Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Omsorgsvikt og nekte for at det har skjedd

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Omsorgsvikt og nekte for at det har skjedd

jan 21 2019 - 11:04
jeg og min mor vi har hatt et anstrengt forhold nesten hele livet mitt da hun alltid har snakket nedsettende til meg og generelt behandlet meg dårlig. jeg kunne aldri gjøre noe riktig uansett hvor hardt jeg prøvde,

Nå har jeg gått lenge til psykolog og vært på diverse kurs hvor jeg har lært hvorfor jeg har vært som jeg var i barndommen og frem til nå. Og mye av grunnen til det er pga omsorgssvikt fra mor og far.

Jeg prøver å tenke fremover og la det ligge at foreldrene mine er mye av grunnen til at jeg har så mye problemer som jeg har, men å høre på mamma snakke så nedsettende om meg og hvor slitsom jeg var når jeg var barn. og fullstending blånekte for at hun noen gang har gjort noe galt i forhold til meg og at hun ihvertfall ikke er no grunn til at jeg sliter i voksen alder, gjør meg så sykt såra å lei meg, sinnet mitt bare koker.

Jeg har prøvd og forklare henne hva jeg har lært men det er helt umulig å få henne til å skjønne at hun har gjort noe galt. hun har til og med vært med på psykolog time hvor psykologen har forklart hvorfor og nektet plent der også.

Jeg prøver å være grei å ha et forhold til henne, da hun har blitt bedre i måten hun snakker om meg og behandler meg på, men fortsatt så klarer hun ikke å påta seg noe ansvar.

Så når hun fortsetter å si jeg skjønner ikke hvorfor du har hatt det så vanskelig , det var jo aldri noe problemer i oppveksten din. så vet jeg ikke hva jeg skal si lenger, jeg har bare begynt og jatte med, ja, mhm, ja si det du.

Hvordan skal jeg klare å ha et normalt forhold med hu ? Hvorfor vil hun ikke påta seg noe ansvar ?
Avatar

Heisann

jan 23 2019 - 23:23
Nå skal ikke jeg uttale meg om hva du bør gjøre, men jeg ville i hvertfall satt en strek til slutt og snudd ryggen til hvis jeg hadde opplevd slik oppførsel fra noen som sto meg nær, uavhengig om det er familie eller ikke. Ja, det er tøft, men man spørre seg selv om det er verdt å bli "dratt" ned på den måten du forklarer om her. Å jatte med vil bare gnage deg mer i ettertid av samtalene og skape enda mer sinne over tid, når du innerst inne er totalt uenig i det som blir sagt.

Ettersom hun tilsynelatende fortsetter å nekte får omsorgsvikt, selv ovenfor fagpersonell sammen med deg, så har jeg vanskelig får å tro at hun snur på flisa med det første og kommer til å påta seg noe ansvar. Og da må du nesten spørre deg selv, om du skal fortsette å jatte med og akseptere ansvarsfraskrivelsen eller snu ryggen til og ta et oppgjør med å si at nok er nok.
Avatar

Re: Omsorgsvikt og nekte for at det har skjedd

jan 23 2019 - 23:45
For noen mennesker er det mer komfortabelt å leve i fornektelse enn å sette egoet sitt til side og ta innover seg realiteten, dessverre, så du må nesten bare velge selv om du syns det er verdt å holde ut den type relasjon som åpenbart ikke vil endre seg med det første, som personen over her sier. For meg høres det uansett ut som om du kan få det bedre uten en sånn person i livet ditt. Vi trenger folk rundt oss som bygger oss opp, ikke river oss ned.
Avatar

Takk for svar !

jan 24 2019 - 11:44
Ja skjønner hva dere mener. fortsatt et vanskelig valg syns jeg :/

Hu har jo blitt mye bedre på mange måter, hu er veldig støttende til hjelpen jeg får og spør jeg så hjelper hun hvis hun kan.
Snakket med psykologen igjen i går og hele den timen ble om henne og vet at jeg har mye issues pga henne,

Men hun er jo moren min også, jeg har jo ikke så mange. min far er syk selv og ser han bare innimellom og snakker veldig lite sammen. så hun er liksom den nærmeste jeg har.

syns bare det er synd at hun lever i sin lille boble hvor hun er perfekt.

Men heldigvis har jeg andre nå som jeg kan snakke med om hvordan hun har vært og er innimellom, Så er ihvertfall ikke helt alene med alle tankene og følelsene lenger.

Men takk for svar til dere begge :)
Avatar

Re: Omsorgsvikt og nekte for at det har skjedd

jan 30 2019 - 18:41
Hei! Så modig av deg å ta tak i utfordringene dine og tørre å involvere moren din. Jeg fikk noen tanker om at det ikke bare er å velge enten eller. Og det er ganske drastisk. Det er vanskelig å komme unna at familie er familie. Kan hende at du klarer å være deg i møte med mor når du har fått større forståelse av hvorfor du sliter. Kan psykologen din hjelpe deg til å forstå hvorfor moren din gjør det hun gjør og sier det hun sier? En forståelse basert tilnærming vil kunne være en vei for å klare å leve med utfordringene. Da kan du være den som er sterkere, modigere og rausere. "Jeg hører hva du sier, men jeg er god nok". Jeg er selv blitt glad i begrepet - verdighet. Å bevare egen verdighet og ta vare på andre i lys av verdighet. Lykke til!
Avatar

Du må lære å like deg selv,og deretter bestemme

jan 30 2019 - 23:14
..om du gidder å ha nær realsjon til familien din eller ei.
Kjenner mange som har kuttet ut mor eller far fordi de stjeler så mye energi og er utmattende .
Altså de er høflige når de møtes men thats it.

Av og til hvis din egen livskvalitet skal bli bedre så må man sette strek over fortiden og love on.
Til forsiden