Hei dere!
Jeg jobber med en ungdomsroman, og er ute etter informasjon.
Etter veldig god hjelp av noen her inne på temaet angst, så prøver jeg meg nå på et litt mer konkret spørsmål: jeg søker informasjon fra en som har angst i forbindelse med berøring. Som resultat av overgrep, misshandling, eller bare rett og slett for de man ikke takler berøring av ulik art og grad. Jeg er ikke ute etter å grave i noens vanskelige fortid, bare danne meg et bilde av hvordan dette problemet er å leve med i hverdagen.

Om noen ønsker å hjelpe meg med dette, så send meg en melding!

Ønsker folk ellers en god kveld.

Dette er sikkert et litt sent svar, men jeg sliter litt med berøring. Selv har jeg veldig lett for å føle meg fanget. Dette på grunn av at foreldre holdt meg fast som barn. Jeg er veldig sensitiv rundt armene/skuldrene. Typ klemmer der den andre personen holder rundt meg ved å presse armene mine mot kroppen, Klær som hindrer fri bevegelse av armer osv. Jeg er også sensitiv på noen som stryker meg. spesielt armer her også, men alt kan være ubehagelig. For meg handler det veldig om hvem som gjør det, Hvis jeg er komfortabel med en person så liker jeg fysisk kontakt, men hater det fra personer som familie, spesielt hvis jeg er lei meg, eller sint så tar berøring å nesten får det til å svartne for meg. Berøring fra fremmede eller venner er ikke noe godt, men heller ikke noe negativt. Alt dette fører til at jeg er veldig uerfaren med klemmer osv. Å få klemmer fra noen venninner er noe jeg ønsker å ha, men jeg klarer ikke å vite hvordan jeg kan klemme andre uten at det er kleint osv. Hvis noen berører meg å det er ubehagelig har jeg som oftest ikke en reaksjon, jeg går vekk eller bare blir litt stiv. men noen ganger hvis jeg har en reaksjon er det som oftest sinne og manisk kløing på den plassen jeg ble berørt. (Skrape vekk følelsen av at de har rørt meg på en måte). Noen ganger ved ekstreme tilfeller, altså trigger personen noen følelser. Så går jeg automatisk inn i "Fight or Flight" da kan jeg fysisk slå eller dytte personen unna meg, men som oftest advarer jeg personene først. Etter den første reaksjonen får jeg ofte et skrike anfall. Som sagt er ikke dette et normalt problem og det skal mye til at noe går så ille. For de fleste så merker de ingenting på at jeg ikke er så glad i fysisk kontakt, men hvis jeg er såret og noen foreldre holder meg fast og nekter å slippe kan ting gå til det punktet hvor jeg dytter/slår. Tankene mine i disse situasjonene er ganske primitive. Og jeg er ofte ikke logisk, tankene mine fikserer på den plassen jeg har blitt rørt og jeg klarer ikke å tenke på noe annet. Ex: De rørte meg, de rørte meg, de rørte meg. eller lignende.
Håper dette hjelper!