Dette blir muligens ett nokså langt innlegg så beklager på forhånd, men jeg trenger bare en plass og lufte litt tanker samt få noen innspill på min temmelig uvanlige og mest sannsynlig skadelige livssituasjon. Aner ikke hvordan folk vil reagere på følgende eller hva man kan si i respons, men jeg kan i alle fall forsikre alle og enhver om at ikke ett ord av følgende er løgn.

Først og fremst bør jeg kanskje si at jeg faktisk er en 35 år gammel mann selv om man kanskje kan virke/oppføre seg/leve mer som enn 15-åring til tider. Saken er nemlig den at jeg fortsatt bor med mine foreldre, noe jeg er fullstendig klar over at i seg selv er noe unormalt for å si det mildt. Nå er det ikke slik at man ikke håndterer de fleste oppgaver/ansvar på egenhånd, men man betaler ikke leie og får en god del hjelp til både mat og andre utgifter. Med andre ord så lever man ikke akkurat som de fleste andre menn på min alder.

Nå skal det sies at dette ikke er noe man gjør fordi det er ekstremt ønskelig, men fordi man rett og slett har svært få andre muligheter. Jeg har nemlig bare en meget liten deltidsstilling for tiden og selv om man til tider får en del ekstra vakter, tjener man rett og slett ikke nok på en jevnlig basis til å kunne flytte for seg selv. Riktignok kan jeg ikke påstå at man har gjort alt man kan for å forandre denne situasjonen ettersom man nå har levd slik i ALT for mange år og man har ikke akkurat slitt seg ut når det gjelder jobbsøking. Joda, man titter og søker litt til tider, men er vel heller litt på den sjeldne siden.

Så hvorfor er man ikke mer på utkikk etter mer/bedre jobb? Det vet jeg ærlig talt ikke om jeg kan svare helt på. Noe av grunnen er nok mangel på selvtillit og følelsen av at man ikke akkurat er overkvalifisert til det meste, men ettersom man ofte ikke engang klarer å tenke på å begynne å titte på Finn eller lignende, kan man nok ikke hevde at det er hele grunnen heller. Har riktignok aldri vært særlig glad i en eneste del av den "normale" jobbsøknadsprosessen, inkludert bare det å titte på annonser, men man burde kunne klart litt mer litt oftere.

Uansett hva som ligger bak, så gjør man i alle fall ikke mye for å forbedre inntektssituasjonen, i alle fall ikke slik man burde/folk flest ville gjort. Jeg forsøker meg riktignok pittelitt på litt "YouTubing" til tider, men man bruker nok alt for lang tid pr. video og det er vanskelig nok å få noe veldig inntekt fra den kilden for selv de beste. Med andre ord så er det ikke akkurat en veldig sannsynlig løsning.

Likevel føler jeg at noe ala YouTube eller i det minste noe jeg kunne gjort hjemmefra hadde vært den mest passende type arbeid for meg. Jeg er nemlig nokså introvert og sjenert og føler ikke at man takler en "normal" arbeidshverdag like greit som alle andre. Nei, det er ikke det at man akkurat kollapser med det første og jeg jobber heldigvis med meget hyggelige personer, men etter lange dager/uker føler man seg absolutt mer "tappet" enn jeg tror mange andre gjør, i alle fall tilsynelatende. For å si det på en enkel måte så trenger jeg destod mer "meg-tid" jo mer jeg må jobbe eller være rundt folk generelt.

Når alt dette er sagt så må nok likevel det faktum at jeg mer eller mindre velger å bo som jeg gjør være det største/beste tegnet på at noe er fullstendig galt med meg. Joda, rart nok i seg selv å være godt voksen og fortsatt bo hjemme, men med mine foreldre er det direkte galskap! Ingen ved sine fulle fem ville akseptert halvparten av de tåpelighetene mine foreldre finner på, men her sitter jeg og bare lar dem herse!

Greit nok, det bør poengteres at foreldrene mine tross alt lar meg bo gratis og hjelper med en god del utgifter så man har kanskje ikke så veldig rett til å klage, men det får da være grenser! Som nevnt i starten sverger jeg på at man ikke lyver med følgende, men jeg klander ingen om de har vansker med å tro meg eller forstå hvordan man kan leve slik.

Det vil dessverre ta ALT for lang tid om man skulle ramset opp all galskapen i dette huset, men la oss ta noen av de værste eksemplene. For eksempel er det splitter pine umulig å ha en eneste diskusjon om noe som helst i dette huset. Hver gang man prøver ender det med MEGET høylytt krangling og drittslenging av værste slag og ofte kan det hele ha startet med noe helt usannsynlig banalt! Det kan helt ærlig være noe så dumt som følgende:

"Hva het han vi møtte den gangen på den turen?"
"Pål?"
"Nei, er du helt idiot eller? Han het noe sånt som Nils!"
"Nei, nå må du faen meg gi deg kjerring, han het da vitterlig Pål!"
"Har du blitt helt tullete eller? Vi har da aldri møtt noen Pål noen gang, han het Nils!"
"SLUTT Å SKRIK DIN TOSK! HAN HET PÅL, DET MÅ DU DA HUSKE!?"

