Eg har store problemer med samboer. Ho er fantastisk på mange måter, men ho har vokst opp med ei alvorlig psykisk sjuk mor og heile livet fått høyre at ho ikkje er bra nok til noko som helst. Dette har resultert i at ho er misunnelig på meg fordi eg har høgare utdanning og ho "berre" er hjelpepleier.
For å gjere ein lang historie kort, så har eg vore under navsystemet sidan oktober pga ein yrkesskade. Eg kan ikkje utøve yrket mitt, og får hjelp via et nav tiltak for å finne ut av kva eg skal gjere. Til og med dette virker kjæresten min misunnelig på. Vi krangler om dette. Eg har hjulpet henne å søke jobber, då ho vegrer seg for å bruke pc. Eg har i det heile tatt hjulpet henne med masse.

Misunnelsen har ført til at eg ikkje tør å fortelle henne om den hjelpa eg får via nav tiltaket fordi ho svarer:" kvifor får du den hjelpa og ikkje eg?" Eg er så drittlei av dette. Ho tar ikkje ansvar for eget liv, men forventer at eg skal hjelpe henne med alt. Ho seier at ho setter stor pris på det, men først ETTER at eg har påpeikt det. Aldri av seg sjølv. Eg føler meg ekstremt tatt for gitt. Det virker som om ho har store problem med å takle at eg har bedre kunnskap enn henne på ein del ting.

Dette blei litt rotete, men i bunn og grunn handler det om ein samboer som er lite sjølvstendig og som er misunnelig på meg.