Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Narsissistisk familiemedlem

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Narsissistisk familiemedlem

mars 30 2018 - 23:14
Hei!

Jeg har nylig innsett at min egen mor mest sannsynlig har narissistisk personlighetsforstyrrelse/ muligens også dyssosial.
Jeg har alltid hatt et veldig vanskelig forhold til min familie, og etter mye lesing, kjenner jeg meg godt igjen i det som kalles "syndebukk rollen".

Det er en lettelse å endelig få et ord/begrep som forklarer mer om en vanskelig oppvekst, samtidig som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre videre. Jeg ønsker å fortelle mine søsken dette, men jeg tror de fremdeles er "hjernevasket" og vil ikke tro det når det kommer fra meg. Jeg synes dette er veldig vanskelig, da jeg ønsker kontakt med noen familiemedlemmer, bare ikke min mor.


Er det flere som kan kjenne seg igjen i denne situasjonen?
Avatar

Re: Narsissistisk familiemedlem

april 13 2018 - 14:54
Jeg respekterer ditt valg selvom jeg må og erkjenne at det er vanskelig å forstå hvordan det har blitt at det kan lesses i hytt og pinne overallt og deles...diagnoser av amatører....Jeg synes det er litt overfladisk å tenke bare den veien..polarisere konflikter med de nærmeste..sette seg på begge sider av bordet (mor og voksen barn ) som offer roller...Jeg vet ikke hva som er grunnlaget i dine opplevelser men det jeg vet ..at det er nyttig for begge parter å se seg sjøl utenfra og tenke hvordan atferden din kan virke på din mor og omvendt?Er det alltid bare foreldrer som skal klandres for alt lykke og ulykke ...da tror jeg nok det er og drøyt og feil..Kansje moren din får angst av den bettente konflikten og ikke når deg på en god måte..Kansje du har tøyd grensene lengre nok at hun opplever at det er angstfull og ikke mulig å gi deg klokke råd..Vet ikke jeg,sier ikke at dine opplevelser er ikke reale..det vet ikke jeg..Jeg vill bare åpne flere perspektiver til refleksjon før man haster seg bastant i diagnoser og konflikter....Ingen mennesker er perfekte og feilfrie....det er alltid rom for lærdom,forbedring,bedre samspill( hvis begge parter velger å se en løsning ikke en fordypning av konflikt ).Du må og tenke hva er en mors hensikt som regel?Å se barnas ve og vell og bidra til dems omsorg og utvikling... Det er mange dårlige foreldrer pga mange orsaker..men før man trekker en konklusjon basert på en amatør stillt diagnose...er det kanskje klokere å se ting nyansert men åpen hjerte til gode momenter og mindre gode momenter ..og ikke fokus bare på det som funker mindre bra..som kan gjøre deg «blind»...Det er en stor oppgave å være mor, som er umulig å oppfylle bare gjennom å lese i bøker til perfeksjonismen som setter mer og mer press på foreldrer og krav til å være feilfri..Hvis du er ungdom er det og naturlig med opprør i den alder ..da er foreldrer ikke så populære til tider...men det betyr ikke det er en klokk valg å viske bort ...sin mor og dra søskene sine i en konflikt som ikke er dems eller som ikke oppleves fra samme ståsted som deg?Se deg selv utenfra og moren din bør se seg selv utenfra . Sett kritiske spørsmål over ømmepunkter i deres egne atferdsmåter ,måter å reagere som kanskje er ikke så hensiktsmessige....Dette kan du tenke på hvis du er voksenbarn ..ungdommer må føye seg litt etter regler og lage felles avtaler som man skal bli enige om og respektere på begge sider..Man har rett å si ifra mer som ungdom og bli hørt men man må ikke glemme plikter heller...Bare gjennom å kjøle ned temperaturen og gjennom at begge parter er instillt på å se lys i tunnelen og prøve først det..Så bastant å kaste ut diagnoser i hytt og pinne fordi man leser seg rundt og oppfater seg...syndebukk..vet ikke om det er den ultimate løsning..Jeg kjenner ikke bakgrunnen din men vil gjerne påpeke at noen ganger er ting mer nyansert en svart og hvit...og det målet å være perfekt ..er en trend som er der men ...det er ikke mulig å oppnå av noen av oss..Du vill og bli forelder en dag..og kjenne virkeligheten på kroppen...man skal gjøre sit beste som forelder men ingen er feilfri..Det kommer ikke du å være feilfri heller som forelder...Lykke til.Spre kjærlighet og positivitet og se hvordan det virker..ikke hat og konflikter...Det kommer ingen til gode...ikke deg sjøl heller...Se lys i tunnelen først..og før dere frem til det hvis det er mulig..La deg ikke dratt i den bølgen av negativitet og konflikter fordi alt kan lesses rundt og alt kan settes på spissen til konflikt og vurdering av foreldrer som ikke oppfyller perfeksjonisme kravet..Det er ikke alle som har alt og er så vellykkede ,Finn deg sjøl og glede i enkelte ting,vær fornøyd med deg sjøl og sett grenser for press i vennegjengen..Velg venner som setter pris på den du er ikke hva du har og hvor kull du virker pga alt du eier og er med på..En del av konflikter i familier starter og fra det..at man ikke finner sin plass i vennegjengen fordi man velger feil venner(man vil gjerne bli inkludert og populært..og ungdommer kan være tøffe og «flinke» å danne klikker og ikke inkludere andre).Det er som regel i nærelasjoner er friksjonen sterkest...til tider...Noen ganger er og kjemien som sier sitt..men man kan jo ikke så bastant ...sette diagnoser og viske bort ..sin mor..før man er helt sikkert at det er riktig?:)
Avatar

