Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Oppgitt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Oppgitt

des 20 2020 - 23:20
Vet ikke helt om dette passer inn men gjør et forsøk allikevel.
Er i et forhold og ja jeg er veldig glad i han.
Det er jeg som sliter veldig veldig mye med en del ting som kan gjøre ting utrolig vanskelig får han og meg.
Jeg vet hva som er triggern får meg. Etter massivt overgrep i 2 10 år er det ikke lett for en å dele sitt liv med meg. Lettere sagt jeg vet at det er veldig vanskelig å være glad i meg over en periode, er så smertelig klar over det.
Jeg reagerer med sinne og er veldig mistroisk om det meste, det er nok ikke lett å skjønne eller forstå.
Føler vel egentlig at jeg ikke er verdt noe som helst, må konkurrere med alt og alle hele tiden, tar aldri ned garden og hviler.
Er konstant på vakt, ser meg alltid over skulderen for å ha kontroll og det spiller ingen rolle hvor jeg er. Mistroisk til folk generelt, stoler ikke på noen selv ikke de aller nærmeste. Tenker som så at hvis jeg skulle senke garden litt vil jeg angre på det sterkeste, det vil før eller siden bli brukt mot meg.
En av tingene jeg sliter helt sykt mye med er sjalusi, det er veldig vondt for jeg ønsker det overhodet ikke. Ønsker ikke å være slik jeg er, ønsker å kunne få hvile litt og ikke føle på det hele tiden, selv i mine drømmer er jeg sjalu og på vakt, ikke et sekund uten å være på hugget.
Vi kan sitte å se på en film feks, og som i så å si alle filmer er det så klart enten romper, pupper og lår det takler jeg IKKE. Blir sint og lei meg på en gang, samtidig som jeg får dårlig samvittighet for at jeg reagerer slik jeg gjør.
Hvorfor det er slik tror jeg er pga alle de overgrepene som har vært, vet ikke men tror det.
Jeg konkurrerer med de som er så perfekte, jeg kan aldri komme på demes nivå. Jeg er ikke kraftig eller får tynn tror jeg. Tyngdekraften har også gjort sitt inntog dessverre. Er også veldig skamfull over egen kropp, har aldri vært glad i den kroppen jeg har. Har prøvd å tenke at en er som en er og får ikke gjort så mye med det.
Er bare så sykt sliten av alt, det er et sykt press der ute om hvordan en skal se ut og være. Jeg passer rett og slett ikke inn noen steder, vil helst være usynlig. Misliker oppmerksomhet spes ute blant folk, søker alltid etter en utgang slik at jeg bare kan bli borte uten at noen skal merke det.
Det er en daglig kamp dette og jeg vet ikke hvordan en kan gjøre ting får å lette på trykket slik at han jeg er sammen med skal få det bedre, har overhodet ikke en minste anelse dessverre.
Avatar

hei hei

feb 23 2021 - 03:40
asså
du viser
stor selvinnsikt
og det
er alfa omega
det er første skritt
i enhver forandring
vis feks innlegget
til dine nære
jeg klapper for deg
Til forsiden