Jeg inviterte til vors hos meg for et par helger siden. Ene venninnen min bor i en annen by, så hadde ikke sett henne på en stund. Jeg inviterte derfor henne på middag først før de andre kom, siden vi ikke hadde sett hverandre på en stund. Tenkte det var hyggelig å møtes litt aldne først. Det ble en veldig fæl opplevelse for min del. Hun hadde visst vært manisk og innlagt på psykiatrisk. Jeg visste ingenting om at hun slet. Jeg har heller ikke noe imot det så det er sagt, men hun ble helt grusom i oppførselen. Hun bombaderte meg med alt hun hadde vært igjennom, og regelrett kjeftet på meg for ting som ikke har noe med meg å gjøre i det hele tatt. Jeg har selv ptsd etter voldelig oppvelst, og går i traumebehandling for det. Så dette var det siste jeg trengte flere episoder av. Jeg sa fra til henne i ettertid på melding, og hun unnskylde seg. Men det fikk veldig vond konsekvens for min del. Jeg sliter med konstant redsel i kroppen, og jobber med å senke stressnivået i behandling. Jeg ble retraumatisert av oppførselen hennes, og sitter igjen med enda et traume etter dette. Vet ikke om jeg vil se henne igjen nesten. Er så sint i ettertid for at hun hakket løs på meg, også rett før jeg fikk gjester. Jeg ville be henne gå, men jeg turte det ikke. Det var helt total uakseptabel oppførsel. Vet ikke hvordan jeg skal takle det nå i ettertid? Det siste jeg trenger er mer utskjelling. Man kan ikke ta ut sin egen psykisk sykdom på andre på den måten.

Vet hun at du har posttraumatisk stressyndrom? Jeg antar at svaret er ja hvis dere diskuterte hendelsen i etterkant, men hvis ikke hun vet det bør du være ærlig om det. Det kan dog være vanskelig å forstå at andre kan slite når du selv står mitt oppi det; det virker det jo som om du har glemt litt i ditt innlegg også. For det høres ut som det ligger en forstyrrelse eller sykdom hos henne også, men det betyr slettes ikke at du skal godta hva som helst.

Hos sinnsforstyrrede trenger det ikke være en relasjon mellom den som har forårsaket traumene og den personen vedkommende tar ut sinnet på. Det kan ligge noe å murre, en hendelse i forkant, minner eller anger. Det kan hende du har gjort henne noe ubevisst, ikke med vilje, men på grunn av dine egne lidelser. For som nevnt over er det vanskelig å huske på at motparten kan lide. Så hvis dine levekår eller traumer kan ha gitt henne psykiske problemer kan det kanskje ordnes opp i ved ytterligere kommunikasjon. Det som er forblitt usagt bør i så fall ikke sies i stressende situasjoner, som for eksempel på fest hvor det ofte er mye som foregår.

Du nevner noe viktig i innlegget: du skulle ha vors, hun bor et godt stykke unna og har vært innlagt. Kan det være sjalusi inne i bildet, sjalusi for at du ikke har opplevd det samme? Innleggelse kan være svært isolerende, ofte mer enn "outpatient" behandling. Sjalusien kan også forekomme fordi adferden hennes kan gi respons som din, forståelig nok, og det er en kamp både for ikke å være en trussel mot seg selv men også ikke oppleves som skremmende, vemmelig eller farlig av andre.

Det er da ikke grunn til å legge mer ansvar på Rosaburberry enn hun faktisk har. Det som er hennes ansvar er foruten egen oppførsel, å ta vare på seg selv og sette egne grenser. Denne gjesten er ansvarlig for sin egen oppførsel, uansett om hun har en psykisk lidelse. Hvis en har en psykisk lidelse eller annen grunn som gjør at en helt ukontrollert oppfører seg totalt urimelig mot andre så får en ta konsekvensen av det, gjøre noe med det eller la andre slippe ens selskap.

Jeg har også bekjentskaper som holdt på på lignende måte, og det er bare å unngå kontakt som ser ut til å fungere.