Jeg har vært sammen med mannen min i snart 15 år, vi har to barn sammen.

Det er nesten 10 års aldersforskjell, han er eldst.

Etter noen turbulente år med sorg, dødsfall, stress og mye arbeid har jeg lagt på meg 25 kilo. Jeg var ikke slank i utgangspunktet, så nå er jeg feit. 100 kg fordelt på mine 167 cm.

Mannen min ser ikke min vei lengre. Den eneste oppmerksomheten jeg får er et kyss på panna når han kommer hjem fra jobb, slik som ungene får.
Han rører meg ikke, han har ikke hatt sex med meg på 4 år, han avviser meg når jeg har forsøkt. Jeg vet at jeg ikke er stygg sånn rent utseendemessig, men er klar over at jeg er tykk. Han ser ned på meg og gjør at jeg føler meg veldig ukomfortabel.

Nå har han gått inn for å slanke meg og har bestemt at han skal slutte å spise sukker. Så hver gang vi enten pakker med tur kjeks eller sjokolade, eller setter frem dette på lørdagen, så gjør han et stort nummer ut av at han ikke skal ha.
Han sier at vi må bli en sunnere familie..

Når han ser meg uten mye klær ser jeg at han gremmes...

Jeg føler meg så uendelig fæl... Jeg orker ikke å spise noe særlig i nærheten av ham.

Er det virkelig slik at jeg ikke skal oppleve sex, lidenskap og varme igjen? Jeg er bare 37 år...

Jeg kan ikke gå fra ham, da han hadde 35 krav om særeie, så jeg har ikke noe steder å bo hvor det er plass til to barn... Han er en god pappa...

Måtte bare lufte tankene mine... Takk for at du leste <3

Uff, da.. Det her hørtes ikke koselig ut for noen!

Du skriver at dere har vært sammen i 15 år, dere har to barn, og at det har vært mange hendelser som har ført til turbulens i livet.

Er det noe som har forandret seg etter disse tingene har skjedd? For eksempel matinntak, å kunne snakke med noen om det vanskelige som har hendt, osv?

Hvordan har dere to det sammen? Kan dere snakke om ting som er vanskelig og det som har hendt, eller blir det "feid under teppet"?

Tøft av deg å skrive her! Sender deg en god klem <3

Du er tøff som tør å skrive dette.men uansett hvor mye han minner deg man kan ikke slanke andre mennesker.man må jobbe med dette selv.jeg syns da at han skal elske deg som du er.det er det viktigste.å endre kosthold og måten man lever på krevet mye mye å jobbe med seg selv.ved at han minner deg på dette med kjeks og at du sier han er avvisende el gremmes jeg syns det er respektløst faktisk.at han ikke ser din vei.Føler du at han fortsatt elsker deg?og hvis du skulle gjort noe med vekta bør du heller gjøre det for deg selv.jeg blir lei meg på dine vegne.men kanskje lurt å prate ut om dette sammen.kanskje du bør fortelle han hva dette gjør med deg.han skal elske deg som du er.jeg heier på deg.klem

Trist å høre at det er sånn. Jeg har det også vanskelig i samlivet.. Men dreier seg om litt andre ting.
Hva vil du selv da? Vil du bo sammen med han. Eller vil du gå ned i vekt?

Jeg har sendt deg venneforespørsel og en melding :)

Eller helst to...………
Du bør i hvert fall få en slutt på denne utviklingen
som skader deg selv.
Spør ham direkte om han fortsatt elsker deg
og om han har tiltrekning til deg.

Du er jo ikke blitt et annet menneske
pga at du er blitt overvektig.
Du har født hans to barn,
og du må kreve noe mer enn å bli trashet.

Hvis du ser deg rundt
så ser du fullt av folk, yngre og eldre
som er såkalt overvektige.
Noen strutter, går m trange klær
og er stolte av kroppen sin.
Noen gjemmer seg
Noen går hånd i hånd med mannen
Noen sitter i boblebad med sin flisetynne, magre mann.

Spør deg selv
ville du ha behandlet din mann på samme måte ???
Om han ble feit eller fikk en sykdom
som gjorde ham mindre attraktiv ?

Økonomi er ikke viktig nok ……….
selv om det også er viktig.
Du har krav på en god del hjelp fra staten.
Og han kan sitte med huset sitt
og fortsatt være Ken