Beklager langt innlegg. Men jeg vet ikke hvem andre jeg kan snakke om dette problemet med. Jeg er rådvill og desperat.

Jeg har en kjæreste. Vi har vært sammen siden tidlig 2019. Alt var fantastisk og han var drømmemannen helt til jeg fikk en dårlig følelse ved juletider som ikke ga seg. Så jeg spurte han og i følge han var alt bra. Den dårlige følelsen gikk ikke bort så jeg gjorde noe jeg vanligvis aldri ville gjort. Jeg så på telefonen hans. Da fant jeg ut at han hadde flørtet, sextet, sendt og mottatt ganske grove bilder fra en del andre kvinner helt siden vi ble et par. Samtidig som han hadde behandlet meg ganske dårlig en del mnd før jeg fant det ut. Og jeg tenkte at det var pga at han var sliten.

Han fikk beskjed om å dra og det gjorde han. Han ble sint og la skylden på meg. Han fikk en del dager hvor jeg ignorerte han, selv om det var vanskelig for meg. Hvorpå han unnskyldte seg og ville snakke for å gjøre opp. Vi ble samme igjen. Da lovet han at han aldri skulle gjøre det igjen, for han skjønte at det ikke var akseptabelt og kuttet kontakt med samtlige andre damer.

Vi hadde det veldig fint en god stund, men så skjedde det igjen. Og samme runddansen. Jeg tilga han igjen etter en stund for jeg hadde utrolig sterke følelser for han. Igjen kom løftet om at han ikke skulle gjøre det igjen.

Tiden gikk og nå sitter jeg med et dilemma som både er utrolig vondt for meg og barna. (De har ikke blitt innblandet).
Har tilgitt han 4 ganger fra før. Denne gangen snappet han med ei jente og sa han ville bli med henne på en tur for å få slappet av (fikk ikke følelsen av at det var noe seksuelt i bildet) men det jeg reagerte veldig sterkt på var at han beroliget henne om at hun ikke skulle bli stresset pga meg og at jeg skulle bare ta meg en bolle for tillit var viktig i et forhold. Han forsvarte henne men ikke meg. Slik har det alltid vært at han har tatt dems parti og ikke mitt. Han skrev også andre veldig lite hyggelige ting om meg. Noe jeg også reagerte på for jeg har stilt opp for han, støttet han og tatt meg av han siden dag én.

Han hadde også ringt og pratet med en av de tidligere damene og lagret nr hennes på et helt annet navn...

Når jeg konfronterte han med dette sa han at han bare snakka tull med henne for å få henne til å føle seg bedre siden hun var lei seg og at han aldri egentlig hadde planer om å dra til henne.
Og at han skulle konfrotere den andre dama fordi hum hadde sendt en mld som provoserte han. Og han visste jeg ville bli sint om jeg så nr hennes.

Jeg er sliten av at han hele tiden gjør slike ting mot meg men samtidig sier at han elsker meg og er evig takknemlig for at jeg er der for han. Og jeg vet at han har aldri tidligere har hatt et slikt forhold hvor han har blitt respektert og hatt noen som bryr seg så mye slik jeg gjør. Han sliter med ptsd, adhd og dårlig impulskontroll. Og jeg føler fortsatt sterkt for han.

Og igjen kom løftet om at han skulle bevise at han var verdt det. At jeg fortjente en som tok meg i forsvar og passet på meg slik en ordentlig kkæreste skal. Men jeg kjenner jeg er rimelig sliten nå og vet ikke hvordan jeg skal sette begrensninger eller hvordan jeg kan vite at han faktisk snakker sant...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg har ikke tillit eller respekt for han lenger.. Men hjertet mitt vil ikke gi slipp. Jeg vil at det skal fungere, at han kan bli den han gir utrykk for å ville bli. Han har også en forferdelig tung tid hvor han sliter veldig. Men jeg er så lei av å bli såra.

Du må nok ta et valg.
Jeg forstår at du er glad i denne mannen, og han har sikkert også mye bra ved seg. Det har de fleste. Men akkurat denne siden ved han er det lite sannsynlig at du kan endre på.

Dere har gått noen runder på dette, og hver gang har det blitt gitt løfter om at ting skal endre seg. Hver gang har de blitt brutt. Og hvis du kjenner etter - hver gang har tilliten krympet, og forholdet mellom dere har blitt litt mer ødelagt. Du kommer nok aldri til å stole på endringen, og beklager å si det - det bør du ikke heller. For selv om han er mye fint, så er han også dette. Han har vært slik siden dere ble sammen, og sikkert også før det. Dette er også han.

Det er ikke slik at det eneste svaret er å gå, det må du kjenne på selv. Men uansett om du blir eller går, så bør du nok godta situasjonen. Blir du, så må du akseptere at det er slik han er, dette gjør han, og det er greit for deg. Om det er vanskelig for deg, så vil du på sikt få det mye bedre om du går. Ha vondt litt, eller ha vondt lenge.

Det er en vanskelig situasjon dette her, det å skulle ta en beslutning som endrer hverdagen til noe fremmed - det er tøft. Men jeg vet jeg ikke ville klart å godta en sånn behandling, og jeg tror egentlig ikke du vil klare det heller. Ikke i lengden, for dette går innpå deg.
Dette var antagelig ikke det svaret du ville ha, men det var et ærlig svar. Jeg håper det hjelper deg. Ønsker deg lykke til.

