Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

des 21 2017 - 11:13
Hei!


Første gang jeg er her, og jeg er ganske desperat. Håper noen kan bidra med en konstruktiv tanke. Jeg er redd for å skrive for lite, og jeg er redd for å skrive for mye. Jeg ber om unnskyldning.


Situasjonen akkurat nå er et kona plutselig har flyttet ut etter en nattlig krangel som endte opp med fysisk vold fra min side. Hun tok tak i meg og jeg besvarte dette i stedet for å trekke meg unna. Jeg trykket henne ned mot senga, med en hånd på hennes hals. Jeg slapp etter noen sekunder, og hun ringte da politiet. Jeg er anmeldt og må nok i fengsel, og det aksepterer jeg. Det viktige er at hun må bli trygg.

Jeg angrer fryktelig, og setter alt i gang for å få terapi slik at jeg kan bidra til at hun på et eller annet tidspunkt kan gjenvinne en viss trygghet. Det viktigste for meg i dette er at hun er en fantastisk omsorgsperson for sine barn, som begge er voksne men har store behov (den ene har Asperger syndrom, den andre psykiske problemer), og jeg tenker at barna er helt fortvilet nå.
Har hittil tatt kontakt med to fagfolk, DPS og Alternativ til Vold, og prøver å flytte til en kommune som tilbyr sinnemestringskurs.

Situasjonen er likevel fortsatt uavklart etter en uke, og mens julen nærmer seg har jeg ikke hatt kontakt med henne og barna. Jeg sendte henne en sms hvor jeg tok det fulle ansvar (at hun tok tak i meg bryr jeg meg ikke om) og fortalte at jeg gjør ALT for at hun på et eller annet tidspunkt skal kunne føle seg trygg igjen. Den forble ubesvart. Forståelig.
Hun kjører fullt løp med politibeskyttelse, og jeg tror hun også vil starte et nytt liv med barna, og uten meg - kanskje på hemmelig adresse.

Dette betyr at jeg tror hun har fortalt vår datter med Asperger syndrom noe som vår datter ikke har noe å stille opp mot. Helt forståelig det også, men vår datter vil stå igjen lamslått, og vil ikke kunne klare å ringe meg hvis hun måtte ha behov for det.
Fra min side frykter jeg at det blir et overgrep hvis jeg prøver å ta kontakt med henne. Vi er ganske tette, og da hun i sommer skulle til utlandet i noen uker, ba hun akkurat meg om å bli med, fremfor en av venninnene. Vi har et bra forhold, men forholdet er preget av den psykisk dårlige helsa til både min kone og meg selv, og selvfølgelig av dattera sin Asperger.


Mitt problem akkurat nå i denne fortvilelsen er at jeg i 35 år har følt at min stemme ikke har blitt hørt, og dermed har heller ikke barna fått anledning til å se min side av historikken vår. Jeg følte og tenkte at jeg gjennom min taushet ofret meg for barnas skyld. Det trodde jeg at jeg kunne, fordi jeg vet jeg er veldig ressurssterk og dermed kan og må kreve mer av meg selv enn jeg kan kreve av andre. Jeg har dog vært urealistisk, og har i stedet falt helt sammen, med utbrenthet, dyp depresjon, hjerneslag og tre avbrutte selvmords-initiativ over 20 år som resultat.

Jeg tror min stemme nå må høres før det blir enda verre alt sammen, men jeg vet ikke hva jeg bør gjøre.
En fagmann sa jeg måtte ta kontakt med dattera mi. Selv har jeg tenkt jeg måtte skrive et offentlig brev til familien, slekt, venner og fagfolk slik at alt ligger åpent for alle, og fagfolka kan vurdere og reagere. Jeg skammer meg masse, men har ingenting å skjule, og mener rasjonelt at jeg egentlig har lite å skamme meg over hvis man ser helheten.


Har ikke turt å ta kontakt med dattera ennå, og ber dere om en tanke rundt dette. Sønnen må uansett vente, for han er veldig negativt innstilt mot meg fra før, og han klarer seg bedre med sitt sinne mot meg. Han er forøvrig en blåkopi av meg og mine egenskaper, og det er nok svært vanskelig å takle for ham.


Takk til den som gadd å lese!

