Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hva faen skjer med sexen nå som vi bor sammen?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hva faen skjer med sexen nå som vi bor sammen?

okt 5 2018 - 10:35
Etter at kjæresten min og jeg flyttet inn sammen for to måneder siden har sexlivet vårt endret seg TOTALT. Fram til den datoen var sexen helt misunnelsesverdig fantastisk. Nå er sexlivet way off og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

Jeg tror det gikk på tverke fordi jeg mistet tilliten til ham under selve innflytningen, han kjeftet masse på meg i forbindelse med flytteprosessen og jeg følte meg skuffet og urespektert og tråkket på. Sex uten tillit er ødeleggende, men så hadde jeg sex med ham likevel. Jeg ville ikke innrømme for meg selv at noe var galt mellom oss, så jeg faket lysten overfor ham og også meg selv, men gråt (!) på badet etterpå. Nå hadde jeg for første gang en negativ og traumatisk seksuell erfaring med mannen jeg elsket. Hvis bare jeg kunne gått tilbake og ikke gjort det, det der var ødeleggende, veldig ødeleggende.

Etter hvert som han beviste dag for dag (etter den opprinnelig kjipe flytteprosessen) at han elsker meg, kom lysten gradvis tilbake. Men jeg tror altså det er der det startet.

Et par uker senere... Han kommer sent hjem etter en mystisk samtale med moren sin som gjorde ham kjemperar, han sa han kom til å være rar i en tid fremover, men ville ikke fortelle meg noe som helst av det (han har alltid snakket med meg om alt). Og plutselig var sex helt off the table. (Han har forsikret meg at det ikke var snakk om noe seksuelt overgrep i barndommen altså, for de som - som meg - skulle ha mistenkt dette).

Etter det følte jeg meg kjønnsløs. Han sa alltid nei til sex, han ville alltid bare kose. Det skjedde hver gang jeg prøvde å nærme meg ham seksuelt. Men han trodde det gikk bra. Jeg var så seksuelt frustrert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, og ble igjen og igjen avvist. Vi var så kjærlige på andre måter og han var fornøyd. Imens gråt jeg lydløst ved siden av ham i sengen når han lukket øynene. "Han ser ikke på meg på samme måte lenger... Mystikken er borte og den kommer aldri igjen... Ser han meg ikke som et seksuelt vesen lenger?"

Etter to uker sa jeg ifra, hvorpå han svarte "Det blir i hvert fall ikke bedre sexliv av å snakke om at det er dårlig!". Jeg insisterte på at det er giftig å gå rundt sånn uten å snakke om det.

Nå er jeg ikke så sikker lenger.

Etter det gjorde han nemlig en innsats, men føltes nettopp sånn: innsats (effort), som noe man kanskje helst ikke ville, ikke nå, slitsomt.

Å ikke ha sex var på en måte bedre, i den forstand at den ikke førte til at sex ble forbundet med fjernhet og fremmedhet mellom oss. Nå hadde jeg hatt den slags seksuelle erfaringer med ham også, sex der jeg ikke følte kjemi.

Og det er nettopp det. Jeg føler at det er blitt så komplisert, og at det kommer i vei for stemningen, ødelegger all kjemien. Jeg får ikke lenger sexy meldinger, bilder, videoer eller SMS om at han tenker på meg. Han har dessuten alltid vært tent på utseendet mitt, men nå holder det ikke (selv om ingenting er annerledes). Jeg er like fin som da vi møttes, men jeg tror han har gått lei av å få det som han får se det hele tiden.

Jeg har prøvd å blaffe liv i flammen. Har snakket med ham om fantasier vi må prøve ut, kjøpt masse leker, sexy undertøy, som han aldri ber meg om å ta på. Videre tenner han ikke på at jeg tar styringen, så det er vanskelig for meg å navigere det å ta initiativet selv uten at det blir en turn-off. Han tenner ikke nødvendigvis på at jeg har på meg noe sexy sånn som han (uten unntak) gjorde før, da kunne jeg overraske ham med sexy undertøy og en strip-dance når han kom på besøk.

Jeg tør med andre ord ikke lenger å være seksuelt spontan fordi jeg ikke kan stole på at det ikke ender med avvisning. Hva om han ikke kommer til å ha lyst? Det vil bli så ynkelig trist og uverdig. En "Du er veldig fin altså, men ikke nå, baby". Jeg ser ned i gulvet, tar av meg det sexy undertøyet og kryper ned i et hull... Faen ass, jeg er så lei meg! Så bekymra! Er dette ødelagt for alltid?

Hva skal jeg gjøre?!

