 14 2021 - 22:14
Det du beskriver er tydelige symptomer av en eller annen personlighets forstyrrelse....som i seg selv gir vansker i nære relasjoner.Kanskje det beste for begge parter ,er at mor søker hjelp og få passende diagnose ,dvs hvis bipolar og ettersom finnes medikamenter og terapi for bedre kontroll på de store svingninger.Du er snill og prøver det du kan, det er ikke lett situasjon.Rogajente har gitt deg gode råd synes jeg.Lykke til.
Til forsiden