Kardemommel
Avatar

Re: Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

des 26 2017 - 14:18
Du har faktiskt en god egenskap at du ser tilbake og reflekterer...og det er bra at du angrer.Det høres ut at miljøet i familien var ikke sunt balansert og med barn med utfordringer blir det ikke noe lettere hvis forholdet mellom voksne er ubalansert.Jeg synes du burde få terapi og kurs i sinnemestring...la henne bruke tiden å komme seg etter dette..ikke ta kontakt..fordi det kan oppleves skremmende for henne..og det blir da at du støtter henne ennå mer fra deg og det fører at hun kan søke ennå mer beskyttelse ....Fokuser på deg og din helse nå.....og prøv å styrke deg..å gå videre..Det er lettere sagt en gjort men det er mulig...Med barna ..kan bare tiden vise..la de finne ut av forvirring..hvis de er glad i deg..ingen kan stoppe det de føler...Vis deg selv for din egen skyld og for dine barn at du kan forandre deg...Lykke til!Ingen er feilfritt....og som det høres ut for meg ..burde dere ha fått hjelp tidligere...å forebygge ...stress Enhver menneske under umenneskelige påkjenninger kan reagere feil...Samfunnet er ikke perfekt heller..stol på din styrke og ønske å bli en bedre menneske for deg selv og dine barn.Snakk pent til deg selv og tilgi deg selv ...som pris for tilgivelse skal en forandring til det gode i deg skje.:) Du må se ting utifrå deg selv og prøv forandre deg selv til det gode...ved hjelp av terapi og fysisk aktivitet..hver dag ut i frisk luft på tur...og lytt til glad musikk ..som holder tankene ..positive..Husk at ingen er feilfri..ikke hat deg selv...man lærer fra feil og..selvom det er en dyrbar lekse.:)Du er verdifull for dine barn uansett...,de kommer å huske de fine stundene dere hadde sammen og når de blir større og modne kommer de å forstå mer..en bare dømme?:)At du har hatt selvmordforsøk tyder på at du trenger sårt og raskt terapi og medikamenter som holder i sjakk depresjonen...Tror nok du må vurdere hva er orsaken til det..og jobbe med det...Kan det vare dypdepresjon ,bipolar lidelse eller andre ting...Husk at du er verdifull og alle mennesker har bra og mindre bra sider..hovedsaken er å se seg selv fra utsiden og jobbe med det som er mindre bra gjennom gode indre dialoger og strategier å ...bygge seg opp...Alt kan læres tom...lykke..det er bare..å legge opp en strategi ...lese seg frem og ha innsikt og kunnskap om hvordan hjernen fungerer og må styrkes for å kunne ..»styre båten(les kroppen) som en god styreman til behagelige reiser i rolige farvann ...som skaper gode følelser og mestring av livet.Livet er en kamp og blandning av følelser i forskjellige situasjoner..man skal ha en rasjonel kontroll over storm av følelser...ellers tar de over den rasjonelle og klokke avgjørelser . Resultaten av det kan føre en til..katastrofe ..hvis man er slave av impulser og dårlig kontroll.You can do IT if You really want and go in for it.:):)
Avatar

Re: Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

des 30 2017 - 20:01
Hei Justsmile,

Tusen takk for ditt svar, og tusen takk for at du bryr deg nok til at du bruker så mye tid på andre og andres problemer!

Ja, jeg er dypt deprimert, og ingen terapeut har hittil sett grunn til å formode noe annet enda jeg har etterlyst hvorvidt alternative diagnoser kunne være aktuelle.

Dine tanker deles stort sett av meg, men jeg har trøbbel med å ikke gjøre noe i og med at situasjonen er så spesiell. Jeg får tenke litt mer.

En ting er jeg klart uenig med deg i: dypt deprimerte mennesker tjener ikke på å høre på glad musikk. Glad musikk er kontra-indikert, og i musikkterapien starter man behandlingen med "deprimert" musikk, for så å endre meget langsomt etter at formen har blitt bedre.

Men ellers: tusen takk for et konstruktivt, positivt svar!
Setter stor pris på det.

Hilsen,
Kardemommel
Avatar

justsmile

jan 1 2018 - 16:25
Ja..det er sikkert helt sant det med musikk..er man så nede..orker man knapt med seg selv.:)Husk å snakke pent til deg selv,du er verdifull og kan endre deg..Det er bare den indre gode stemme som skal ta over den som skaper troubel..Ingen er feilfri...selvom presset i samfunnet er der...Den som aldrig hargjort feil..har ikke levd det heller...bare eksistert...Godt nytt år!:)
Avatar

Re: Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

jan 4 2018 - 21:11
Takk!
Godt nytt år til deg også!
Avatar

Re: Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

jan 10 2018 - 23:04
Ja, her har du litt å ta tak i og sørg for å « bli et annet menneske» før du tar kontakt med dem igjen! Jeg har opplevd noe av dette og det var en jævlig tid!
Avatar

Re: Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

jan 11 2018 - 00:26
Det er da forskjell på om dette er en engangshendelse av ikke sterk karakter eller om det er noe som til stadighet skjer. Det høres ut som en engangshendelse ut fra det du forteller, skjedd på bakgrunn av en forutgående situasjon som du ikke var alene om å lage. Det høres også ut som at du over lang tid har følt deg undertrykt og ikke hørt. Menn er heller ikke overmennesker og skal ikke tåle alt.

