Flere som har vokst opp med foreldre som ikke møter deg følelsesmessig?
Egosentriske foreldre, som ikke anerkjenner dine meninger og valg? Kjører over deg å tar "silent treatment" på deg? Ignorerer deg fullstendig? Tar aldri kontakt... Som får deg til å føle at du er i veien og mislykket? Narsisitiske foreldre... Trenger noen å snakke med med erfaring på hvordan dere kom dere videre.

Er som å lese om meg det du skriver. Å vet ikke hvor jeg skal begynne. Er ikke bare bare å la det prelle av heller. Går ofte til sengs gråtende for jeg føler meg mislykket. Jeg vet jeg ikke er det men når mine foreldre å søsken behandler meg som jeg er dritten under skoen så er det vanskelig. Ikke noe oppmuntrende fra min kant mn du er vertfall ikke alene om å ha d sånn

Jeg har brutt kontakten. Høres ikke pent ut, men når familie er ensbetydende med sinne og utmattethet i dagesvis etterpå, da bør man ta grep. Å snakke med hverandre er ikke noe man gjør i det som var min familie. Man snakket i høyden til.

Hvis du tenker over saken og finner at det er noe du kommer til å savne, da er det nok verdt å prøve igjen. Men for meg er savnet etter noe som ikke var der, snarere enn det som var. Da lever jeg bedre uten familie.