Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Noen som har gått fra partner

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Noen som har gått fra partner

juni 25 2020 - 20:10
Er det noen her som har erfaring med å gå fra partneren sin som man har vært sammen med i mange år?

Jeg har begynt å ha tanker de siste årene om at jeg burde gå ut av forholdet til tross for at jeg er glad i ham. Vi har vært sammen i 16+ år og han er den som har vært der da familien min ikke var det. Men etterhvert som jeg har fått mer respekt for meg selv og mer selvtillit tilbake og ikke er drevet av angst noe mer. Så ser jeg at forholdet vårt egentlig ikke er spesielt bra. Det er sjeldent han hjelper meg med ting og jeg snakker ikke bare om husarbeid, men om det å faktisk være en støtte for meg når jeg trenger det. Jeg har prøvd å støtte ham i alle år da han fant ut han hadde ADHD og angst. Men da jeg brøt sammen for 3 år siden og det kom frem at jeg har hatt engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse siden jeg var ung, så var svaret hans at jeg ikke måtte dra ham ned.

Det største problemet er at han ofte blir sinna for filleting. Før så reagerte jeg med angst og trakk meg inn i meg selv når det skjedde. Ting ble aldri pratet om ordentlig fordi han reagerte alltid med å skrike til meg til jeg trakk meg unna. Men nå som jeg har gått i terapi så greier jeg faktisk å stå opp for meg selv. I stad så skjedde det igjen hvor han begynner å skrike til meg for en latterlig filleting hvor han mener at jeg ikke gjør ting på trass. Er vel ingen som vil gjøre noe for noen som står og skriker til en og det handler ikke om trass, men selvrespekt. Jeg nekter å la meg herse med noe mer. Og jeg vil prate om det på en ordentlig måte. Da reagerer han med å løpe ut av rommet og stenge seg inne på et annet rom. Etterpå så kommer han ut og later som ingenting. Jeg hater det. Vil ikke ha det sånn hvor han gjentatte ganger oppfører seg sårende og aggressivt for så å late som ingenting har skjedd. Er faktisk vanskelig nok for meg å måtte ta opp negative ting pga. min unngåelsesatferd og så skal han gjøre det vanskeligere ved å nekte å snakke om ting.

Jeg føler da at eneste løsningen er å gå ifra ham. Svigerfamilien har også alltid bare vært en belastning for meg da de ikke har noen grenser. Og tanken på å slippe å ha noe med dem å gjøre kjennes veldig befriende. I et forhold skal man føle at man løfter hverandre frem. Ikke trykker hverandre ned. Og jeg føler at han og hans familie bare trykker meg ned eller holder meg på stedet hvil. Jeg får liksom ikke utviklet meg eller kommet meg videre i livet.

Men et av problemene mine er at jeg har ikke full jobb. Jeg jobber kun deltid. Sånn har det blitt pga. alle problemene jeg har hatt i oppveksten. Har skrevet et annet innlegg om det på forumet her tidligere. Her: https://www.sidetmedord.no/Forum/Depresjon/Foeler-meg-mislykket

Jeg har også en masse inkasaogjeld og tror ikke jeg kan få abonnement på strøm, internett og sånne ting som jeg trenger. Dette er ting som står i samboers navn. Er det noen som har erfaring med lignende situasjon, hvor de greide seg fint alene tross for dårlig inntekt og gjeld? Nå tjener ikke samboeren min allverden da han er ufør, men vi har liksom alltid klart oss sammen.

Jeg har liksom ikke familie jeg kan støtte meg på. Hva gjør jeg da?

Til forsiden