Jeg har psykiske problemer, og opplever at det er vanskelig å ha et forhold til kjæreste. Jeg føler at jeg er annenrangs menneske som ikke får kontakt med andre av samme legning. Dette betyr i klartekst at kombinasjonen homofil og psykisk syk blir vanskelig for meg.
Familie og tidligere venner ser jeg ikke noe til, og jeg føler at jeg er stuet vekk i psykiatrien.
Grunnen til at jeg skriver her, er fordi kanskje andre har erfaring med å leve med psykisk lidelse og leve ut kjærlighetslivet. Jeg synes dette er svært vanskelig. Kanskje fordi begge ting er tabubelagt til en viss grad.

Er ikke homofil selv, men kjærlighetslivet har mine livsdrepende sykdom kvelt for meg og det har ikke vært saa artig opp igjennom aarene.Men jeg har vært saa opptatt av aa bli frisk eller en kur paa mine sykdommer saa har ikke plaget saamy som man kunne tro.Jeg skal snart igjennom ett prsojekt som er en slags rehabilitering og haaper det kan hjelpe for noe livet uten aa holde sykdommene noenlunde sjakk blir det ikke tid til.Ja, har ogsaa nevrologisk psykisk sykdom og en tøff fortid bak meg, saa det har endelig vært nok aa komme seg gjennom.Jeg har nok sterkere psyke enn de fleste eller det vil i gjennomsnittet hvertfall tør jeg aa paastaa.Ja, jeg synes det er oog har vært vanskelig aa kombinere sykdom og kjærlighet for dette livet med sykdom har vært altoppslukkende og skambelagt.Psykisk sykdom er nok fremdeles tabu i vaart samfunn dessverre, men det haaper jeg endrer seg til det bedre.

Ta gjerne kontakt med meg og saa kan vi snakke for jeg er fordomsfri for jeg vet hvordan du kan ha det.Er 38 aar gammel blitt, ellers snill og grei.Jeg kan snakke med alle typer mennesker og jeg er til aa stole paa.Lytter gjerne og kan gi raad hvis jeg mener det kan ha en verdi for andre mennesker som sliter eller har hatt det vanskelig.



Ha det bra og lykke til!

Mange takk for tilbakemeldinger. Jeg skjønner at jeg bør være meg sjøl. Jeg tror og at man kommer best i kontakt med folk med å være åpen.
Jeg tror nok at jenter har det lettere fordi de er mer personlige enn gutter. Jeg liker ikke å diskutere psykiske fenomener for jeg har opplevd å blitt psyka ned.
Kjærlighetslivet setter jeg høyt i livet, og har flere gode og dårlige erfaringer. Jeg tror på vennskap og kjærlighet. Nærhet er en god opplevelse.
Det værste jeg har opplevd er intriger. Men jeg håper at vennskap og kjærlighet kan gi grunnlag for et bra forhold.