Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Lykkelig - men bare på utsiden

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Lykkelig - men bare på utsiden

nov 12 2010 - 20:41
Når jeg ser meg selv i speilet ser jeg en glad og ung, sunn og sprek gutt. Jeg føler jeg har et bra utseende, spiser sunt og er i god fysisk form slik som jeg tror andre ser på meg også. På insiden er jeg slettes ikke lykkelig, jeg har ingen nære venner og fritiden min er egentlig et eneste sorgens kapittel.

Det er ikke slik at jeg ikke vet hvorfor det er slik, tvert i mot er jeg fulstendig klar over hvorfor jeg er i den situasjonen jeg er i, men det virker håpløst å komme ut av den. Under ser dere historien min:

Det er mine år i grunnskolen som har skylden, jeg hadde problemer med å sosialisere meg og forstå kroppspråket til mine medelever noe som førte til at de nok opplevde meg som ubehagelig å være rundt. Dette varte frem til 7-ende klasse hvor jeg faktisk forstod at jeg måtte roe meg ned og klae å forholde meg til mine medelever, men da hadde de allerede dannet seg et bilde av meg og egne gjenger som det var vanskelig å komme inn i. Jeg ble veldig sjenert, usikker på meg selv og ble medlem av et nettsamfunn på internett kalt "Nordicmafia" hvor jeg tilbrakte all min fritid. Det var et sted hvor jeg hadde "venner" og virkeligheten ble bare lagt til side gjennom hele ungdomsskolen.

Etter ungdomsskolen skulle jeg ta meg sammen, jeg pugget en bok for å finne ut hvordan jeg skulle behandle andre mennesker og skaffe venner. Jeg fant ut at jeg hadde vært for fokusert på meg selv(noe som kanskje ikke er så rart) og var alt for egoistisk. Jeg begynte på en ny skole i sentrum som var en vel time unna miljøet hvor jeg er vokst opp, i håp om å starte meg blanke ark, noe som jeg gjorde til de grader. Jeg ble en helt annen person med høyere selvtilitt på skolen og var kjempefornøyd med at ting gikk rett vei, men det ble som oftest med skolen, til tross for intiativ fra min side. De hadde sine egne vennegjenger hvor de kom fra og tilbrakte sin fritid med dem og når sommeren kom var jeg igjen alene. Skolen skapte en slags illusjon om at jeg hadde venner.

Året etter bestemte jeg meg for å gå på skole i nærheten av hvor jeg bodde fordi jeg tenkte at jeg hadde endret meg til en sosial person og kanskje kunne komme inn i gjengene som var i dette området. Men den gang ei, de var så godt etablert og det var vanskelig å komme inn i gjengene.

Slik er det i dag også, jeg har noen venner fra både sentrumsskolen og hvor jeg går på nå, men de har sine egne vennegjenger som de er med stort sett hele tiden. Jeg må virkelig kjempe for å få til en aktivitet på fritiden og det er vel sikkert ikke mer enn 2-3 ganger i måneneden jeg er med folk utenom skolen, til tross for at jeg tar mye intiativ. På skolen er jeg vel blandt de mest populære ut i fra responsen fra de andre, og de ville nok besvimt hvis de fikk vite hvordan jeg egentlig hadde det.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, uansett hvilken setting jeg befinner meg virker det som om det allerede er godt etablerte vennegjenger med barrierer som man må knuse seg gjennom får å lykkes. Det er utrolig trist at det skal være slik, for jeg vet at jeg er et godt menneske som har så mye å tilby andre. Det jeg trenger nå er et håp om at det vil endre seg i fremtiden, jeg vet at det ikke kommer av seg selv og jeg er villig til å gjøre det som trengs for å få et sosialt liv med mening og kanskje bruke mine erfaringer til å hjelpe andre i lignende situasjoner, for det er forferdelig.
Avatar

Re: Lykkelig - men bare på utsiden

nov 13 2010 - 16:48
Ingen...? :(
Avatar

Re: Lykkelig - men bare på utsiden

nov 20 2010 - 18:53
Nei, det var vel ingen overraskelse. Ingen hjelp å få noen steder, ikke her heller... :(
Avatar

Re: Lykkelig - men bare på utsiden

nov 22 2010 - 18:18
Det er ikke så mye jeg kan hjelpe med.. Men jeg syns det er kjempe fint at du har tatt tak i det selv, det virer som om du gjør det du kan for å få kontakt med andre. På skolen min er det heldigvis et åpent miljø der jeg har inntrykk av at de aller fleste finner seg noen venner. Har hørt at på mange andre skoler er dette vanskelig. Har også merket det selv, at mange ikke er så interesserte i å skaffe seg nye venner. Eller kanskje de er sjenerte? Jeg syns i alle fall det er teit hvis man finner seg for god til å bli kjent med de nye.
Avatar

Re: Lykkelig - men bare på utsiden

des 11 2010 - 18:13
Du er ikke alene om å ha det sånn.
Fra første til 10endeklasse så har jeg blitt mobbet hver eneste dag pga vekta mi, men det slutta på videregående. Men den dag i dag hvor jeg går i 2klasse på videregående går jeg fortsatt alene fordi jeg sliter så mye med meg selv, og selvsikkerheten min fordi jeg stenger meg ute selv. Og det er ganske slitsomt, men er bedre å gjøre problemene min synlig for andre, og lærerene på skolen.
Jeg vet ikke egentlig riktig hva jeg sliter med, men det er noe som bare er det som jeg ikke finner ut hva er for noe.
Til forsiden