Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Misslykka i alt i livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Misslykka i alt i livet

mai 9 2018 - 16:22
Jeg føler meg så misslykka i det sosiale samholdet og det sosiale samspillet sammen med andre mennesker siden jeg ikke vet hva jeg skal si eller oppføre meg. Og alt det jeg gjør og sier blir alltid missforstått. Det er jo ikke meninga at folk tror sånn og sånn om meg.

Jeg føler meg aldri bra nok som den jeg er og prøver å forandre meg sånn som andre vil at jeg skal være. Jeg kan ikke være meg selv siden folk ikke liker meg.

Jeg er 37 år og har gjennom hele oppveksten og hele livet vært alene. Det er ingen som liker meg og ingen som oppsøker meg. Det er ingen som vil være sammen med meg.

Jeg skjønner det er meg det er noe galt med. Jeg må være en annen. En som folk flest liker og godtar og ønsker å være sammen med nettopp for hvordan jeg er.

Hvordan kan jeg forandre meg til en annen person enn meg selv? Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg vil med livet. Jeg har ingen fremtidsplaner og vet ikke noe som helst. Jeg vet ikke hva jeg skal.
Avatar

Re: Misslykka i alt i livet

mai 9 2018 - 17:20
Hei!

Det er ikke alltid like enkelt å vite hva man skal si, ei heller vite hvordan man skal oppføre seg i en sosial setting. Mye går på den sosiale normen om hva andre "forventer", så jeg syntes ikke det er merkelig eller mislykket av deg å ha den tanken. Jeg tror det er ganske så normalt. Noen analyserer og er mer bevisst på denne interaksjonen enn andre. Noen ganger hender det også at man har hatt en dårlig erfaring med mennesker i et sosialt samvær og resultatet har da blitt til at en ikke føler at en "mestrer" denne rollen. Noe som videre resulterer til at man blir mer påpasselig på sin egen atferd og de innspillene man kommer med. Å være sosial med andre mennesker handler om å kommunisere. Derfor er det ikke sikkert at det nødvendigvis kun bare er du som ikke har mestret denne rollen.


Du skriver at du opplever deg selv som misforstått. Kan du gi et eksempel på dette? Jeg personlig opplever meg selv som misforstått i en sosial setting, hvis jeg ikke føler at jeg blir hørt eller sett for den jeg er. Noe du forsåvidt er inne på når du du skriver at du ikke kan være deg selv. Er det så rart at du kjenner deg misforstått da? Det å ikke kunne få lov til å uttrykke seg i sin helhet gjør at en kjenner seg liten og mindre verdt.
Å ikke kjenne seg likt av andre mennesker går mye på tap av tilhørighet og aksept. Har du alltid vært i samme sirkel av mennesker? Noen ganger tror jeg selv at det kan være en ide å komme seg ut av de konformerte rammene som er satt i et viss miljø. Det kan gjøre det lettere å vise nye sider av seg selv.

At andre reagerer negativt til deg for stå på deres regning. Det er ikke noe du har kontroll over, men det er likevel nødvendig å forstå hva det er de reagerer negativt på, slik at man lettere kan ta i betraktning hva som er objektivt og hva som er subjektivt. Eks: Om en av disse menneskene reagerer negativt på at du alltid er for sen til avtaler, så er det helt objektivt noe rettferdig å reagere på, fordi at det viser mangel på respekt for andres tid. Om disse samme f.eks videre reagerer på at du er "stille" eller ikke sier noe, så handler vel dette mer om deres personlige mening om hvordan du "burde" være, og dette har vel strengt talt ikke noe med dem å gjøre. De kan føle de vanskelig å kommunisere med deg, men hvis dette er en del av din personlighet, å være reservert, så må du jo kunne få lov til å være det, uavhengig deres perspektiv på dette.

Nå skal jeg ikke snakke for deg, men jeg anbefaler deg ikke å være en annen enn den du autentisk føler at du er. Dette fører med seg en del usikkerheter rundt egen identitet. Å ikke vite hvem man er lenger gjør det også vanskelig å danne seg en forestilling om hvilket behov man har, men også i hvilken retning man ønsker seg videre i livet.

Det er lett å skrive at man ikke skal være hard mot seg selv, men samtidig vet jeg at når man straffer seg selv med nedlatende tanker om seg selv, så er man også med på å manifestere disse til handling. F.eks: Jeg tenker at ingen liker meg og jeg er mislykket. Gjentar man dette ofte nok til seg selv og andre mennesker, så vil både en selv og andre begynne å tro på at dette er "sannheten", noe det selvfølgelig ikke trenger å være.

Jeg kjenner deg ikke, men jeg er sikker på at du har mange gode egenskaper og sider. Det kan være vanskelig å sette ord på disse når man ellers har det vondt, men hva med å prøve å skrive ned minst to gode egenskaper (gjerne flere!) om deg selv, som du prøver å handle videre på. F.eks. Jeg klarer å sette ord på hva som er utfordrende med meg. Dette kan da gå videre til å bli: Fordi jeg klarer å sette ord på hva som er utfordrende med meg, så har jeg også evnen til å sette ord på hva jeg trenger. Stol på at du kjenner deg selv og dine behov best. Ingen andre kjenner deg bedre enn deg selv, selv om de måtte tro det. Hvis behovet og ønsket ditt er å være deg selv, til tross for hva andre rundt deg måtte mene, så stol på at dette er din sannhet.