Osv, osv. Jeg kan love dere at dette ikke er mye til overdrivelse heller og det værste er at slike "diskusjoner" skjer nærmest daglig, det er helt latterlig! Som om ikke det er ille nok, er det også en god del temaer som er helt tabu selv om man ser bort ifra kranglingen. Man kan blant annet ikke nevne politikk eller se en reportasje som involverer noen med utenlandsk opprinnelse uten at en viss person helt uanmeldt hisser seg opp unødvendig mye og begynner å ramse av seg de mest krenkende, respektløse og direkte rasistiske kommentarer. Jeg kan ikke repetere en brøkdel av tåpelighetene som blir ytret for det er rett og slett for skjemmende og kvalmt!

Dette kan dog fortsatt virke nokså mildt for noen, men hva om du plutselig ikke fikk lov til å lage egen mat? Hva om du nesten ikke fikk lov til å oppholde deg på kjøkkenet i det hele tatt og du ble uglesett hver gang du så mye som tok deg en kaffekopp? Vel, slik er realiteten her i huset, her skal man bare akseptere at det kun er én person som får lov til å lage hovedmåltidene utenom noen ytterst få, spesielle anledninger. Du kan strengt tatt lage egen frokost, kvelds eller lignende, men til og med da må man regne med å bli overvåket i tilfelle du skulle være så dum å bruke "feil" kniv eller etterlate deg en liten brødsmule. Jeg tuller ikke, jeg får nærmest angst hver gang jeg entrer kjøkkenet, det er helt bananas!

Greit nok, en gang i blant har man klart å få tillatelse til å lage en eller annen middagsrett, men det betyr selvfølgelig at man må ha noen mer eller mindre bokstavelig talt over skulderen under hele prosessen og at man må bli snakket til som om man var tre år og aldri hadde hørt om en eneste råvare eller vet hva et målebeger er! Jeg har ved flere anledninger fått kniver og lignende revet ut av hendene og blitt tilsidesatt fordi man jobbet for tregt, kuttet "feil" eller hva enn ellers, man får bare ikke lov til å jobbe med maten på egenhånd.

Så har man dette med søppel. Skulle kanskje ikke tro at søppel kunne skape så mye trøbbel, men her i huset er det ett stort, STORT problem. Her skal man nemlig ikke bruke søppeldunkene, i alle fall ikke til å få hentet søppelet. Neida, her skal man spare på søppelet, ALT søppelet slik at man enten kan dumpe det på søppelplassen selv eller brenne det i ovnen i løpet av vinteren. Drar jo tross alt til søppelplassen ca. en gang hver tredje måned eller sjeldnere og er jo helt lovlig å brenne hva som helst i egen ovn, er ingenting galt med det i det hele tatt! Kan i alle fall ikke betale de gebyrene for å få hentet søppelet, det er jo ALT for dyrt!

Det er også er nokså stort problem; Alt er så altfor, altfor dyrt. Det er kun det aller, aller billigste skvipet det er mulig å få tak i man noensinne skal i det hele tatt vurdere å kjøpe og hvis man noensinne bruker sine egne penger på noe bittelitt dyrere, men MYE bedre, da er man en fullstendig idiot som kaster bort alle pengene sine! Jeg har seriøst havnet i krangel for å ha kjøpt skivet ost, stabbur makrell og majones, selv om det var med mine egne penger! Det er nesten til å grine av!

I tillegg til alt dette er det en ting til som er noe problematisk her i huset; Alkohol. Misforstå meg rett, jeg har ingenting i mot litt sterkere drikke i ny og ne, men jeg klarer som oftest å beherske meg, noe som visstnok er litt vanskeligere for andre i huset. Det går ikke en eneste uke og nesten ikke en eneste kveld uten at i alle fall en om ikke begge foreldrene mine er drita full i stol eller sofa. Det drikkes seriøst minimum en kartong vin pr. kveld, ofte en del mer. Igjen, ingenting imot litt ekstra kos av og til og om det bare hadde betydd snorking i stuen hadde det vært en litt annen sak, men dette forårsaker en god del andre problemer.

For det første skal man jo selvfølgelig fortsatt lage mat selv om man nesten ikke kan stå, det er jo ikke noe problem. Greit nok, man glemmer kanskje halvparten av ingrediensene, steker ting litt for lenge eller ikke i nærheten av lenge nok eller kanskje man til og med setter fyr på kjøkken eller stue, men det er jo ikke så farlig, vel? Og etterpå kan vi vel gå ut til naboen og skjelle dem ut for ett eller annet de sikkert ikke har gjort en gang eller falle rundt i nabolaget i forsøk på å finne inngangsdøren for hvem setter vel ikke pris på slikt? Ja, alt det har faktisk skjedd...

