Har noen gode erfaringer med det? At man kan bli enige om å fortsette å leve sammen og samarbeide om alt som har med hus, hjem og barn å gjøre, mens man på privaten har stort sett egne aktiviteter, egne venner, egne elskere?

Ikke at jeg er den som har mest peiling , men det kan nok delvis funke...- i starten..Men- det er alltid "noe som mangler" , og stemningen blir jo ikke den beste... Derfor er det vel ikke særlig bra i lengden.
Det å ha egne interesser og egne venner er vel ganske vanlig selv i ett forhold som funker..- både ha litt til felles som man kan pleie, og litt hver for seg.
Derimot hver sine elskere... Tror neppe det er så lurt bo under samme tak da! Det blir bare "rart", - også for barna... De skjønner nok også ofte mer enn nan vil de skal skjønne...:/

Hva som er "rart" med å ha hver sine elskere (så lenge det foregår i ordnede former)? Det finnes da mange mennesker som lever på den måten, uten at det er et problem for verken voksne eller barn.