Det vil alltid være mennesker som dømmer oss. Det er trist, men slik er det. Vi kan ikke bli likt av alle mennesker. Å ha en slik forventning gjør at man faller langt nede om et annet menneske så mye som utviser negativitet ovenfor oss. Jeg tror det handler om å stole på seg selv først, til tross for at andre menneske viser oss mistillit. Hvis det er en konkret årsak til mistilliten, så prøv å finne ut av hva dette gjelder, hvis du virkelig ikke kan finne en årsak til denne oppførselen fra andre, så er det ikke nødvendigvis det er deg det er noe galt med. Stol på dømmekraften din!
Det er en prosess og jeg sier ikke at det er lett, men jeg mener det er mulig. Hvis andre opplever at du er trygg på deg selv, så gjør det lettere for dem å være trygg på deg. Kontra om man er nervøs med seg selv, så gjør det også andre nervøse, fordi de selv blir usikre. Noen ganger fører dette til at andre tar avstand. Ikke fordi det er noe personlig galt med deg, men fordi de ikke vet hvordan de selv skal være rundt deg. De blir usikre og "redde" for å være ukomfortable.

Håper dette gir deg noe mening! :)
Avatar

Re: Misslykka i alt i livet

mai 13 2018 - 12:51
Jeg synes du overanalyserer og har en strengt tone med deg sjøl..Rakk ikke deg ned ...isteden prøv å vare i akkord med din indre stemme...løft deg opp med positive tanker..Skriv ned tre fire egenskaper du liker om deg sjøl og var snill med deg sjøl..Hvordan kan du være så emot deg sjøl?Karma ..vises utenfor deg sjøl og..Husk at det er mange single,alene ,tom ensomme...Livet er sånt..Det betyr ikke at ingen vil vare sammen med deg pga deg...det betyr Kansje at du treffer ikke den riktige som setter pris på deg og ser deg som menneske og som ikke dømmer deg...Les noe bøker om psykologi som gir deg redskaper å forandre tankemønstret dit og som bygger din egen selvfølelse.:)Du er bra nok og du er verdifull..Gå ut på en kaffe,gå en tur,sett deg på en benk i sola,nytt en softis og fyll hjertet med liv og følelser av å vare fornøyd med seg sjøl...Da blir alt lettere..Det heter å trives med seg sjøl...og snakke pent til seg sjøl og om seg sjøl...Det er mange ensomme mennesker..Gå påfrivilighetssentralen og treff andre....Klem til deg.:)Du er mer en bra nok.:)Si det hverdag til deg sjøl.:)La vare overanalyse,la vare tenke på fortid og grave seg i det...det fører ingen vei...Tving deg til tiltak som skaper litt trivsel og indre behag..Tillat ikke deg sjøl å grave deg hver dag i timesvis i tunge tanker..observer deg sjøl og..gjør noe så enkelt som å gå ut på tur..i sola..da kommer du deg bort fra disse tankene som graver deg ned..Det finnes masse kunnskap om hjerne og strategier du kan bruke for å lure hjernen til lykke...Det er deg sjøl og din innsats på dette området som kan skape indre trivsel....ingen venner kan gjøre deg tilfreds med deg sjøl hvis ikke du jobber med deg sjøl og din selvfølelse.:)Du er ikke alene å føle deg uten venner,singel osv..Det er haug med folk som er alene,single osv..men skap deg en komfort sone som gjør at du har det bedre med deg sjøl ..og da kommer du etterhvert å bli mer åpen og positiv.Bruk våren og sommeren med lyse dager ,som og fritid for å ladde dine batterier...Happiness is an inside jobb!:)
Avatar

Re: Misslykka i alt i livet

mai 13 2018 - 13:06
Yes Man. Si ja til enhver annledning eller et spørsmål. Si ja hvis noen spør deg om noe, enten det er en fremmed eller ei. ja, ja,\,ja. men ikke la det gå for langt.

men gå ut av komforsonen din og si JA.

livet vil bli mye mer lykkligere og betydningsfullt.
Avatar

Bin there where u are now!!!!

mai 24 2018 - 21:21
Å er på en måte fortsatt der.....for i fht min fam er jeg veldig annerledes - veldig redd mennesker jeg ikke kjenner ( inadvent) ....å har gitt opp nærmest å omgåes utvidet fam ......ofte mine foreldre å ikke forstår seg på meg å mitt tanke mønster. I vinter var jeg veldig deprimert å nede i en mørk dal - faktisk så ikke at jeg måtte søke om hjelp i komunejn for å få noen å prate med så jeg kunne bli glad i meg sjøl igjen..... nå 3 mnd seinere - har jeg jobba beinhardt med meg sjøl å innsett at ja det var et grusomt 2017 som førte te psykisk sammenbrudd i vinter å jeg følte jeg ikke var verdt noen ting å at min fam har rett om at jeg er sær, men jeg kan bare være meg sjæl har jeg lært ......har ingen jobb nå å det trives jeg med- jeg er min egen sjef kan gjøre det jeg vil NÅR jeg vil gå turer i solsteika møte på mennesker som vil meg vell å som kjenner meg. Mitt råd er at OM du sku finne noen mennesker som betyr noe for DEG gjør en insats ved å tja......gi dem et komplemang - skryt av dem på en måte som gjør at dem føler seg vellykket ....eller er du glad i en spessiel person , kan gjærne vere en venn gi dem en liten gave bare for å glede dem .alt fra en bitteliten bok med masse dikt i til en kjøleskap magnet med et vakkert budskap :) Er lite som skal til .....men kunsten er å finne utveien når livet å verden ser som mørkest ut :)
Til forsiden