Jeg er en mann på 35 som over alt ønsker meg et stabilt forhold hvor barn er i fremtidsplanene. Ser ikke for meg et liv uten, og det begynner å bli utfordrende å akseptere livssituasjonen min pga alder. De fleste på min alder har jo dette på stell.

Selv om jeg ikke sliter tungt, så har jeg gjort mange feil valg som har ført til at jeg har et lite nettverk. Jeg møter sjelden nye mennesker.

Jeg har heller ikke fast jobb, og jobber på "løse kvister" i kommunen.

Det er ekstremt vanskelig å ha selvtilliten og selvfølelsen i orden når man ligger etter i livet. Hvordan skal jeg ha troen på at en dame kan like meg?

Er det egentlig noe håp?

Hei Kjenne meg igjen i teksten din. Det er en ond sirkel , og litt sånn alt eller ingenting

Er mange som har begge tingene på stell og hvis du ikke har noe av de ennå så er det kanskje noe man grubler over når man prøver å få dame og jobb

Mange som har dette på stell , og jeg er 30’årene selv. Mange som har fått seg dame og bruker tiden sin kun på dette.

Da gjør oss single ennå mer ensom. Folk som kun klarer å være med damen og dermed bruker de som et frikort for å unngå all sosial kontakt med venner.

Man lurer jo på om hvor lenge man skal holde ut. Er kjedelig å være singel i lengden. Jeg vil jo finne en dame men ikke hvem som helst. Det får være grenser

Jeg har ikke lyst på barn eller være bonus far til noen barn som ikke er mine. Er mange damer i våres alder som har den bagasjen eller er veldig seriøst om å kunne date folk som vil ha barn

Jeg tenker litt på det samme , har kommet i en ond sirkel , har en del strø jobber er altfor sliten etter jobb til å finne noe seriøst bekjentskap som leder til forhold….når jeg først har fri og skal slappe av

til dere begge
mist ikke troen
det er aldri
nødvendigvis
for sent
verden er full
av muligheter
også for dere
jeg tror på skjebne
jeg personlig da
uansett: jeg heier på dere!

Men dere i 30 årene. Det er ikke for seint for dere.
Jeg er 25 år eldre enn dere. Og da er jeg nærmest utelukket som en som stifter egen familie.
Om jeg så skulle gjøre, få unger med ei som er 10-15 år ygre. Er det rettferdig mot et barn?
Ha en eldgammel far? Er det rettferdig mot partner?
Men seriøst gutter, 30 år? Da har dere mange gode år dere både kan bli far i en familie.
Og starte en famile uten egne barn. Det å være stefar. Stebestefar er da virkelig ikke noe kimse av?
Man får se en unge vokse til. Nei, tenk positivt.
Jeg hadde en drøm om få starte famile. Treffe en dame som ville bosette seg på landet. Et trygt og godt område for barn. Få være «noe» for både mor og barn. Det må da være ei der ute som har brukt for meg. Ønsker bygge opp noe som er vårt. Og jeg så plutselig en venn som er 10 år yngre enn meg, altså mellom meg og dere. Traff en yngre jente. Forelskelse ved første blikk. Og nå er familien på 2 blitt til 4. Så nydelig se på. Lykke til dere ungdommer:)