Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Psykisk vold. Noen med denne type erfaring?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Psykisk vold. Noen med denne type erfaring?

juni 14 2018 - 14:00
Hei...
Jeg har levd under psykisk vold hele livet så jeg er veldig dårlig til å merke når jeg blir utsatt for det. Jeg har vært sammen med partneren min i flere år nå og jeg innså ikke før i år at jeg lever under psykisk vold.
Jeg har aldri glede mer, jeg har ingen interesser mer, finnes ingen giv, synet mitt har blitt ekstremt dårlig, jeg er fjern, jeg er alltid på vakt når jeg er rundt han. Jeg har blitt så fjern at selv om jeg vet jeg lever under psykisk vold er alt vanskelig. Jeg legger ikke merke til at han gjør det lengre. Ikke før jeg har det kjempe vondt inni meg og ligger å gråter i sengen. Egentlig til vanlig har jeg ikke følelser mer. Jeg blir ikke verken glad, sint, trist, irritert. Om jeg blir noe er det vonde følelser. Jeg klarer ikke å gå ut av huset lengre heller. Jeg ser så dårlig og får så angst. Jeg har egentlig godt syn til vanlig og ingen angst. Altså da vi med en gang ble sammen men det har utviklet seg over tid. Jeg ble til slutt senge liggende. Det var da jeg måtte få øynene opp å virkelig finne årsaken.
Denne situasjonen er kanskje litt annerledes enn andre sin? Derfor jeg lurer på om noen har erfaringer.
For saken er at jeg har prøvd å sakt i fra til han gang på gang på gang.(på ting jeg har merket er dårlig for meg). Men det er som han ikke hører. Han hørte ALDRI for han endret seg aldri.....
Men så en dag våknet han opp fra komaen sin om jeg kan kalle det det... Han innså hva han hadde gjort. Dette er altså bare noen uker siden.
Han lover å endre seg og synes det er helt grusomt å tenke på alt han har gjort mot meg. Men så er det dette med at man alltid bruker tid på å forandre seg. Nesten hver dag gjør han noe som utløser dritten inni meg. At jeg bare får det så dårlig. Nå gråter jeg fordi han gir meg håp om å forandre seg hver eneste dag også skjer det en hendelse og jeg går rett ned i kjelleren igjen. Da ser han feilene sine så tydelig. Jeg går automatisk på overlevelses modus hver eneste dag(det første sekundet jeg åpner øynene om morgenen) og han forstår ikke at jeg bare blir stiv av skrekk enn at jeg faktisk liker/synes det han gjør er greit.
Jeg synes det bare er så uutholdelig at han gjør 2-3 eller flere feil hver dag. Jeg orker ikke å hjelpe han med dette for jeg får helt avsky med å tenke på hvor mye av mitt liv er stjelt.
Jeg elsker han og han elsker meg. Han vil forandre seg og jeg ser hatet i øynene hans når han gjør noe feil. Så han har virkelig gått inn for å forandre seg.
Men om noen har erfaringer. Hvordan kan dette løses ?
Jeg har ikke familie. Å jeg klarer ikke nesten noe annet enn å ligge i sengen for tiden for jeg er så fjern og ser bare kjempe blurry. Så jeg har så lite valg. Hva kan vi gjøre for å legge fortiden bak oss og komme videre? Hvordan kan han forandre seg så fort som mulig? Hva gjorde eventuelt dere?
Jeg er så ødelagt nå og vet ikke hva jeg skal gjøre....
Unnskyld om dette ble veldig rotete skrevet.
Hilsen ung kvinne.
Avatar

Re: Psykisk vold. Noen med denne type erfaring?

juni 14 2018 - 21:16
Dette høres ikke godt ut, og ikke riktig. Du bør snakke med fastlegen din om dette. Og få hjelp. Ikke sats på at din partner skal endre seg. Du må ta vare på deg selv aller først, før eventuelt fokus på forholdet. Deg selv først.
Avatar

C

juni 14 2018 - 22:10
Hva gjør han som gjør at du føler det slik? Hvis du kan komme med eksempler kan jeg kanskje hjelpe deg :)
Avatar

Litt nummen?

juni 23 2018 - 22:50
Første del her høres det ut som du er totalt nummen, som man blir når man slår seg skikkelig, brått og uventet. Psyken er ganske lik fysikken og vis versa.

Det er helt vanlig at sånne typer våkner opp nå og da, det er det som er det tristeste for det skaper håp, og det er lett å tro på det han sier for han tror det han sier er sant også. Selvfølgelig finnes det de som forandres men de aller fleste faller tilbake uten kontinuerlig hjelp.

Tenk på den første setningen. La oss si du har ett fysisk problem som diabetes, det må behandles og vedlikeholdes. Det er ikke noe annerledes med ett sånt problem. Det synes jeg du skal si til han, kan hende det er tøft og vanskelig både for han og deg men han burde få vite at han trenger "Insulin" for tilstanden. Det kan være mange grunner til at han er sånn, det er antagelig ikke hans feil en gang.Det kan være kjemien i hjernen eller traumatiske opplevelser, han er vel neppe ond. Derimot er det hans ansvar å gjøre noe med det. Det er ærlighet og åpenhet i samarbeid med en behandler som er veien.

Å love og å se sine feil er bare første steg. Mange havner i en evig runddans mellom gode og dårlige perioder etter den første innrømmelsen. En traumatisk binding, hvor dere til slutt begge blir avhengige av å ha det sånn. I mer eller mindre grad er det basisen for alle forhold, men forskjellen er jo da denne psykiske volden du føler, istedenfor at typen bare er lat, kjip, utro eller annet.

Det at du ser hatet i øynene hans når han prøver å korrigere sin adferd er for meg ganske bekymringsverdig, hadde han derimot virket sårbar og søkt tilgivelse med øynene hadde jeg vært mer i tro på at det kunne ordnes mellom dere, uten hjelp av andre.

Det er fryktelig vanskelig å gi noe særlig bedre råd enn at du må tenke på deg selv. Mange tror de er avhengige av bindingen mellom seg men det stemmer ikke. Du er like fri som før du møtte han.

Jeg er en mann så jeg er ikke så kjent med tilbudene som finnes for damer i destruktive forhold men jeg veit det finnes mange ulike typer av krisesenter, samtale grupper og andre tilbud.

Det er du som bestemmer ditt liv. Er du ung uten barn, ville jeg rådet deg helt ærlig til å bryte hvis han ikke søker hjelp innen en måned. Og da er jeg jævlig sjenerøs ovenfor han.

Lykke til.
Til forsiden