Hei

Har for tiden det veldigt tungt og uten venner å snakke med så håper min redning ligger her inne.

Fruen og jeg har vært samboere i ca 13år nå og planla bryllupet vårt til i år, for ca 2 uker siden kom hun til meg og sa at hun ville utsette bryllupet til neste år (skyldte på penger og veldig mye stress og lite søvn med tanke på vår sønn som har reflux) hu tok dette tungt og avviste meg når jeg skulle trøste henne og si st jeg var enig i at det var et stramt budsjett, tidspress til bryllupet hjalp heller ikke ubder 2 måneder igjen og masse så måtte gjøres før alt skulle være klart så vi ble enig om at neste år passet bedre.

På søndag satt vi i sofaen da hun ville prate, hun var ute natt til søndag og jeg fryktet det verste ettersom jeg merket at noe var galt hele dagen men ville ikke ta det opp før kvelden. (Barna trenger ikke å se på dette)
Da begynte hun med at følelsene hennes var kaos og at hun hadde fått følelser til en på jobben hennes, verden min falt i grus og tusen spørsmål vandret rundt i hodet mitt...

Hun elsker meg enda men jeg vet ikke hva jeg skal tro og gjøre, alt er bare et rot av følelser og sinne som jeg ikke kan slippe ut til noen andre.

Hva hadde dere gjort / sakt ?

Litt lost med hva jeg skal gjøre

Huff, det er ingen lett situasjon for deg. Dette er vondt å stå i.
Min dypeste medfølelse!

Har du ikke en eneste blant familie eller bekjente du kan betro deg til, bare for å lette på trykket? Blås ut!, men det du sier bør bli mellom dere, det er ingen kampfelle du skal ha.

Unngå for all del å ta avgjørelser på høye og hete følelser.

Søk proffesjonell bistand, for her det lett å trå feil. Familievernkontor eller parterapeuter. Du kan oppsøke dem på egen hånd om du vil, men jo flere grep dere er enige om å ta og jo mer dere klarer gjøre i fellesskap, jo bedre.

Har dere et felles vennepar som begge stoler på, som ikke er først og fremst dine eller hennes? De kan kanskje bidra til å roe ned om ikke annet og få ting litt mer i perspektiv. På den annen side ingen grunn til å blande inn mange, det eskalerer konflikten.

Nå velger hun i alle fall å være ærlig om noe. Se det positive i det.
Så er det sånn at hun faktisk må bestemme seg for hva hun vil og trenger kanskje nøytral god veiledning.
Du trenger å bearbeide kaoset i dine tanker. Hvordan komme over dette? Ønsker du å fortsette? Vær i tilfelle litt forsiktig med hva du sier til henne selv om det svir som bare tusan innvendig.

Hvordan dere skal få dette til, avhenger av hvem dere to er og hvilket forhold dere har. Det er vanskelig å komme med generelle råd.

Da skjedde det som ikke skulle skje.....


Hun var utro i helgen ...... ????

Jada også med han hun hadde følelser for

Så nå sitter jeg her med 3 unger og lurer på om jeg skal hive henne ut eller om det er verdt det å ta henne tilbake....!?!?!

Skjønner din situasjon veldig godt. Jeg fant ut for 8 måneder siden at min kone hadde vært utro, men ikke "bare" en gang, men hatt ett forhold til en annen mann i 3 år !!!

Hvis du elsker din kone, og hun er blitt "oppvartet" eller "overøst" med smiger fra den hun var utro med, så tror jeg at forhold kan reddes. Min kone og jeg er fremdelse gift og bor sammen, men ting har jo endret seg følelsesmessig.

Jeg syntes du skulle bør snakke med henne og høre om hun er villig til å gå til en parterapeut, det gav oss veldig bra hjelp. Hvis hun ikke er villig til å prøve dette så blir det vanskeligere. Dere har jo startet et liv sammen og har barn sammen, det må jo ha vært gode følelser mellom dere før. Kan derer klare å finne de igjen?

Min kone og jeg har lest en bok som gav oss mange svar når det gjaldt kjærlighet til hverandre, og det å vise dette. Boka heter "kjærlighetens fem språk" og er verdt å lese.

En ting jeg mener er viktig som også Sterkn66 nevnte, ikke ta avgørelse før situasjonen har roet seg litt....

Ønsker deg og dere lykke til uansett hva dere ender opp med.
(Bare ta kontakt hvis du ønsker å snakke mer, jeg er jo i samme situasjon selv.)

Takk for svaret ditt, hvordan klarte du å stole på henne igjen? Samboeren min har allerede etter en uke snakket om en "grilldag" der noen fra jobben skal møtes og selvsagt han skal også være der, kjenner jeg sliter noe jæ... Av at han skal være der og om det skal skje noe igjen...!?!? Snakket med henne om par terapi og prøve ting som kan hjelpe forhold men til ingen nytte hun har visst nok hatt det vanskelig i en stund og uten at jeg har vært der for henne (jeg er ikke verdens beste til å se tegn og trenger beskjed) uheldigvis og måten hun snakker på så vil hun ha en pause/avslutte forholdet så nå sitter jeg her helt slått ut av følelser,samvittighet og tanker som knepper seg inn i hodet. Skulle ønske det var et enkelt svar til dette...

Ta gjerne kontakt på privat melding. Jeg var nettopp i en ganske så lik situasjon selv.

Hei igjen.
Du spør hvordan jeg klarer å stole på henne. Tja, jeg har valgt å stole på at det er meg hun vil ha. Jeg krevde at hun brøt all kontakt med vedkommende og sluttet i koret de sang i begge to. Dette har hun gjort, og hun viser meg all oppmerksomhet som hun klarer. Jeg tolker det som at hun virkelig vil redde forholdet.

Slik du beskriver situasjonen virker det vanskelig. Det virker som om hun har ønsket oppmerksomhet som du ikke har gitt henne (beklager hvis jeg tar feil). Hvis hun ønsker pause så tror jeg det er vanskelig å snu henne. Men det kan hende dersom hun kan gi deg tid til å endre deg, litt i retning av det hun ønsker. (tenkte på det å se tegn, som du skrev). Og samtidig så må hun kutte all kontakt, så godt det lar seg gjøre (ikke dra på jobb-grillfest og lignende) for å vise deg at du kan stole på henne.

Alle forhold er ulike, så det som virker for noen virker ikke for andre. Jeg skjønner ditt kaos av følelser, og det er ikke noe fasit svar på hvordan man bør takle det.

Beklager at jeg ikke har noe bedre svar, men jeg ønsker deg en god framtid, uansett utfall.