Hei, jeg har vert i et parforhold med kjæresten min i 2.5 år. Og vi har et veldig turbulent forhold preget av manglende tillit, ekstrem sjalusi og overdreven emosjonell respons på bagateller.


Den sentrale ideen i forholdet vårt er at jeg har sakt og gjort ting som er årsaken til at hun er som hun er. Altså at hennes sjalusi er berettiget, og at det er min feil. Selv om jeg har følt at hun overreagerer så har jeg tatt på meg skylden i et håp om at hvis jeg gir henne alt hun vil ha eller trenger så vil det det bedre tilslutt. Men det har det altså ikke blitt.

Jeg lever i et fengsel hvor jeg konstant gjør alt jeg kan for å ikke havner i krangler med henne, eller situasjoner som spiller på hennes sjalusi. Og har angst hver gang vi snakker sammen fordi jeg er redd at jeg skal bruke noen av ordene som jeg ikke har lovt til og bruke (Ja vi har en liste med 5-6 hverdagslige ord som øyeblikkelig vil starte en krangel om de er brukt) eller at jeg skal si noe som hun kan tolke helt feil.

Jeg har gått noen runder med meg selv og lurt på om hun har rett, er alle problemene i forholdet vårt min feil? Er det slik at hennes respons er vanlig? Selv om jeg har prøvd og tenkt dette, og jeg har nok i perioder tenkt og følt at alt har vert min feil. men jeg kommer alt tid tilbake til at, nei alt er ikke min feil. Noe er nok det. Spesielt siden jeg har håndtert hennes oppførsel veldig passivt og gått med på hennes spørsmål osv.

Og i et forsøk på og forstå henne og vårt forholdt så kom jeg over Borderline personlighets forstyrrelse. Dette passer alt for godt til og ikke stemme. Ikke bare de kjente handlingsmønstrene men også årsak til diagnosen.

Men jeg sliten nå med hvordan skal jeg gå frem? Hva skal jeg gjøre?
Fordi vi har jo allerede etablert at det er jeg som er problemet i forholdet, og jeg føler at dette kommer til og bli en enorm krangel hvor hun beskylder meg for ansvarsfraskrivelse for alt det vondt jeg har gjort mot henne. Som hun gjorde sist gang hvor jeg forslo at jeg bare var ansvarlig for 90% av problemene våre. Det ledet til trusler fra henne om og gjøre det slutt osv.

Hadde det vært fullstendig feil og sende en mail til hennes behandler, fordi hun går til en behandler for depresjon?