Re: Narsissistisk familiemedlem

mai 5 2018 - 10:38
Jeg skjønner hva du mener. Jeg liker ikke å sette diagnoser, men er veldig innviklet og vil bli et veldig langt innlegg om jeg skal forklare hvordan min mor er. Folk som har vokst opp med en foreldrer med denne diagnosen, vil mest sannsynlig forstå mitt budskap, derfor valgte jeg å nevne denne.


Jeg nærmer meg 30 og har ekstremt dårlig selvbilde fordi jeg blir valgt ut i familien til å være den som har skapt alle problemer. Jeg tror ikke helt du forstår når du da ber meg tenke hva jeg har gjort mot min mor.. dersom du leser om denne diagnosen, tror jeg kanskje du vil forstå.

Min mor er manipulerende og evner ikke å elske. Dette er ikke noe jeg tar lett på å si, men noe som er veldig vondt for meg å akseptere. Det er ikke snakk om at hun ikke var perfekt, men at hun blant annet evner å fortelle sitt barn at det er noe galt med dem og at man skulle ønske man var foruten dem. Truer med vold, som også ble utført av min far, fordi han var redd for min mor.

Jeg vil ikke gå for dypt inn i detaljer pr nå, jeg var egentlig på utkikk etter å høre fra andre som har opplevd liknende situasjoner, fordi jeg har hatt mye vansker i min barndom og har fremdeles mye jeg sliter med.
Avatar

manipulerende mor

mai 5 2018 - 12:59
Jeg fortalte til min mor at jeg blir mye mobbet av klassen min, Min mor innviterte klassen min hjem i stuen vår og drakk alkohol med dem.

Også har jeg blitt Seksuelt misbrukt i nær familie til min mor.

Det måtte jeg være stille om sa min mor. Det var hysj hysj.
Og min mor sa til meg at jeg er syk.
Jeg er ikke normal.

Ellers blant folk hadde min mor mye venner og andre sa at hun er for snill. Min mor sa at hun er så snill og grei, det sier andre om meg. så da er jeg det.

Hehe litt Komisk av min mor.

Også hadde vi mye besøk da jeg var liten og min Mor sa til meg de fleste er i mot henne. Det stusset jeg litt på fordi hun hadde mye venner og vi hadde hverdag besøk som jeg er oppvokst med.
Avatar

Huff trist å høre

mai 5 2018 - 20:57
Hei,

Vil bare si til deg at jeg syns det er utrolig trist å lese hva du skriver.
Jeg har ikke en narsissistisk mor, men en annen i nær familie som har mange trekk av det dessverre.
Skriv gjerne om du vil prate om det :-)