Hvis du blir kontaktet av politiet så er det viktig at du forteller alt som skjedde, slik at du ikke utelater noe som ledet fram til det du gjorde. Men jeg tviler sterkt på at det blir noen fengselsstraff hvis det kun er denne episoden slik du beskriver den. Og jeg tror heller ikke mye på at politiet vil gi din kone politibeskyttelse ut fra dette.

For meg så høres det ut som at du trenger å samle deg selv igjen, og etterhvert kanskje høre på denne fagmannen som har rådet deg til å kontakte din datter. Jeg tror at du trenger å snakke litt mer med denne fagmannen, jeg tror du trenger den støtten denne kan gi deg. Støtte av en flink fagperson, det er ikke en som bare stryker deg med hårene, men er balansert.
Avatar

Hei

jan 16 2018 - 10:32
Jeg tenker at her må du bare ta tiden til hjelp. Dette kan bli et viktig vendepunkt i livet ditt der du ikke lenger kan "blunde" for problemene du og dere har hatt. Det kan hende at tid for deg selv kan bli bra(men selvsagt ikke at det skjedde på denne måten), du beskriver en meget krevende situasjon som ledet frem til denne hendelsen.

Jeg tenker at det du kan gjøre er å ta kontakt pr sms med en nær person i konas familie og be vedkommende gi beskjed til kona om at hun kan ta kontakt med deg angående kontakt med din datter når hun/ de er klare. Eventuelt at du tar kontakt med datteren din slik terapeuten din foreslo, hvis du selv tror at det kan la seg gjøre. Utover dette så tenker jeg at det lureste akkurat nå er gi dette tid OG samtidig ta vare på deg selv og gå i terapi.
Avatar

Til sonja eriksen

jan 20 2018 - 18:13
Hei, og tusen takk for ditt svar. Det er ikke helt klart for meg hva du har opplevd i den jævlige tiden, men siden du også skriver at jeg må "bli et annet menneske" før jeg tar kontakt igjen, tenker jeg at det er en god sjanse for at du i en tid har vært offer for vold i nære relasjoner.
I tilfelle det er riktig, så har du min medfølelse, og jeg forstår hvor jævlig det kan være fordi jeg selv har vært offer for vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner.

I mitt ekteskap har også jeg hatt noen jævlige perioder, men det skyldes ikke vold - hverken fra meg mot henne eller fra henne mot meg. Hos oss var det år med min kones manglende respekt for andre, hennes manipulasjonsforsøk og hersketeknikker, og spesielt hennes beskyldninger om mine egoistiske motiver i situasjoner hvor jeg akkurat jobbet hardt for henne og barna.

Jeg har aldri blitt lurt av dette, men jeg har akseptert for mye og har tålt for mye - - alltid med tre tanker i hodet:
1: Hva gjør jeg akkurat NÅ som er til det beste for barna våre - spesielt på lang sikt.
2: Hun er et godt menneske, og hun kommer til å utvikle seg slik at dette stopper.
3: Jeg elsker henne, og dette kan jeg klare å leve med. Det er meg som har ressursene inne til å ikke la meg vippe av pinnen. Min etiske atferd endrer seg ikke under press fra en som ikke har et like klart forhold til disse tingene som jeg har ut fra min utdanning, yrke og erfaring.

Som sagt: jeg tok feil på hva jeg kan klare. Hennes reaksjon, ansiktsuttrykk og ord den natten fikk det til å koke over for meg.
Som skrevet i min første post, trykket jeg henne ned på senga. Hånden over hennes hals var dog ikke for å drepe henne eller skremme henne, men fordi jeg etter 35 år skulle og måtte trenge gjennom i hennes tanker.
Jeg er jo klar over at jeg skulle ha trukket meg ut av situasjonen, og at jeg skulle ha klart også dette. Men jeg gjorde altså ikke det, og jeg angrer dypt.

