Mannen min er alltid negativ. Barna mine og jeg tør snart ikke snakke med han mer fordi det alltid er sure miner eller kritikk. Stikkende og unødvendige, sårende kommentarer og kalling... Vi har begge mistet far og morfar som stod oss veldig nær og har en del depresjon. Men jeg klarer ikke mer.. tenker mer og mer på at vi hadde hatt det bedre hver for oss. I alle fall for barnas del. Når han er borte ei helg er det latter og gode samtaler mellom meg og barna. Med en gang han kommer hjem igjen tør vi ikke å åpne kjeften nesten.. største barn på snart 16 år holder seg 99% av tiden på rommet sitt. De andre to på 13 år og 8 år spiller mye ps4, noe jeg ikke ønsker da det ikke er bra for de å sitte hele tiden. Minsten er verst, men han får jo lov av far - og far gir slakke hele tiden, mens jeg er drittlei av å måtte være den «strenge».
Har snakket med svigermor og mannen hennes en gang om dette, og de mener og ha lagt merke til hvordan han snakker til meg og barna.
Jeg orker ikke mer. Jeg har prøvd å snakke med mannen min og hinte frem til ting han kanskje ikke ser selv..
Har bedt han ta kontakt med psykolog også, fordi det går utover oss. Tenker mer og mer på å finne et annet sted å bo med barna, men jeg har ikke råd.
Hva skal jeg gjøre?
Kjærtegn, hva er det? Gift i snart fire år, vært sammen i ti... snart 40 år og enda ikke lykkelig... Er det slik i alle forhold? At partneren er så respektløs? Ikke hele tiden... men de negative hendelsene veier myyye tyngere enn de positive. Er så lei meg..

Har du vært på familiekontoret? De kan hjelpe

Det kan virke som om mannen din har gått inn i selvdestruktive bekreftelser. Altså at det å være negativ bekrefter (for han) at han ikke duger. Altså kan disse negativitet for han virke lettende hos han, men skadelig for omgivelsene.

FVK er trolig et sted å forsøke, kanskje for han alene også - for å få bukt med noe av disse selvdestruktive handlingene.

Jeg skal tippe meg til at han føler at ingen forstår han, og at han føler seg ensom og på dette viset kanskje straffer seg selv ved å være «slem/negativ» mot dere. Som i et rop om å bli sett.