Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ønsker råd

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ønsker råd

okt 1 2018 - 17:43
Hei.
Jeg er en jente på snart 27 år, som sliter veldig med lillesøsteren min på 24.
Hun har alltid behandlet meg som om at jeg var dårligere enn henne, nå føler jeg at hun gjør det samme med vår lillebror og våre foreldre. Hun er liksom prinsesse i sitt egent univers, og om noen stiller spørsmålstegn ved hva hun gjør/liker, så kan du ta deg faen på at det eksploderer.
Men hun har all rett til å latterliggjøre meg og lillebror uten konsekvens, for om vi blir sinte for det, så sier hun at hun må få lov til å mene slikt (om feks gaming, eller at vi har andre interesser hun ikke skjønner).

Jeg har ikke tenkt så mye på oppførselen hennes, før det for noen år siden sa stopp for meg, jeg var ferdig med den verbale voldtekten hennes. Og etter det har det liksom holdt seg kaldt, var 1 år etter hendelsen vi ikke engang pratet sammen. Men jeg "ga meg" for mamma og pappa sin del. Men nå får jeg angst av å være i nærheten av henne. Hun elsker nemmelig å gni inn hvor godt hun har det, hun er gift og hun og mannen bor i leiligheten til mamma og pappa og betaler så og si ingenting. Hun spiller mye på foreldrene våre sin samvittighet for å få lov til å fortsette å bo der, og er fortsatt frekk og herslig mot meg og lillebror. Jeg klarer sjeldent å være i nærheten av henne i lange perioder før jeg blir nedstemt og deprimert, og får sinnsykt dårlig samvittighet av å bare dra feks rett etter middag om jeg er innvitert bare pga søsteren min. Foreldrene mine vet at jeg har angst og sliter med depresjon, men de vet ikke at søsteren min er en av hovedgrunnene til at jeg sliter.
Jeg har lyst til å fortelle dem det, men vet ikke hvordan. De har gitt klart inntrykk for at noen "familie krangel" vil de ikke vite noe om...

I dag dro jeg hjem til meg selv for at søster ble alt for mye. Det føles ofte som om at hun nyter det at min verden rakner sakte men sikkert, og at hun er mer "vellykket" enn meg (Jeg har en skade som ofte kommer i veien for jobb, er igjen sykemeldt, bor i en leilighet med mugg/må flytte, og har ellers dårlig økonomi).

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer, for har så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine, som jeg er så glad i. Jeg hater søster og jeg hater meg selv. Noen ganger tror jeg at det hadde vært bedre om jeg bare forsvant fra denne verden.
Avatar

Re: Ønsker råd

okt 2 2018 - 16:14
Hei :)


Jeg tror det ligger noe i det med å sikre seg selv først, så kan du hjelpe andre etterpå. Med tanke på din siste setning her, så er det klart at du tar deg veldig nær av alt dette. Mye i verden er urettferdig, folk kan oppføre seg forferdelig dårlig og man kan skuffe seg selv og andre; men alt kommer ned til hvordan du ser på det. Du trenger nok å jobbe med selvtilliten din, er det ikke sånn at noe av det søsteren din sier treffer veldig godt hos deg og forsterker bekymringer du allerede har fra før?

Det som hjelper for meg er å fortelle meg selv at jeg ikke er her på jorden for å imponere noen, og at det egentlig ikke er noen overordnede mål å utrette her, så da kan jeg bare gjøre hva jeg vil, og de eneste forvetningene som virkelig gjelder er mine egne ovenfor meg selv. Og det hjelper å tenke sånn, at alle er forskjellige, og at det ikke er noen poeng i å sammenligne seg selv med andre, men heller bare gjøre det beste ut av sin egen situasjon. Snakke med folk om problemene sine kan også hjelpe for å få et annet synspunkt på det.

Du trenger ikke å forsvare deg selv ovenfor søsteren din, og det er sikkert sånn at hun egentlig ikke har det så bra om hun føler behov for å dytte andre ned hele tiden og skryte av seg selv.

Syntes du gjør det helt greit da du allerede har en jobb, selv om du er sykemeldt, og leiligheten blir det vel greit å komme seg vekk ifra når det er mugg der.

Livet vil ordne seg til slutt om du kan jobbe med problemene dine, sakte men sikkert, og så kan du prøve å hjelpe lillebror og foreldrene dine også etterhvert. Men jeg tror ikke det er et problem for deg å ta en prat med foreldrene dine om det kan hjelpe, så lenge du ikke lar det bygge seg opp veldig, men heller bare sier noe sånt som at du tar deg veldig nær av hva hvordan søsteren snakker ned til deg og de andre, men at du prøver å jobbe med det, da du ikke vil at det skal ødelegge for familien og at det ikke er lett få søster til å stoppe med det.

Hva tenker du om dette? :)
Til forsiden