Alle vet at det er mange flere som er utsatt for seksuelle overgrep enn man tror...Skadene etter overgrep er mye værre enn man tror og jeg tror at Seksuelle overgrep, psykiske plager og Rus henger tett tett sammen... Jeg har også bedt om at man får et eget tema her i forumet hvor man kan utveksle erfaringer, traumer, løsninger, osv... også for å ha en plass hvor man anonymt kan evt fortelle om overgrep for første gang...og møte støtte. Det har ikke blitt noe av det overordnede temaet desverre
Men hvor mange av oss her inne er utsatt egentlig? Kommenter et JA eller noe om du er utsatt og vil være med på å finne ut av statistikken her... Ellers.... Ha en fin kveld :)

Jeg har ikke opplevd seksuelle overgrep i barndommen, men opplevd 3 voldtekter.

Veeeel, var i et ganske destruktiv forhold med en psykopat og der var det vel en del overgrep, i tillegg til et overgrep av en medelev på ungdomsskolen. så ja...

Ja

Ja, både fra en samboer og fra en vilt fremmed på byen..

Jeg (gutt, 17) Ble utsatt for seksuelle overgrep og vold fra mine foreldre. Bor ikke hjemme nå. Er diagnostisert med ptsd.

ja

Ja. Ingenting i barndommen, men levde med vold og ble voldtatt ni ganger totalt av min første eks, åtte av de når vi var sammen (da jeg var 16) plus en gang senere når jeg var 24.

Både i barndom og som voksen.

Ja, av en taxisjåfør.

Av familiemedlemmer da jeg var barn. Av partner som voksen.

Ja, som barn av familiemedlem.

Jeg har innsett den siste tiden at ja, jeg har også blitt utsatt for seksuelle overgrep, i en annen art en hva jeg har tenkt på som seksuelle overgrep, det være seksualisert kontakt og blikk av voksne i barndommen, og vært rundt voksne med seksualisert raseri og kontrollrus. I tillegg har jeg opplevd seksuelle overgrep av jevnaldrende i barneskolen. Jeg har drevet å undervurdert dette i åresvis, men begynner å skjønne nå hvor mye det faktisk har preget meg og hvor mye skam jeg har sittet med som resultat av å holde det hemmelig. Det er helt sykt hvordan man forgifter seg selv i etterkant av slike hendelser, ved å ikke ha mulighet eller trygghet til å si ifra til noen og få hjelp med å bearbeide. Anbefaler alle som har opplevd noe slik å nå ut til en trygg person og begynne å dele og bearbeide det som har hendt.

Jeg har nylig kommet over en forfatter og foredragsholder som heter John Bradshaw, han har åresvis av erfaring med traumearbeid ifht familiesystemer, og i et foredrag snakker han om "skammen som binder oss". Jeg anbefaler alle som sliter med skam i hvilken som helst form å se dette foredraget, det er svært treffende det han forteller og forklarer her. Det er veldig 80-tallet på denne videoen, så hold ut rare frisyrer og hva enn som måtte føles "corny" :p Se forbi det og hør essensen av hva som kommer frem :)

Varme tanker til alle dere nydelige mennesker som sliter etter disse krenkende hendelsene. Ikke gi opp! Se videoen!

https://www.youtube.com/watch?v=KnMuEX9zuEk

Ja

Av mine to eldere brødere,det jeg kan huske er hendelsene fra jeg var 7-8 år også pause fram til 11 år,også fram til 16 og et halvt da jeg greide å bryte selv. Skammen kom opp mest etterat jeg hadde kommet meg ut av det som 16 åring,da begynte jeg og isolere meg mer permanent og unngå sosiale situasjoner,mye selvsensur,bevegelsene og tankene mine gikk på halv fart,det var min beskyttelse,slapp og føle føelser annet enn litt tristhet,kroppen selvmedisinerte seg selv,virker det som. Har ikke ruset meg,pga at kroppen har gjort det for meg men det er jo mange måter å flykte på. har alltid husket opplevelsene fra 11 års alder og opp.

Jeg ble utsatt for seksuell misbruk når jeg gikk i 4 klasse av en gutt som gikk i 7 klasse og jeg er nå i dag 25 år og sliter mye med psykiske problemer etter dette som eks:
( det å stole på gutter, intimitet, kontroll behov og mye mer )

Både av foreldre og eks

Ja, som 11-åring og voldtekt av x-mannen.
Har PTSD og sliter veldig med intimitet og det å stole på noen som helst.

