Jeg føler veldig sterke irriterende følelser når jeg snakker med mamma, og det er veldig slitsomt og skaper ofte krangel eller diskusjoner. Er jeg unormal? Og er det noen som har noen tips til hvordan jeg skal føle det annerledes? Er helt matt og irritert nå etter samtale med mor, håper på svar :)

Har det på samme måte. Har kompleks ptsd, og hun er en av årsakene til det. Klarer ikke sortere følelser. Kjenner at den indre klumpen bare bygger seg opp. Sinne, frustrasjon, usikkerhet, depresjon, trist osv. Hun er veldig selvsentrert. Ønsker oppmerksomhet og sympati 24/7. Oppå det fikk hun UVI (urinveisinfeksjon) og tror hun skal daue. Samtidig sier hun ting som :"får bare finne et gamlehjem til meg", og "beklager at jeg er til bry for deg" igjen og igjen. Noenganger får man bare lyst til å skrike ut: JA pell deg på gamlehjem. Får bare lyst til å stikke fra mitt eget hjem. Dissosierer konstant også. Ho skravler og jeg virker totalt uinteressert da jeg ikke får med meg noe av det hun sier. Så blir hun nok sur/fornærmet på det også. HJELP. Ps som du kanskje forstår: du er ikke unormal.

Herreminhatt, nå lo jeg godt! Er akkurat sånn jeg føler det her også. Holder leeenge med en tekstmelding eller to, men det å høre stemmen hennes, den moderlige nære (fysj) følelsen og den måten å bry seg på er for meg utrolig irtiterende!
Vil heller bli borte enn å ha henne som mor igjen, omg

Okay, dette ble et utrolig negativt innlegg. Sorry. Men mødre må forstå at det kan bli for mye også! Word!