Derfra og til å anta at jeg må bli et annet menneske, er en tanke jeg ikke aksepterer. Hvis man lister opp alle mine gode og dårlige egenskaper og handlinger, og alle hennes gode og dårlige, mener jeg at jeg egentlig har lite å skamme meg over i det store bildet.
Likevel skammer jeg med veldig mye over enkelte ting, og det jeg gjorde den natta er en av disse. Det er også derfor at jeg ikke bare prøver å få et tilbud fra Alternativ til Vold og andre kilder, men også er villig til å flytte - eventuelt til et annet land - alt for at hun skal føle seg trygg.

Igjen: takk for din respons, og jeg ønsker deg lykke til i livet uansett hva du refererte til i ditt innlegg.

Kardemommel
Avatar

Til akershusøst

jan 21 2018 - 15:01
Hei til deg også, og takk for også ditt bidrag!


Det kan se ut som du og jeg har lignende perspektiv.

Ja, det var en slags enkelthendelse, men jeg må innrømme at noe lignende har skjedd to ganger før. En av disse var det hun som stod for.
Jeg deler din tanke om at heller ikke menn skal tåle alt. Jeg tålte for mye, og eksploderte til slutt. Feil av meg begge deler.

Til politiet har jeg med en gang innrømmet alt og erklært meg skyldig. Kommer ikke til å begynne å lyve. Men jeg er også tvunget til å si noe om bakgrunnen for det - som en mulig formildende omstendighet.
Om det blir fengselsstraff eller ikke vet jeg ikke. Et søk på nett indikerte ja, men hvem vet. Uansett interesserer dette meg bra lite. Jeg er opptatt av de lange linjene, og hvordan alle fire kan komme ut av dette på den andre siden. Fengselsstraff betyr kun noe i forhold til hvordan andre (barn, slekt, venner) vil reagere på det.

Med ordet politibeskyttelse mente jeg det som allerede har skjedd: hun flyttet mens to politimenn liksom "holdt meg under kontroll". En uke senere kom hun for å hente flere ting, og hadde da fire politifolk med seg, hvorav to holdt meg under oppsikt i min leilighet hele tiden. Jeg tipper at de to andre var nær henne i tilfelle jeg skulle finne på noe lurt. For et oppbud!
Det tragisk ironiske er at hun skulle ha visst, og kanskje faktisk vet, at det bare er å spørre meg om jeg kan garantere hennes sikkerhet: hun VET at jeg ikke lyver.

Fagpersonen kritiserer meg for mine handlinger, korrigerer mine tanker, og støtter meg på at han har sett hennes mer spesielle egenskaper de gangene hun var med til terapi. Jeg opplever ham som dyktig, redelig og balansert.

Tusen takk for dine tanker!

Kardemommel
Avatar

Til Fisefine

jan 21 2018 - 15:16

Hei Fisefine. Tusen takk du også!

Ja, jeg tar tiden til hjelp, og prøver av terapeutiske grunner å bygge meg et liv, og gjennom mine handlinger prøver jeg å holde fast på tanken om at et liv er mulig.
Jeg er jo meget klar over at våre problemer bare er piss i verdensmålestokk, og ikke kan sammenlignes med andres alvorlige problemer. Samtidig er jeg så nedslitt, at mine små problemer nå kan velte lasset, så jeg er nødt til å jobbe med dem uansett om jeg synes de egentlig er skammelig små i forhold til andres problemer.

Din idé om en sms til en nær person liker jeg godt, og jeg prøver nå å skrive et kort brev som alle nære personer samt helsepersonalet kan lese og ha liggende tilgjengelig for min kone og mine barn. Hvis den tid måtte komme at min familie vil lese brevet, vil det da ligge hos nære folk. Kanskje også disse kan bidra met et balansert perspektiv.
Min terapeut har tilbudt å lese brevet før jeg sender det, slik at han kan styre meg litt før jeg ødelegger noe igjen.

Som du nok har forstått, føler jeg at du og akershusøst tenker nok så likt meg.

Tusen takk for din tid og ditt svar!

Kardemommel
Avatar

Re: Hva kan jeg / skal jeg ikke gjøre ift. barna - akkurat nå i denne fasen?

jan 21 2018 - 22:32
Jeg vil si tusen takk for tilbakemeldingen, det var veldig pent gjort og betyr masse å få lese og det viser en veldig fin side ved deg som person!
Avatar

Til akershusøst

feb 3 2018 - 17:58
Tusen takk til deg også! Min store overraskelse var hvor velvillige folk er, og hvordan dere bruker deres tid på å være konstruktive til fordel for mennesker dere ikke kjenner. Jeg sitter og er rørt nå etter din siste beskjed.

En stor takk!

Kardemommel
Til forsiden