Jeg kunne sikkert fortsatt og skrive lignende historier i evig tid, men man har nok holdt på mer enn lenge nok allerede og jeg tror man har illustrert problemene. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil oppnå med dette innlegget, men om ikke annet vil nok bare det å få lettet på trykket kanskje hjelpe litt. Jeg vet bare ikke hva man skal gjøre lenger ettersom det virker forgjeves å i det hele tatt prøve å forbedre situasjonen. Man burde åpenbart prøve litt hardere/bedre på å få seg litt mer jobb/inntekt slik at man kan komme seg ut av dette galehuset, men ettersom man ikke har gjort så mye med det i løpet av alle disse årene, er man kanskje den galeste i dette huset selv.

Alle kommentarer/innspill/lignende erfaringer etc. tas imot med glede og takk for oppmerksomheten.

"men ettersom man ikke har gjort så mye med det i løpet av alle disse årene, er man kanskje den galeste i dette huset selv."

Det er ihvertfall ingenting i veien med selvinnsikten din!

Kan bare anbefale deg å benytte deg av rettighetene du har i det offentlige. NAV er pliktig til å finne en jobb som passer deg, ikke omvendt. Så god som du er til å skrive, og med det du er vant til å håndtere daglig, er det neppe noe problem for deg å nå frem i NAV.

Lykke til!

Jeg får lyst til å si "kjære deg", selv om jeg ikke kjenner deg. Huff, dette må være vanskelig, jeg tenker at du så fort som mulig bør komme deg vekk fra dette, ikke kast vekk mer av livet ditt på dette!

Du skriver reflektert, du jobber deltid med mennesker og liker kollegaene dine- noe som sannsynligvis betyr at du selv er en likandes person. Det må være noe arbeid til deg selv om du trenger mer hvile etterpå enn de fleste, det gjelder vel for mange av oss som er inne på denne siden, men det betyr jo ikke at man ikke kan ha en jobb for det.

På den ene siden så er du voksen og foreldrene dine har på den måten ikke lenger noe ansvar for deg, så de forsøker nok så godt de kan å hjelpe deg på sin måte. De evner ikke å gjøre dette noe bedre dessverre, dette er slik de er og vil forbli. De kan også leve som de vil siden det er deres hus, strengt talt.

På den annen side tenker jeg at det må ha vært vanskelig å vokse opp med disse foreldrene og jeg kan forstå at det nok er endel av forklaringen på at du er umotivert og har dårlig selvtillit. Jeg kunne ha nevnt flere ting ut fra det du skriver som ikke er bra. Vet ikke om de var like alkoholiserte og dysfunksjonelle når du var liten, isåfall har du hatt det vanskelig. Den gode nyheten er at nå er du voksen. Nå kan du ta ansvar selv, nå er det bare deg som kan gjøre endringer og bestemme videre løp. Ikke velg å være et "offer". Du bestemmer nå. Det er krevende i arbeidslivet og valgmulighetene er færre når man har dårlig selvtillit og eventuelt hvis du ikke har noen utdannelse eller en lite anvendelig utdannelse. Det med youtube er noe som jeg tenker du bare burde gjøre ved siden av, for du vet ikke om dette er noe du kan leve av og det kan ta lang tid å finne ut. Kontakt NAV, de vet hvilke rettigheter du har. Kanskje de kan hjelpe deg med støtte til utdannelse? Vet ikke om det gjelder bare hvis man har hatt en fulltidsjobb og er på attføring? Ellers så er det jo også deltidstudier og studielån. Hvis du får deg en utdannelse så kan du sikkert få deg den stillingsprosenten du ønsker innen det yrket du nå jobber i?

Bare mine tanker som kommer med en gang jeg leser innlegget ditt.

Ønsker deg masse lykke til!:)

Her var det mange unnskyldninger på hvorfor en voksen mann fremdeles bor hos mor og far. Dine foreldre høres ganske like ut som mine foreldre. Jeg ser de kanskje 2 ganger om året hvis jeg gidder. Du skriver mye om hva slags galskap du er omringet av, men sannheten er jo at du har valgt å plassere deg hos dine foreldre og nå klager du på at det livet dem lever ikke passer deg. Det er ikke ditt hus, det er deres. Det er mange i nøyaktig samme situasjon som deg og samme inntektsgrunnlag som deg, som helt fint klarer å bo for seg selv. Får inntrykk av at du er mest opptatt av å finne en løsning på hvordan få foreldrene dine kan skjerpe seg sånn at gullgutten deres kan fortsette å bo hos de i ro og mak uten konflikter.

Jeg vet ikke om du har hatt det slik hele livet fra du var barn.i så fall er det veldig trist hvis foreldrene dine var slik mot deg som barn.Dine foreldre kommer ikke til å forandre seg og det eneste du kan gjøre er å flytte men her kommer noe.De lar deg bo hjemme og du er 35 år.Mange blir kastet ut når de er 18 år mens du bor fortsatt hjemme selv om måten du beskriver foreldrene dine er forferdelig.Jeg vet ikke om dine foreldre var dårlige mot deg som barn men dine foreldre er slik de er og de endrer seg mest sansynlig ikke.Det eneste du kan gjøre er å flytte ut og skaffe deg for eks liten leilighet for du er 35 år.