Avatar

Ja...

okt 6 2018 - 19:11
Det der er sanneleg ikkje lett. Har prøvd det samme som deg. utan noko resultat. Forbausande lik situasjon som du har. Det var som å skru av ein bryter. Frustrerande er det iallfall. Og ein føler seg makteslausog mislukka på alle vis.
Når ein har prøvd "alt", kjem jo spørsmålet om ein vil ha det sånn. Det at partneren er lei har eg og lurt på. Kanskje det er ei form for spenning som må til ? Men korleis skal ein få til det. Ein sjøl er jo då ikkje spennande nok. Å prøve å snakke om det, har ikkje funka.

Då sit ein att med spørsmålet, skal ein gi slepp på ho /han? Eller lklare seg utan sex. Det er jo sjølsagt eit alternativ..
Avatar

Huff

okt 7 2018 - 17:00
Dette minner om min mann og meg. Vi har vært gift i 14 år.

Jeg skjønner din frustrasjon og jeg kjenner meg igjen med det å bli avvist, for de skulle bare visst hvor vondt det er. Huff.. nå gråter jeg nesten her for din om min egen del .
Skulle så likt å trøste deg med at det vil bli bedre, men jeg har ennå ikke sett at det er blitt bedre for min del.
Det er synd at dere ikke kan prate om det, for er det noe han plages med burde han jo kunne meddele deg det.
Jeg fikk bare beskjed om at det var medisiner som gjør min mann har lite eller ingen lyst på sex. Og nå er sexløst ekteskap blitt en hverdagslig ting.

Skulle så inderlig ønske at jeg hadde noe gode råd for deg. Elsker du han så høyt at du vil forbli i forholdet uten sex? Om ikke så må du vurdere å avslutte og finne en annen før du kaster bort din ungdom med en som ikke vil ha deg på det seksuelle plan. Nei, jeg vet sannelig ikke. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg selv var sterk nok til å rive meg løs, men så har jeg også kommet til den konklusjonen om at jeg har det godt med min mann og vi passer så godt sammen på så mange andre plan. Sex er fysisk, jeg sier ikke at det ikke er viktig, men det er bare litt av det man trenger i et godt samboerskap/ ekteskap.

Jeg ønsker deg lykke til og tenk nøye gjennom hva du virkelig ønsker i livet ditt.
Avatar

Re: Hva faen skjer med sexen nå som vi bor sammen?

nov 1 2018 - 21:22
Det der er en vond situasjon som kan skade ditt eget selvbilde og skape utrygghet rundt din egen identitet som kvinne over tid. Før jeg traff min siste eks hadde jeg kun vært i forhold med kvinner som var glad i sex/intimitet og gjerne tok initiativ.

Min siste eks var jomfru, noe jeg ikke hadde noe erfaring med fra før.

Jeg fant også ut etterhvert når hun åpnet seg litt mer at hun led av vaginisme, noe som førte til at hun nok ikke klarte å slappe nok av i musklaturen til samleie.

Jeg hadde ikke hastverk, var forelsket i denne kvinnen, hun hadde mange fine personlige egenskaper.
Men hun var, som meg selv, konfliktsky.

For å gjøre en lang historie kort, så var vi sammen i 4 år uten samleie før jeg gjorde det slutt.
Hadde hun villet snakke om tingene, og forklart hva hun trengte for å bli trygg i situasjonen så tror jeg nok vi kunne løst det og fått det fint sammen. Men hun ville ikke snakke om det.

Kjenner meg igjen i det du sier med å føle deg "kjønnsløs" og unønsket sexuellt.

Det hjalp ikke på at jeg hadde store utfordringer i livet pga en vanskelig barndom og sliter med sterk angst i dag.
Sex var 1 av få områder hvor jeg fikk mestringsfølelse.
Jeg var en oppmerksom elsker, plukket opp signaler og så kåtskapen og lysten i øynene på de jeg hadde sex med før henne.

Jeg gråt vel aldri, men gråt nok mye inni meg. Følte meg som en ekkel, gammel gris når jeg lå ved siden av henne i sengen.

Til slutt skjønnte jeg at dette forholdet var selv destruktivt og tok mot til meg og gjorde det slutt.

Det positive for dere 2 er jo at dere har hatt fantastisk sex en gang, så jeg håper jo at det er mulig å finne veien tilbake til et lykkelig parforhold.

Men det at han ikke vil snakke om ting er ikke bra, kommunikasjon er absolutt nødvendig i et forhold.

Vanskelig å gi råd her men kjæresten din må enten komme deg i møte i dialog eller så må du vurdere om dette er liv laga.

Uansett om det er vanskelige ting som foregår i hans familie nå, så burde han jo bruke deg for å få støtte.
Man skal jo være et team som kjærester.

Er kanskje feil av meg å nevne tanken, men det er jo noe som hender i en del forhold.
Er du redd han har en elsker på si/en annen på gang og at det er grunnen til at sex er "off the table"?

Håper det løser seg.
Til forsiden