Jeg lever i et av og til krevende forhold. Jeg har gått til psykolog i lang tid og bl.a.lært å sette grenser. Min mann som har adhd og er tørrlagt alkoholiker( etter påtrykke fra meg) vil ikke gå i terapi. Jeg ser at vår relasjon ikke er så veldig sunn. Etter at jeg lærte om grenser så har jeg blitt tydelig på hva jeg mener osv. Han har ganske tung baggasje og jeg ser at dette preger både han og vårt forhold. Men han vil ikke gå inn i det og jobbe med det. Jeg føler at jeg er blitt den eneste tryggheten han har og han er avhengig av meg. Jeg føler også at vi lenge har hatt en dynamikk hvor han pleaser meg . Etter å ha lest om pleasing så ser jeg at det passer på han. Det er umulig å vite hva han egentlig mener. Dette gjør at jeg føler meg som en ondskapsfull person. Akkurat nå sitter jeg her og føler meg slem fordi vi hadde 20 års bryllups dag i går. Han sendte blomster på døra fordi han er på jobbreise. Det var veldig koselig. Vi snakket i telefonen og jeg takket . Jeg vet at han nok hadde villet at jeg skulle ta bilde og legge det ut på Facebook , men jeg har ikke noe behov for det. Jeg trenger ikke fortelle hele verden at jeg har fått blomster , og vi har 20 års bryllups dag. Mulig han er skuffet men det sier han jo ikke til meg. Jeg ønsker en relasjon som er sunn og jeg ønsker at vi kan få det bedre sammen. Vi blir pensjonister om noen år og jeg ønsker å forbedre forholdet vårt. Er det noen som har noen råd å komme med. Noen som har erfaring med pleasing.?

Har ikke erfaring med en pleaser men en tørrlagt alkoholiker. Har vært gift med en i over 20 år og herregud noe så slitsomt. Han er helt det motsatte.
Snakker lite, likeglad, gir faen i det meste, aldri interessert i noe, lat og tafatt, tar aldri initiativ, ja lista er en mil lang.
Han er aldri kjip, sur eller sint så det er jo bra. Aldri gjerrig, kan få hva jeg vil men det hjelper jo lite når man er dønn aleine i ekteskapet.
Hadde jeg vært frisk hadde jeg nok dratt for lengst men når man er mest sengeliggende går det dårlig.
Vi har gått til flere psykologer men han klarer ikke ta til seg råd og gjøre det om til handling. Ifølge en psykologspesialist gjør han ikke dette med vilje men det er jo et mareritt for det for meg. Har gitt opp.
Hvis du vil kan vi snakkes!