Jeg er gift med en mann på 10. året. Siste fem årene har han gradvis endret seg, og siste året har det blitt ekstremt ille. Utfra hva jeg gjennom årene har lagt merke til, så vil jeg påstå at mannen min er narsissist!
Hver krangel blir oftere (ihvertfall 1gang i mnd, om ikke mer), de blir mer og mer intens, inneholder trusler og at det bare er å selge huset for han tåler ikke trynet mitt lenger. Han skal sørge for å lage et helvete, at jeg ikke får ei krone i barnebidrag. At jeg ikke vil klare meg uten han, for det er han som sørger for det økonomiske osv osv. Og så blir han så intenst sint over småting.

Itillegg har han fått en sterk motstand mot min familie. Min familie bor 5min unna oss, og vi har tette bånd og liker å være ilag. Hans familie bor langt unna, og har dårlig bånd fra oppveksten av. Alt er gale med min familie,i hans øyne. Så treffer de kun når han er på jobb, for jeg gidder ikke å høre på hans klaging etterpå.

Jeg er sliten og lei, vil si jeg er direkte utslitt! Går på tær for å unngå dårlig stemning i hjemmet. Mister meg selv rett og slett. Tenker ofte at jeg og barna ville hatt det bedre uten han, for det har blitt så intenst.

Men, så er det det at jeg er jo veldig glad i denne mannen! Når vi har gode perioder, har vi det bra,og det er slik som det var før han begynte å endre seg. (Men de er få av nå).

Og for det andre, så klarer jeg rett og slett ikke tanken på å dele barna! Mannen min prioriterer kun jobb, jeg har tatt barna, hus og hjem. Så tenker jeg må ihvertfall holde ut til barna er større og kan bestemme selv...

Jeg er ikke alltid enkel å bo med jeg heller, så det er sagt. Jeg kan være veldig sta og veldig direkte og sier akkurat der jeg mener.

Før var det greit. Nå er dette er ting jeg ser trigger min mann og som lett forårsaker en krangel, med at jeg svarer tilbake. Og når jeg føler han blir sint uten grunn, og føler meg urettferdig behandlet, så sier jeg fra, og blir det full kræsj igjen og en ny runde med krangel og styr og trusler.

Jeg prøver å jobbe med meg selv, for å finne måter hverdagen kan fungere på.

Så jeg lurer på, noen som har blitt værende hos en narsissist? Noen som har tips eller råd til hvordan jeg skal klare å unngå å trigge min mann,uten at jeg mister meg selv fullstendig? Merker jeg har låst meg litt fast, og trenger litt råd :)

(Parterapi/ samtaler osv har min mann gjort helt klart at det er uaktuelt!! For jeg har prøvd å få han med flere ganger tidligere)

Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å lese boken: "De uelskbare- om psykopaten, narcissisten og andre relasjonstyranner", da tror jeg du får svar på om mannen din har narcissistisk personlighetsforstyrrelse eller ikke. Boken er skrevet av en norsk terapeut med masse erfaring på området. Er partneren din en ekte narcissist(personlighetsforstyrrelse), så er rådet mitt klart, du bør komme deg vekk.

I tillegg, etter min mann og jeg startet opp en bedrift sammen, så har han jobbet ekstremt mye siden. Klarer aldri å legge fra seg jobb, men det er jobb som står i hodet på han fra morgen til han legger seg.

Jeg maser bare.

Jeg ser han er utrolig sliten, og det er ikke noe rart slik han jobber og står på! Men når jeg så sier at jeg forstår at han er sliten, så blir han sint da også. For det er INGEN som forstår hvordan han har det, eller hvor mye jobb det er. Det er ingen som klarer å gjøre det han gjør! Osv osv.
Er gale uansett hva jeg prøver å si. Sier jeg ingenting, så er det galt også, for da er jeg likegyldig og bryr meg ikke..

Jeg håper jo selvfølgelig at dette kan gå seg til, men er redd for at det bare blir verre, siden han har bestemt seg for at han er uerstattelig! Han kan ikke ta en time fri til tannlege eller lege, for det er helt krise om han er borte. Ingen klarer å ta over for han den lille stunden.. det er ingen som forstår hvor travelt det er.. (har flere ansatte)

Han er ekstremt flink i jobben sin! Det skal han ha. Utad er fasaden hans idyll. Men så kommer han hjem, og blir lynforbannet over den minste ting. Sint og sur, og tar alt utover meg. Det syns jeg er urettferdig. Da blir jeg gretten, og så har vi det gående igjen..

En slik episode var forresten igår. Kommer hjem, og blir lynforbannet over en liten filleting, hauser det opp. Jeg sier han kan roe seg, siden ungene stod rundt bena mine, ta seg litt å spise og så kan vi snakke om det etter de har lagt seg. Da hever han stemma og spør hvorfor jeg setter svartøyne i han, at jeg skal gi faen med å heve stemma og at jeg skal holde kjeft. Jeg gikk bare da, la ungene som vanlig. Når jeg kommer ned igjen, får jeg bare ingen svar, han overser meg og gir meg silent treatment. Legger seg til å sove på sofaen. Jeg går og legger meg etterhvert. Og mannen dro tilbake på jobb i morgen før ungene i det hele tatt hadde våknet. Ikke hørt et pip fra han enda, og jeg sender heller ikke noe melding, jeg gidder ikke.

Jeg vet han kommer hjem sent ikvel, og skal begynne å ta opp igjen fra igår..at det er min feil at han blir sint. For i mine øyne er det alltid hans feil, det er han som har problemer. Så vrir og vender han på alt, og føler han at jeg kun er med han for det økonomiske... det er sykt slitsomt!!! Suger all energi utav meg.

Takk for tips om bok, skal lese den :)

Ja, for all del gjør det, les boken altså. Da finner du svarene du søker. Han høres jo veldig usympatisk ut sånn som han oppfører seg om dagen nå, du kan ikke fortsette å ha det sånn. Det kan jo hende at han er ekstremt stresset og jeg synes at det virker som at han egentlig ikke mestrer å lede firmaet. Du bør jo egentlig kreve at han gjør noen endringer, får inn en ansatt til eller gir opp firmaet. MEN så er dilemmaet at det kanskje kan være farlig å si det til han, men du kan jo alltids stille et ultimatum om at dere må gå til samlivsterapeut hvis dere skal fortsette sammen og så blir det opp til han om dere skal fortsette eller ikke. Der vil det være tryggere å ta opp slike temaer. Noen kan også bli farlige hvis noen forlater dem, så vær obs på det, selv om faren sikkert er større hvis de er voldelige.

Du kan jo også begynne i terapi selv og snakke om dette med en profesjonell.