Hei.
Er en mann på 49 år, og har endel i bagasjen fra bla barndommen, noe som har gitt meg kompleks ptsd.
Dette gjør at jeg sliter voldsomt ift menneskelige relasjoner.
Var frem til i sommer sammen med verdens herligste jente, men ptsd'n gjør at jeg skyver folk fra meg hvis de kommer for nære.
Det endte med at jeg gjorde det slutt, noe jeg angret på etter 3 dager.. Men har brukt hver dag siden dette på å straffe meg selv for nok et galt valg.
Vi har kontakt, og prater mye sammen, og jeg tror det kan gå seg til igjen, men uvisstheten tar nesten livet av meg.
De av dere som vet hva fawning er, skjønner også hvorfor jeg ikke tør å be henne ta en avgjørelse fordi jeg trenger det så inderlig, så jeg får bare vente og se, og håper kreftene holder til mål.

Tipser deg om "Crappy childhood fairy" på youtube, tar opp utfordringer relatert til komplekst posttraumatisk stress syndrom og sikkert for de fleste forøvrig som hadde det stressende til tider hjemme som barn. Hun tar også opp relasjonsproblemer. Kanskje kan du få noen tips og råd der som kan hjelpe deg med å hele ditt "indre barn".

Høres jo ut som at du kanskje er heldig å får en sjanse til, forsøk å ikke stresse rundt dette, men stol heller på at det ordner seg og hygg deg i prosessen.

Lykke til!

Når frykt for tap blir større enn gleden, er det vel selvdestruksjon. Altså egenstraff skapt av hjernens repiterende kraft.

Øvelse (har gjort den selv; jeg har vært skikkelig på snørra). Stå og si disse påstandene du er så sikker på høyt mens du ser deg selv i helfigurspeilet; ta 10 min pause og gjenta.

Etter en stund:
Virker de rimelige ?

jeg har forsøkt alla det du foreslår.
ikke ta det personlig. dine intensjoner er nok gode.
men for å være helt ærlig: det føltes latterlig!
jeg har også forsøkt selvhjelpsbøker.
en av dem "smil deg glad" sier vel alt
om hvor bagatellisert psykisk lidelse kan bli.
nei det som kan hjelpe er hardt arbeid rett og slett.
sette seg små delmål. bygge opp selvtillit. stein for stein.
har du feks angst for bussen ja så tar du den
helt til du ikke en gang tenker over at du sitter der.
lykke til i din gjenerobning soerlandet <3