Jeg sliter psykisk etter et forhold med en jeg møtte på tinder. Han grooma med kompliment og skapte en relasjon til barna mine for at jeg skulle låne han penger.

Ser nå i ettertid at jeg lot vær å se alle faresignalene og at alle de gangene jeg lurte på om han jugde til meg, faktisk har gjort det. Det er så sykt vondt å tenke på at jeg var så naiv og dum og lett å lure. Mister lissom litt av seg selv i møte med folk som ikke har gode hensikter. Det er lett å si at jeg burde latt vær å feks låne han penger, men jeg har aldri blitt utsatt for dette før og er opplært til å hjelpe folk hvis jeg kan. Han var helt super ellers og jeg savner han veldig. Hvordan er det mulig?!?

Du er opplært til å hjelpe folk hvis du kan, skriver du. Da kan du jo holde dem som har gitt deg denne opplæringen ansvarlig for ditt tap.

Ah :(det er veldig tung når vi stoler på noen og den person bruker det sån på stygt måte. Men husk at du trenger ikke å føle deg skyldig for det, isted du kan være glad at du kunne få en ny erfaring. Det er jo fint at du får nye erfaringer som gir deg mulighet å lære mer om live. Tenk hvis du skulle ikke opllevd det alt, kunne du lære noe da?

Det å ta feil er ikke noe dårlig, det er naturlig del av å være menneske. Du fikk mulighet, sjanse til å være enda sterkere!.

Klem mong..