Jeg tar opp dette her fordi dette bunner i søsken relasjon problemer. Vi er 3 voksne søsken som arvet en fin sjønær hytte sammen for ca. 7 år siden. Mine søsken er 6 og 7 år eldre enn meg. Den ene har 4 «barn» fra 26 år til da at 32 år, hvor den eldste har et barn nylig. Dette søskenet har bidratt veldig lite i mange år til hytta. Den eldste og jeg har et barn . Problemet er at våre foreldre er døde og vi har liten familie i Norge , da vår mor ikke var norsk. Min søster og jeg har aldri hatt noe nært forhold. Jeg har vært familiens sorte får ( føler jeg) , fordi jeg har hatt endel psykiske utfordringer. Heldigvis klarte jeg å skape meg et eget liv ( mot alle odds). Da vi arvet hytta håpet nok min søster at jeg skulle selge meg ut så hun og bror kunne eie sammen. Men jeg har ikke gjort det. Jeg vet at hun ønsker å eie mer og da at hun og bror eier sammen. Problemet er da at da vil jeg føle meg utstøtt fra fellesskapet.
Jeg føler at hennes voksne barn har for mye innflytelse på hytta. De forandrer ting osv stadig . Det er alt for mange kokker der nå. I tillegg har min søster aldri klart å forholde seg til regler og systemer. Hun respekterer ikke grenser og systemer. Dette er nå blitt så vanskelig for meg at jeg nå vurderer å trekke meg. Jeg vet at ingen av de andre to kommer til å trekke seg, og jeg orker ikke eie noe med min søster. Og da må jeg bare se på at de har den fine hytta sammen fremover , mens jeg blir utafor. Det er veldig trist.

Hva slags avtale har dere om bruken og vedlikeholdet av hytta?

Dere har ikke etablert noe felles vedlikeholdskonto ? Og avtale om hva som kan brukes fra denne ? Å stifte en interesseforening for å få konto i «hyttas navn» e.l. er også mulig.

«Freerider» er et problem - jeg kjenner til dette. Det ble delvis løst ved et råd mellom søsken - til å skyte inn cash eller si ifra seg rettigheter til bruk, og/eller eierandel ved evt salg. Best å etablere dette når man fikk hytta selvsagt.

Har dere noe som kan selges som ble eid av giver - så kan evt slik cash gå inn på kontoen.

Vi har en avtale om bruk av hytta . Deler sommermånedene i tre og rullerer . Bror og jeg er gode på systemer og avtaler og liker å ha avtaler og faste rammer. Søster ( med 4 barn) vil ikke eller kan ikke forholde seg til regler. Hun har alltid vært sånn og jeg har alltid følt uro og stress i forhold til henne. Etter å ha lest endel om psykiske personlighets forstyrrelser ser jeg hun passer inn i noe der. Det har alltid vært jeg som har vært « problemet» i familien. Men etter å ha gått til psykolog i ca 7 år så ser jeg at hun er en vanskelig person. Vår mor var også vanskelig. Pratet aldri om følelser i oppveksten. Alt feies under t eppet og gjør det fremdeles. Jeg er den eneste som tør vise sinne. Søsteren tåler ikke kritikk og blir dødelig fornærmet , men viser det ikke. Psykologen lærte meg at det er lov å prate , sette ord på følelser. Det er bare ord, sa hun. Etter det er jeg nok blitt veldig flink til å konfrontere urett. Men måten jeg gjør det på er ofte veldig brå, det innrømmer jeg. Dette er ikke lett.

Ang. å lage avtaler eller systemer, så er det det som er problemet. Søsteren saboterer forsøk på systemer. Vanskelig å forklare hvordan , men det bare renner ut i sanden på en måte. @

Gjør et forsøk på å forklare hvordan likevel, ellers blir det vanskelig å gi noen nyttig tilbakemelding