Jeg og samboeren min har vært sammen i snart 5 år, og kjøpte hus sammen for omtrent 2 år siden. Det siste året har jeg kjent meg veldig usikker på forholdet, og det er kommet til et punkt hvor jeg vet at det eneste jeg kan gjøre er å slå opp med han. Vi er på et stadie hvor jeg føler at vi er mer romkamerater enn kjærester. Jeg er fryktelig glad i han, og han er min beste venn, men jeg er ikke lykkelig med det forholdet vi har idag. Som sagt har jeg kjent på dette i et år nå, men har hatt veldig lyst til at det skal fungere, men merker at det ikke kommer til å gå. Jeg vet at dersom jeg slår opp med han, så kommer han til å bli veldig såret og lei seg, og jeg har virkelig ikke samvittighet til det. Men samtidig blir det ikke rettferdig for noen av oss at jeg blir i dette forholdet. Det er mitt første ordentlige forhold, og jeg har derfor ikke slått opp med noen før. Noen som har vært på andre siden av et brudd som kan gi tips om hvordan man kan gjøre dette på beste måten? hvilke tidspunkt best, og hvordan skal jeg gå frem? setter stor pris på alt av råd og egne erfaringer.

du bør
i alle fall
gi mannen
en sjanse
hva med
å fortelle ham
om dine følelser
om hva som
er gærnt liksom
et forsøk bør du gi ham

Hva er det som du trigges av i kontakt med han?Hva forteller den følelse til deg og hvorfor akkurat den følelse trigger deg?Er det en sårbarhet som ..kommer til synet.. Ble du forelsket først ..kanskje i det bildet du selv hadde av han ikke av selve virkelige han ?Eller er forholdet statisk og kjedelig?Da må man jobbe å gjøre forandringer..?Jeg tror det eneste løsning er å kikke inn i deg selv og undersøke den følelse..hvordan oppsto det hvorfor og hva må du selv jobbe med for å ikke bli trigget ?Og oftest det du reagerer på forteller deg selv om en sårbarhet som du eier ..akkurat som et ømt punkt…Med mindre det er alvorlige ting som ikke kan tolereres …Hvorfor blir du trigget..er det rimelig det er jo hans skyld?Det er du som eier dise følelser og se til å undersøke de nøye først..Er han for «kjedelig»..trygg og du kjeder deg?Da er det deg som må jobbe med hvordan du trigges og reagerer?Er de rimelige eller kommer de fra egen overreaksjon på noe du har ikke kontroll nok på fordi det ligger fra før ting som du ikke har bearbeidet..? Du kan ikke forandre han i hans måte å vare på , personlighet..du ble forelsket i han.en gang i fortiden av en grunn .og har satset på å bygge fremtiden med han..Hva har forandret seg nå og hvorfor?Terapi først?Hver for seg og begge? Hvorfor er du nå der..å gjøre slutt?Hva kan du selv jobbe med å senke skuldrene og ikke bli triget og..isteden se til hva kan du selv gjøre å se hans behov og møte de med krav tilpasset hans ståsted også ikke bare dit? Kan dette hjelpe?Prøv..å se hva som skjer?Eller utvikle seg personlig hver for seg..finne egen tid ogcegne ressurser å løfte seg lykkeligere på egen plan..og etter møtes midveis begge …finne på felles rebuilding..vis forholdet bunnet seg fra starten på ektenhet og riktige følelser,respekt,selvrespekt..Ingenting kommer av seg selv..forhold kan komme i statiske negative spiraler og m jobbes med som alt annet..Prinsipet må jo vare å se til man erlykkelig nok på egen hånd og hvem man selv er..og etter møtes to lykkelige og fornøyde med hvem de er .på egen hånd..Man må finne seg selv og sine egne ressurser..da er positiv energi fra begge kanter…å starte med..og begynne på «nytt»…vis det er mulig..Komme ut av komfort sonen..ta og gi og vare der for hverandre..men først vare der for seg selv å bli lykkeligere på egen hånd.:)?

Kjenner meg igjen på hva du skriver føler jeg er i samme situasjon som deg, jeg har vært sammen med min samboer i 15 år da og det siste året har jeg følt at vi er mere venner sitter med en følelse at jeg er mere som en tjener for samboeren enn en kjæreste, jeg har gått mange runder med meg selv på hva er det egetilig jeg føler hva vil jeg, og ikke minst hvordan skal jeg slå opp med samboeren, men hvordan går det med deg?

@yukuma123 off ja, det er veldig vanskelig! Jeg har ikke tatt steget enda, men tror det må skje ganske snart.. har konstant dårlig samvittighet, og tenker over hva jeg skal si til han.
Håper det ordner seg for deg også!

@aliengang72, jeg har gitt det mange sjanser! vi har hatt samtaler flere ganger om hva vi er misfornøyd med i forholdet og jeg har prøvd å spørre han om hva han syns, men får sjeldent respons. Etter hver sånn samtale går det kanskje en uke eller to hvor ting forbedrer seg litt, og så går det tilbake til normalt. Har fortalt han at dersom vi ikke gjør noen endringer så kommer jeg til å flytte ut. Men det er ingenting som har forandret seg for min del.

Føler så med deg, jeg selv er der at jeg tenker mye på hva jeg skal si, det blir mye tanker og mye kaos ja for og finne ut ting,