Kjenner meg igjen i noe hver og en av dere skriver. Jeg sliter også i forhold. er jo umulig å være i et forhold. Når jeg blir sur eller lei meg for noe han gjør eller sir så får jeg ekstremt mange overveldende følelser som jeg ikke vet hvordan jeg blir kvitt. Jeg får nesten en trang om å med engang ta kontakt med andre mannfolk for å finne noen som virkelig greier å ta vare på meg. Selvom kjæresten miner veldig støttende å snill så tror jeg han å begynner å bli lei av alt tullet fra min side nå. Det hjelper når han holder rundt meg å trøster meg som et barn, men nå gjør han ikke det lenger. Han virker irritert og lei av meg. Hvordan komme til seg selv igjen å bli kvitt alle fæle følelsene? Det gjør rett og slett vondt inni meg og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Ingen?

Du kan bare sende meg en melding:)

Hei Cmansika!
Du minner meg veldig om min eks..
Derfor vil jeg spørre deg om noe.
Når du blir sur og lei deg, skjønner du selv at du overdriver?
Søker du egentlig trøst hos han? Men at det kommer feil ut for deg.
Jeg er ute etter å lære om borderline fra de som har det. Min eks passer inn i noe av beskrivelsene.
Du kan sende meg pm hvis du vil bli venn med meg.

Sjekk opp skjematerapi/schematherapy. Bestill boken Reinventing Your Life av Young og Klosko. Bruk den som en manual til å forstå deg selv og atferdsmønsteret ditt. Les Buddha and the Borderline. Mediter. Gjør pusteøvelser. Prøv å huske at alle disse følelsene snart går over, at de er som bølger på stranden, du går utover i vannet og bølgene kommer, de passerer deg, men du lar deg ikke skylle med. Du bare observerer dem og aksepterer dem. Så kan du puste rolig inn og ut til de roer seg, til de er borte. I teorien er det i allfall en mulighet, i praksis kjempevanskelig, det vet. jeg. Men alt er midlertidig. Og følelsene reflekterer gjerne noe dypere, et traume f.eks, den følelsen av å overveldes av at nå blir det krise... det er voldsomt og det kjennes farlig og ukontrollerbart, det er vondt, det vet jeg. Men du kan gi deg selv den omsorgen du trenger nå. Potensielt sett. Øvelse gjør mester. Vet det blir mye klisjeer, men det kan hjelpe. Bare å sende meg en pm.

Hei Cmansika

Eg har også borderline og det du skreiv traff meg veldig , eg kjenne meg igjen i det noko inderlig .

Ka man skal gjøre? Flere gang i uken ser æ på andre leiligheter. Føle d hadde blidd lettere hverdag uten han.. Men samtidig så vil æ jo ha han..

Æ prøve.. Problemet e at æ blir så skuffa over mæ. Skjøl hver gang d skjer å æ merke at æ e sånn. Kjæresten blir irritert, akkurat d motsatte av æ vil. Æ treng at han sir masse fine ting til mæ så æ ikke ska føle mæ så jævli. Men han greie ikke d å da føle æ mæ enda mer jævli (for da føle æ at d liksom ikke e nåt bra om mæ å si). Men han e bare redd for ka han ska si for alt han sir e galt.. Å nu e æ blidd så deprimert at æ vet ikke kor æ ska gjøre av mæ.

Jeg har ikke diagnosen på pairet, men jeg vet innerst inne at jeg har den. Ønsker også kontakt med andre:) Jeg sliter hver dag med følelsene mine. sender en stor klem til alle, jeg føler meg ofte ensom pga følelsene.

Hei, jeg har ikke borderline, men vil gjerne lære om fet for å forstå andre bedre.

Derfor spør jeg deg: Ser at du mener at livet ville vært enklere uten kjæresten din selv om du vil ha ham. Hvorfor føler du at livet ville vært enklere uten?

Jeg forstår deg så altfor godt og det er vondt å ha det sånn og vondt å utsette kjæresten sin for alle følelsene som går i spinn. Jeg har vært i flere forhold hvor det har gått skeis fordi jeg ikke er i stand til å takle relasjoner.

Derfor har jeg besluttet å være singel frem til jeg har vært i behandling og erklært frisk.

Jeg er interessert i å snakke med andre som sliter med det samme, så bare skriv til meg. Det gjelder de som har spørsmål om diagnosen også, jeg kan komme med egne erfaringer. Kanskje det kan hjelpe?

Jeg vil bare påpeke her borderline har ikke kun med relasjonsproblemer å gjøre men med traumer.Veldig mange med borderline har traumer det er det som fører til mye relasjonsproblemer angst for å bli avvist og forlatt og alt som følger med.

Har hvert inne på forumet og lest litt det siste året. Har hjulpet meg mye i tøffe perioder.
Har en samboer som har diagnosen emosjonell personlighets forstyrrelse.
Vis noen har lyst å snakke litt og kanskje være til hjelp hadde jeg satt stor pris på det.
Føler meg ganske rådløs til tider og mine forsøk på å ordne opp i vanskelige perioder får ofte motsatt effekt.
Takk

Jeg har samme diagnose. Jeg er ikke i et parforhold, og har heller ingen venner, og kan dessverre ikke hjelpe hva det gjelder nære relasjoner utover. Likevel kan jeg skrive om mine ønsker for en eventuell partner eller venn, gjeldende fellestrekkene mellom din samboer og meg: sykdommen.

Hva gjør du for å hjelpe? Vet du hva som trigger det? Hvilket liv lever vedkommende utover det sykdomsrelaterte? Hvilket liv lever du selv utover det?

Unnskyld. Trodde det kun var et innlegg i tråden, så spesifiserte ikke hvem det var til

Hei! Jeg sliter også med borderline personlighetsforstyrrelse og har gjerne lyst til å snakke med deg :-) det er bare å sende meg en melding om du føler for det. Jeg selv sliter med det du beskriver i tråden, og synes det er ganske slitsom å leve på dette viset.

Hei. Jeg har også borderline å vil gjerne snakke