Hei!
Er en polyamorøs og bifil kvinne, i et monogamt og hetrofilt forhold. Jeg elsker kjæresten min over alt på jord, men kjenner meg litt fanget i forholdet om det gir mening. Han er klar over min sexuelle legning og alt det der, og vi har snakket en del om dette, så det er ikke det det står på, men vi sliter en del med å finne en god måte å løse disse utfordringene sammen.
Jeg er redd for å dytte han bort med mitt behov for relasjoner som involverer flere enn bare oss to og relasjoner med andre ved siden av oss, og han er redd for å dytte meg bort ved å hindre meg i å ha disse relasjonene. Jeg snakker ikke om bare relasjoner med andre uten ham. Jeg trenger også at han er en del av det, på en eller annen måte, men vi sliter en del med å finne ut hvordan vi skal løse dette siden han er monogam. Jeg ønsker ikke å bryte hans grenser, og han ønsker ikke å begrense meg, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å være helt meg selv i dette forholdet slik det er nå.

For å komplisere saken litt mer, så har vi altså også snakket om det å gifte oss, noe vi begge har veldig lyst til, så vi er da altså også forlovet, men vi ønsker å se på og prøve å løse de utfordringene vi har nå før vi faktisk gifter oss, slik at vi ikke binder oss i et usunt ubalansert forhold hvor vi begge føler at vi sårer hverandre med våre behov, og hvor ingen av oss helt for det vi trenger eller føler oss trygg på den andre. Vi ønsker virkelig at dette skal fungere, vi bare trenger litt hjelp. Så alle råd og evt. Egne erfaringer fra liknende situasjoner tas i mot med takk.

Vet at ekteskap og poly ikke akkurat er kjent for å gå overens, men håper på noen tips det ute som kan hjelpe å få det til å fungere. Tusen Takk

det virker
som om dere
har en god kommunikasjon
og det er alt
med god kommunikasjon
kan man løse det meste
så fortsett
å snakke sammen
så er jeg optimistisk
for fremtiden deres ;)

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg er bifil mann og sliter egentlig med akkurat det samme, så det var litt befriende å lese at noen andre står i tilsvarende situasjon. Jeg er og har alltid vært en fysisk/seksuelt orientert person. For min del er det helt uaktuelt for kjæresten min med noen form for polygami. Jeg har vært utro med menn noen ganger og det ble til slutt oppdaget, men vi valgte å satse videre fordi vi elsker hverandre svært høyt. Forholdet er egentlig bra, vi kommuniserer godt om det meste, sexen er også bra, selv om det har blitt mindre av det og det er mer komplisert for henne nå enn hva det var før.

Problemet for min del er at jeg ikke får levd ut hele bredden av min egen seksualitet. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, for det føles jo veldig egoistisk å sette mine egne seksuelle behov foran alt annet når forholdet egentlig fungerer veldig bra på alle andre fronter.