Jeg står selv i en slik situasjon som gjør at jeg egentlig ikke er den rette til å snakke. For jeg blir selv dårlig behandlet og likevel klarer jeg ikke å gå. Jeg vet jo at man burde gå, man burde bli behandlet bedre. Og likevel klarer jeg ikke. Så mitt råd, om du klarer det. Så gå. Du føler deg nok bare mer verdiløs hver gang, og jeg tror det blir vanskeligere å gå for hver gang du ikke gjør det.

Det jeg kommer til å skrive er ikke ment til å være en unnskyldning for utroskap men veiledning for å forebygge dette. Vi men stimuleres visuelt i mye større grad enn det kvinner gjør. Derfor er, for mange men, avgjørende at kvinnen er klar over at dette innebærer en viss fare for forholdet. I korte trekk, for at enkelte men sjeldent eller aldri planlegger utroskap er det nødvendig at deres kvinner gir varierende visuell, erotisk stimulering og atferd som gir inntrykk av provoserende tilgjengelighet. Hvor ofte det kan være nødvendig kan variere, men indikator bør være at hver gang en slik, "utsatt" man, ser en annen attraktiv kvinne, bør han miste motivasjon å fantasere om henne pga betryggende, "metningsfølelse" om at hans faste partneren er uoppfordret villig til å stimulere ham visuelt og erotisk.

Jeg er derimot glad når jeg ser at en kvinne ser et stort rehabiliteringspotensialet hos en vanskelig håndterbar mann og forsøker å kultivisere ham. Det gir meg håp om at det finnes positiv, uselvisk energi som kan redde disse menn.
Det er lite som tilsier at det hjelper å dømme disse menn fordi de er tiltrukket av kvinnelig format, etter Guds plan, for å si det sånt. Å bli tiltrukket av feminine trekk er neppe mannlig oppfinnelse, patent eller copyright. Det er dårlig grunnlag for å tilgi dem dette.
Jeg er 100 % sikker på denne fyren kommer ikke til å forandre seg i vesentlig grad og dette allerede har skapt trøbbel for ham, slik jeg ser fra teksten.
Men det finnes håp.
Mitt forslag ville vært å lage en 7 dagers avtale som går ut på at han lover henne null porno, null teksting, null samtaler med andre kvinner mot at hun tilbyr ham nok varierende visuell stimulering hver gang han blir fristet å bryte avtalen. Han må innrømme sin svakhet for henne, flere ganer daglig og hun må forsøke å stille opp som eksklusiv visuell "bytte" for hans valideringsbehov. Erfaringsmessig vet man at kvinner som klarer å validere mannens mørkeste, dypeste frykter og svakheter, klarer å etablere sterkeste tenkelige bånd. Man revurderer avtale etter en uke, evt korrigerer og forlenger.
Det skader ikke å forsøke.

Jeg har fortsatt ikke sett noenlunde "bevart" kvinne, uansett vekta, høyde eller alderen, som ikke er i stand til å pynte seg opp litt ekstra og bruke sin skjønnhet for å beherske tom mer ustabile, utsatte og krevende men med medfødt svakhet for visuell stimulering.
Det jeg savner å se er kvinner som har tro på seg selv, som vet hva de er i stand til å gjøre, som er klar over sin stabiliserende rolle i forholdet og som tar aktiv tak når det gjelder å bruke kvinnemakten for å stabilisere sine forhold.
Som hovedgrunn ser jeg at kvinner mister selvtillit pga sammenligning med andre kvinner. Dette er ikke bare lite hensiktsmessig men også helt bortkastet energi. En kvinne skal måle sin skjønnhet først og fremst mot mannens "terskel" som er, som regel, mye lavere og lettere å nå enn å utkonkurrere alle andre kvinner.
Jeg ser ingen moralske hindringer for at en kvinne skal bruke alle sine "gaver" som virkemiddler for å holde mannen sin fokusert på henne slik at han raskest mulig kommer seg hjem fra jobben.
Bonus med dette ville vært en markant reduksjon i prostitusjon, porno, samlivsproblemer og behov for diverse, lite effektive, helsetjenester.

Vel la meg si det slik enten er dere ikke lenger kjærester ellers må du leve med a5 han kommer til å gjøre dette igjen.Han har gjort dette flere ganger og når det først har startet slik så kommer det til å fortsette slik.Men hvordan skal du leve med det og bør du leve slik.Det er vanskelig å si for det logiske er jo flykt av gårde fra slike du fortjener så mye bedre.En som elsker deg og respekterer deg og som ikke sårer og bekymrer deg.Men så er det hjerte da slik du skriver så elsker du han så mye Hjerte gir ikke slipp mens han oppfører seg slik han gjør.Det er vanskelig å gi deg svar men ser du for deg ekteskap med personen for det er. Viktig å tenke på.Ville du giftet deg med personen? Har dere tenkt på parterapi og kanskje forsøke det el forsøke andre løsninger.Han har ptsd adhd og slikt blir man påvirket av også.Det er jo med i bagasjen.Det er mye å tenke på men du fortjener å bli elsket og verdsatt og jeg håper dere finner løsninger åå dette som kan gjøre det bedre for dere men som oftest har man oppført seg slik flere ganger så skjer det igjen uansett hvor mange unnskyld.Men jeg håper virkelig dere finner ut av dette og får det bra sammen og at du føler deg elsket.