BrysomMann:

"(...) men vanskelig å tro noe annet når ingen har vist noe annet."
Mm, det er helt naturlig å føle det slik da.

"Og jeg klarer ikke å ta riktig type bilder da tydeligvis."
Du er ikke alene om det her i verden :) De færreste menn kan det, for de færreste menn forstår hva jenter egentlig ser etter i en mann, og hvordan man kan kommunisere de tingene via bildene sine.

Etter mye prøving og feiling i mitt liv vet jeg at det beste for meg er å være for meg selv. Mange av mine problemer ligger i meg selv og jeg kan ikke få gjort noe med det. Sånn er jeg. Så kommer andres problemer i tillegg og det blir altfor mye til at jeg kan klare å bære begge deler. Hvis jeg av og til ser for langt frem i tid og blir trist ved tanken på resten av livet alene, tenker jeg på store negative ting som jeg har kjempet meg igjennom og nå har tilbakelagt for godt. Det hjelper litt å vite at dit skal jeg aldri mere i dette livet og da blir humøret litt bedre igjen. Det går godt an å ha det levelig som enslig, selv om det av og til er surt når en tenker på alle de positive tingene som det motsatte også har inneholdt. Akk ja.

Har bare trukket meg tilbake i stillhet fra hele den biten av livet.

Har flere langtidsforhold bak meg, men etter jeg gjorde det slutt sist gang i 2011 så har jeg delvis mistet troen på at jeg kan få et forhold som fungerer.
(min eks var den som bidro til at forholdet vårt ble dysfunksjonellt)

Vet at jeg har mange gode egenskaper som humor, empati og omsorg, men er også ekstremt usikker og selvbevisst (selv om jeg skjuler det godt)

Er også drita lei av at kollegaer og venner sier at de "ikke skjønner hvorfor jeg ikke har dame eller dater, du som er så pen".

Orker ikke forklare at selvfølelsen er på bånn og at årevis med angst og depresjon har sugd livsgnisten ut av meg.

Men tanken på å være alene resten av livet, å leve uten kjærlighet eller intimitet er trist.

Jaja, driver å bygger meg opp igjen atter en gang, så håper på at det endelige toget ikke har gått for meg :)

Det kommer alltid et tog såfremt man skjønner at man må oppholde seg på en perrong.... ;-)

Fordi jeg sliter med angst og har gjort det de siste 14 år.. Blir 31 snart og fortsatt aldri vært i et forhold..

Klarer rett og slett ikke ta initiativ ovenfor damer i frykt for å bli avvist..

Mvh
frustrert mann Tønsberg :-/

Fordi jeg aldri har vært en del av samfunnet. Jeg ramla ut veldig tidlig og har fortsatt ikke kommet meg inn i den boksen igjen. Jeg kommer nok aldri til å gjøre det. Og hvis jeg gjør det, så er jeg uansett for annerledes til å kunne ha et "forhold". Jeg kan knapt kalles menneskelig på dette punktet.

Fordi jeg er ødelagt.. Fordi jeg har null selvtillit.. Fordi jeg stoler ikke på noen..

Jeg er ikke fysisk attraktiv og har bare "så der" personlighet, kombinert med at jeg stiller visse krav som høy målbevissthet og direkte fremtoning.

Fordi jeg er alt for usosial/innadvendt.
Det er ingen som vil være sammen med noen som er det virker det som.

Jeg er helt håpløs. Hahaha Blitt litt feit også. Kjekk og snill, men ga opp for en stund sia. Er ikke så farlig, har opplevd stor kjærlighet 2 ganger. Klør litt i koseknappen og lykke pinnen nå og da. Begynner bli sær, hardhudet og alt for ærlig. Jævlig dårlig på å lese hvis en dame liker meg eller ikke før sånn en måned for sent.

Beste datingside -
Jeg fant mannen i mitt liv der! Vi har vært sammen i fire år, og jeg er gravid :) Har flere venner også som har møttes der og giftet seg og fått barn sammen (tre forskjellige par).

Innlegget er redigert av Admin. Det er ikke tillatt å reklamere for eller dele web adresser som feks datingsider på Forum

Evig singel på år 27. Har aldri leitet etter forhold utover når kroppen er i "brunst".

Har hatt det "moro" med noen tilfeldige på byen, men det er liksom alltid godt å vite at han trenger jeg aldri å se igjen..

Jeg har ikke vært aktivt på jakt, og tar det som det kommer. Når jeg først utvikler følelser for noen blir det veldig tydelig at jeg ikke klarer å etablere forhold - ikke vennskapelige heller.

28 år og «ukysset» aldri vært i et forhold. Sikkert fordi jeg har intimitetsproblemer, problemer med følelser og veldig dårlig selvbilde. I tillegg er jeg innadvent og sosialt klein.

Jeg har hatt muligheter til den type relasjon,men jeg feiger ut ganske fort. Unngår datingsider og den type greier,og jeg har mer akseptert at jeg kommer alltid til og være singel. Også er den type person som ikke går inn i forhold bare for og gå inn i et forhold. Jeg vil ha en dypere kontakt.

Jag är en som person som typ alltid har vart i ett romantiskt förhållande. Det har bara blivit så helt enkelt. Min pojkvän var en sådan evigt singel tills han träffade mig. Han hade aldrig haft något förfållande fram tills han var 25 år, och jag kan inte förstå varför. Han är världens snällaste och den mest empatiska människan jag någonsin träffat. Så det jag vill fram till är att det finns någon för alla <3