Ja. To år i barndom av familiemedlem. Har også opplevd overgrep etterpå som ungdom og voksen.
Jeg skulle også gjerne hatt seksuelle overgrep som eget tema.
Problemer i forhold til seksuelle overgrep er gjerne tabubelagt og ikke minst derfor hadde det vært godt at det kunne stå som eget tema.
Jeg føler at dette er noe samfunnet ikke ønsker å høre om. Det føles vondt. Det er som regel vanskelig å si noe om dette offentlig da man ofte beskytter noen og seg selv for skammen som følger temaet. Jeg skrev et avisinnlegg for en god stund siden om dette temaet, men det er ikke trykket ennå. Jeg får stadig påminnelse om at det jeg har opplevd ønsker ikke andre å høre om. Det er kanskje ikke så rart men det øker min følelse av SKAM...

Ja. Som barn. Av familiemedlem til ei barndomsvenninne

Ja. Som barn, av en fire år eldre bror. Og som voksen, av en venn da jeg var veldig full.

av familiemedlem

Ja av 2 "kamerater".

Ja, av en eldre bror.

Ja

Ja. Overgrepene skjedde da jeg var rundt 11, og ble utført av min to år eldre bestevenninne. Sliter veldig etter å ha erkjent dette for meg selv, og har nettopp begynt å bearbeide det. PTSD.

Ja.

Opplevd overgrep i barndommen og to voldtekter som voksen

min kjæreste ble misbrukt av en gruppe mennesker når han var 11 år. Dette var fotballtreneren som hadde det hjemme hos seg. Det pågikk i minst 1 år og var mest menn, men også noen kvinner. De to andre guttene som var med er idag døde.

Ja.

Ble seksuelt misbrukt av min bestefar fra jeg var ca 4 år til ca 8 år. Det samme har mine to mindre søstre og min eldre søster og muligens mamma.

Ja.

Ble seksuelt brukt av bror i barneårene.

Hei.

Jeg er en mann på 36år, og jeg sliter veldig fremdeles med ettervirkninger av seksuelleovergrep som hendte meg i barndommen. Det pågikk over en del år av han som skulle være min trygge bestefar. Ste-bestefar. Alkoholen fløyt rundt han og da forandret han seg- fra å være en jeg virkelig så opp til og følte meg kjempe trygg hos. Til å bli en voldelig og skummel skikkelse. Jeg ble truet på livet med utenkelig ord og trussler.... som jeg trudde på. Ord er skummelt. Og når man er liten og livredd, og en voksen person utøver slike forferdelige ting, så trur man på det. Fordi det er jo en voksen. Og de «stoler man jo på».

I maange år holdt jeg kjeft- lot smerten være på innsiden. Koppen min føltes ikke som min- mye smerte ble holdt nede. Det var for skummelt. Glede= Han døde! Da kunne jeg vel si det til noen? Men jeg turte fremdeles ikke.... det gikk 8 år før en psykolog fikk «tatt hull på» min vonde boble. Det var skummelt, vondt og kjempe vanskelig å si høyt.

Men etterpå, en enorm lettelse!! Det som fikk øynene mine til å renne over og gråten til å slippe taket var hennes milde ord:
‘Det var ikke din skyld, DU er ikke skyld i dette! Hører du meg? og jeg ser at du har det kjempe vondt på innsiden og jeg ER HER for deg, med deg og sammen tar vi kontrollen tilbake’. Jeg gråt og gråt og følte meg ikke lenger alene om den grusomme hemmeligheten jeg hadde båret på så lenge.

Jeg vét at man blir dårligere av å holde slike ting inne for lenge. Derfor råder jeg alle som har vært utsatt for overgrep om å ta kontakt med noen som kan hjelpe. Uansett! Det er ikke flaut å prate om det selv om du er gutt og har opplevd overgrep! Prat, prat, prat det ut! Del det med noen! Og man føler seg bedre litt etter litt.

Jeg er i dag 36år og har PTSD og GAL diagnose (som ettervirkninger av overgrep)
Hadde jeg pratet med noen om det med én gang- kunne nok mye vært annerledes! Jeg hadde nok klart å bearbeide ting litt raskere og fått tilbake livet mitt.

PS: Jeg er her for deg- om du trenger en hånd. En som lytter og SER.

Det skal ikke ties om, men snakkes ihjel!<3

Opplevd seksuelle overgrep som barn av onkel, ikke voldtekt men nesten.
Ble Også voldtatt som 15-åring av en jeg trodde var en venn.