Hilse jente 30
Avatar

Re: Narsissistisk familiemedlem

mai 13 2018 - 21:51
Ja det er trist å høre det..Du har opplevd mye og traumatisk ..det var forvirrende for deg som barn å ikke kunne henvende deg til mor med disse opplevelser og få beskyttelse...Samtidig ...er dette en traume for en hel familie og hvis mor sjøl ikke får behandling å kunne holde seg sterk og stå i det..kan hun ikke vare der for barnet.Hun gjorde en stor feil å ikke ta deg på alvor og la deg komme til henne med det..Desverre er systemet rundt ikke noe bedre å løse sånne tragedier ...noen ganger tror jeg nok de skaper ennå mer tragedier selvom alt annet gis inntrykk av...Les litt rundt ang.det tema og så kommer du å skjønne at tom andre utenforstående ...som skal vare der og ta emot en hel familie i krise..som har mer kunnskap og er mer på avstand og kan tenke klarere,uten angst og panikk..svikter grovt ,da kommer du å skjønne at det er mye svikt ang sånne ting...Jeg tror både du og din mor har store traumer ...og det hjelper ingen av dere å holde igjen i konflikt og se alt igjennom diagnoser ..Midt i stormen få klarer tenke klart ..Kansje intensjonene hennes var bedre en det faktisk ble...Er du så sikkert at hvis hun hadde sagt om mobbingen videre til hadde det blit gjørt noe klokke tiltak som hjalp deg ? Du leser nok av offre av det som ikke løser disse tingene bedre hvis de varsler osv Og husk at det er bedre kunnskap nå og bedre tider å ta tak i dette men i tidligere år var mindre kunnskap..Tom idag det gjøres mange feil ang sånne ting...Det er menneskelig å feile...Kansje hennes intensjoner var ment å hjelpe deg å bli venn med de..og hjelpe deg.Men alkohol ved en fest med minderårige..er ikke bra....Jeg husker å ha lest om en gutt som byttett flere skoler pga mobbing og ikke ble tatt på alvor..ikke han ikke moren..Det sluttet tragisk..Sånt skal ikke skje..Men det skjer likevel...Så se på det nyansert ikke bare svart og hvit å dele skyld ... Sier ikke dette må bagatelliseres men tenk utifra mange perspektiver og litt mindre bittert på det fordi det hjelper deg å tenke klarere og se og noe små lys i det mørket.De kan føre deg videre til lyset og den indre fred du må finne uansett hva du avgjør ang.relasjonen.Hva hjelper det deg nå å bære den haten mot din egen mor ?Skriv et brev og reflekter ovenfor henne og strekk en hånd og litt kjærlighet selvom det ikke er bare det..Se hva du får tilbake ...Hvis hun ikke møter deg og holder på sitt som i gamle dager..da har du ingen valg en å få fred og ta avstand..Men prøv å mykne litt og slippe bitterheten og vis ikke bare de negative følelser...Det største gaven i livet er å tillgi ...og spre kjærlighet..da har du det bedre med deg sjøl..og har ihvertfall prøvd..Da vet du med sikkerhet og at du tar en riktig avgjørelse å ta avstand hvis det er det du må til slutt.:)Det er utrolig vanskelig å brytte biologiske bånd hele livet..og å glemme at man har en mor et sted...er lettere sagt en gjort....Stor klem.:) Kansje får dere en sjanse til,Kansje opptager du nye sider ved deg sjøl og henne i den vansklige prosessen...Ikke ta så bastant hun er manipulerende ..kun kan sikkert vare det..men du og henne har traumer...dere må rense sårene først og prøve sette på plaster etter..og se ,venter tils de gror og ikke gjør så fryktelig vondt ...Da har du prøvd dette fra din gode ønske å få fred i sjelet og ro at du har gjort alt for å ha familien i ditt liv..Går ikke det..da kan du ihvertfall slå deg til ro at du har gitt det en sjanse.:)Klem og masse lykke til Tør å møte feil med kjærlighet selv om du ikke ble møt på denne måten..kansje pga krise,svakhet i traumatiske øyeblikk,personlighetsavikk,redsel av å stå alene i en nesten umulig kamp...vet ikke jeg.Men da kan du i hvert fall opptage andre sider av deg sjøl ,annet en bitterhet og kansje din mor kan senke litt skuldrene og ikke gå i forsvar ..og se din siden av saken..og vise følelser og forståelse av dine følelser. Hun kan føle skam fordi hun ikke strakk til ,ha vanskelig å ha dialog med deg og innrømme det og det ender at hun går og i selvforsvar ..Det er en vanskelig prosess for dere..og vanskelig å si med sikkerhet hva er riktig eller ikke å gjøre..men det er verdt et forsøk.. før man lukker døra til harmoni og kjærlighet fra mor og datter...som ingen andre kan erstatte....Hvis mine råd passer ikke din situasjon ..er det bare å påpeke fra min side at jeg mener ikke du skal viske deg selv som person og bagatelisere dine følelser..men jeg har prøvd å gi flere perspektiver og en sjanse til kjærlIghet og forsonIng hvis dette er mulig.:) KLEM OG LYKKE TIL.MED ALT.:)Det finnes mennesker som lever i krig og opplever det verste ..av konflikter ..og noen klarer møte hat med kjærlighet...