Jeg vet ikke engang hvorfor jeg tenker dette, men jeg har en følelse av at jeg har blitt seksuelt overgrepet eller mishandlet av minst én mann i oppveksten. Det som er skummelt er at jeg tror jeg ikke klarer å huske alt fra barndommen. Jeg har blitt oppdratt av mange forskjellige mennesker egentlig og jeg vet ikke engang om de har vært snille med meg, for jeg vet ikke helt hva som er snilt eller ikke.

Min venninne dro meg med på fest med en gruppe vilt fremmede gutter da jeg var 18. Jeg var på den tiden veldig engstelig av meg og hadde problemer med å sette grenser. (Engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse) Så jeg turte ikke å si til venninna mi at jeg ikke ville. Der ble vi sjenket alkohol. Jeg ble ikke så full at jeg ikke skjønte hva som skjedde, men da han ene på festen fikk meg med inn på et annet rom og begynte å kle av meg, så ble jeg så redd at jeg ikke turte å si nei. Enda jeg ikke ville ligge med ham. Jeg var jomfru. Dagen etter så stod jeg i dusjen hjemme og så at jeg hadde bitemerker på brystene, da ble jeg helt skjelven. Dette var jo ikke en voldtekt og kanskje i en gråsone for hva som kan kalles et seksuelt overgrep. Jeg skjøv det til side og tenkte at det som skjedde var min egen feil fordi jeg var for svak til å si nei. Men så møtte jeg samme fyr på et nachspiel hos folk som jeg faktisk kjente godt senere. Dette var hybelen til en kamerat av meg og han tilbød alltid folk å overnatte hvis de ville det. Og han fyren prøvde å få meg med hjem til seg. Denne gangen så greide jeg å si nei. Og at jeg ville være hos vennen min. Og jeg tenkte at da var jeg safe fordi han da kom til å dra hjem til slutt. Det som skjedde da var at han fyren ville ikke dra. Så han overnatta i hybelen til kameraten min og mens vi lå på en madrass i samme rommet som flere andre så begynte han å kle av meg. Igjen så ble jeg redd og frøs helt til. Jeg var livredd for at de andre i rommet skulle høre og skjønne hva som foregikk. Jeg har alltid skjøvet bort de hendelsene som noe som skjedde fordi jeg var dum i fylla, men jeg har jo senere skjønt at det var et slags overgrep hvor han ikke hadde respekt for meg. Da han ikke brydde seg om å spørre om jeg ville en gang, men begynte å ta på meg uten at jeg gjengjeldte det. Og begynner å ha sex med meg i et rom med flere andre personer til stede. Jeg unngikk vennene mine i flere måneder etterpå fordi jeg skammet meg så fælt.

Han greide også å få tak i telefonnummeret mitt fra venninna mi en dag han støtte på henne på byen. Og da jeg fikk sms fra ham senere så fikk jeg et skikkelig angstanfall. Jeg trodde at det bare var at jeg skammet meg, men flere år senere etter terapi så har jeg skjønt at det var angst. Jeg sluttet å dra ut på byen og på fest etter det.

Hei. jeg er mann 35 år. Jeg ble misbrukt av min onkel fra jeg var 3 til jeg var 5. Jeg sliter me angst, depresjon, relasjoner. Jeg sliter med å slippe folk inn på meg. Og. Trives best i eget selskap. Jeg holdt det inni meg til jeg var 25 år. Nå er jeg 35 og sliter enda. Slutter ikke å tenke på det. Men det er jo ikke konstant. Jeg er og pappa til 3 velskapte barn. Som jeg har 50% omsorgrett. En smart og utadvent gutt på 12, en supersmart men litt innesluttet gutt på 7 og sjefen selv prinsessa på 5 år. Jeg gjør alt for mine barn. Og kansje viktigst, så prater vi om hva som er ditt og ingen andre sitt, hva som er lov og ikke lov. For eks at ingen voksne har lov til å ta på deres tissefanter eller tisserompe. Og at det er deres og ingen andres. Og viktigst at de skal aldri være redd for å fortelle pappa, eller mamma hvis de bærer på noe vondt i magen. For pappa er der for dere alltid! Og jeg skal alltid lytte til dere. Slike verdier er viktig for meg. Jeg vil ikke at mine barn skal måtte gå igjennom det livet jeg har hatt. Så jeg må vere et sterkt forbilde. Men det er vanskelig når jeg sliter med å holde på jobber, stadige ryggsmerter. Som legen mener kommer av angst og depresjon. Men jeg har dehydrert lumbago. Uansett så prøver jeg om og om igjen. Jeg jobbet i oljeindustrien men nå jobber jeg i naturen. Men alikevell er Jeg sykemeldt fra den kjekkeste jobben jeg har hatt. Å bli misbrukt som barn, ødelegger et helt liv.