.Men en av dere må gjøre første skritt mot en vis forsøk på tillgivelse og mykne den garheten og kamp mot litt kjærlighet som ligger naturlig mellom mor og barn...Hun kan ikke hate deg innerst inne,,ikke du heller,,,Unskyld hvis det rådet passer ikke deg,men har prøvd i hvert fall si min mening.:)
Avatar

Re: Narsissistisk familiemedlem

juni 23 2018 - 12:30
hei!
Jeg opplever også det at moren min virker narsisistisk, og vil at jeg skal bli som henne og gir meg dårlig samvittighet om jeg ikke tar det valget hun vil jeg skal ta. Dette får også meg både til å irritere meg over henne, men også føle meg som "syndebokken" da jeg ikke står for de samme valga/meningene som henne når jeg skal ta beslutninger. I tillegg når hun skal spørre meg spørsmål sier hun "Du vet ikke ..."/ "Du kan ikke ..." osv. noe jeg føler som veldig negativt når det er bare mot meg hun spør på den måten.
Har forsiktigt prøvd å lufte det litt med henne men da nekter hun for å være slik, da hun ikke tør å høre noe neativt om seg selv. På den andre siden kan hun stadig trekke frem negative ting/ feil vi andre gjør og unskylder seg med at hun bare "tenker høyt", samtidig som hun roser seg selv hver gang hun gjør ting rett. Det virker enten som jeg må tilpasse meg alt med henne eller hun alt med meg (hun vil ikke møtes på "halvveien")
Avatar

Re: Narsissistisk familiemedlem

juni 23 2018 - 23:02
Begynn med å aksepter at hun er sånn. Så faller ting ganske naturlig på plass etter det, som å kunne stå for egen intim grense. Er ikke noe vits med noe drastisk. Aksepter. Stå fast på det du synes er riktig. Blir det krangel eller dårlig stemning eller noe så ikke bry deg, stå virkelig fast. Blir lettere hver gang, så lenge du aksepterer.
Avatar

Re: Narsissistisk familiemedlem

juli 3 2018 - 20:11
Hun kan vare sånt...veldig sta og påståelig..men det er ikke nødvendigvis en diagnose osv..det blir så mye av det pga den «psykologiske»(nesten overbelastede) måte ..vi hører rundt og leser rundt hver dag..Ikke alt atferd skal rasjonaliseres og settes i bokser av diagnoser osv...vi er mer en det vi mennesker..Det er og generasjons konflikt(unge med nye trender og krefter ..mot litt mer konvensjonell gammel dags syn ..som foreldregenerasjonen).Det betyr ikke at hun ikke er glad i deg..tvertemot...hennes «angst» og bekymring for dine valg(i hennes øyne sikkert..er ..»overbeskyttende»..og er ikke trygg å la deg ta sjanser..)..Det skaper jo fustrasjon for deg..og en vondt sirkel av negativ energi...Det er en god råd (etter min mening) ,det du fikk fra Ikkedenfyren...Ta ikke alt personlig...si ifra at du er sterk og positiv og hadde satt pris på at moren din og revurderer hennes..negativitet..og ellers sett grenser og si ifra..at likevel det er din mening og kommer ikke å la deg bli påvirket av hennes surhet ...Hun få stå for sin mening..men du er deg sjøl ikke hun og basta...Avslutt diskusjonen..som en avsluttet kapittel der du..har gjørt din mening uten å måte forklare og overbevise henne det..og ikke tillat henne å gjøre det og prøve bestemme over deg..Igjennom å sette rolig en grense,bestemt,vennlig si:..Det er det jeg vil og kom frem til..og det er helt Ok du mener noe annet men det er ditt mening ikke mitt.Basta...Og bytt samtalen på noe annet...Etterhvert må hun skjønne at du er ikke hennes tanker og ønsker men ditt eget person med egne meninger..uten å lage en konflikt ut av det..Gi ikke henne sjansen til det..Lykke til.:):)
Avatar

Kjenner meg igjen i det du skriver

juli 10 2018 - 23:23
Jeg har nok også hatt rollen som syndebukk i min familie og det vet jeg at har påvirket min psykiske helse. Det har vært en lang prosess før jeg har kommet fram til dette.

Det som har preget familien jeg har vært en del av er at mine følelser betyr ikke noe. Dette har vært smertefullt.
Til forsiden