Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Humøret til min datter er så variabelt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Humøret til min datter er så variabelt

aug 11 2018 - 13:54
Jeg har 3 barn, 2 jenter og en gutt. Alle er over 18 år. Ene datteren min på 24 bor fortsatt hjemme hos meg. Hun er også eldst.

Jeg har behandlet barna likt i alle år og er like glad i de. De var veldig ønsket til verden også, spesiellt den første.

De siste 2-3 årene har jeg begynt å gå på måler hjemme pga hennes variable humør. Jeg lodder stemningen og er ikke den god, så velger jeg ofte å la henne være i fred. Jeg har ofte prøvd å få til en samtale om hva som helst, men kan få bare «ja og nei» svar tilbake. Da jeg spør om noe er galt, så får jeg som oftest nei da også.

Utad er hunkjønn for å være veldig positiv, klok, engasjert og snill. Det er utrolig mye positiv med henne, noe jeg også synes.

Nå har det kommet så langt at jeg ofte tar meg en tur på hytta alene i helgene, bare for å være alene og slappe av fra trykket stemning.

Hun har aldri vært glad i å gi kos eller nærhet. Dette startet allerede i 3 mnd alder. Hun har alltid vært veldig langt fremme i utvikling. Skoleflink som bare det, hvis hun vil.

Hun har vært utredet for bipolar og andre psykiske ting, men har kun fått ptsd etter ett stygt brudd mellom meg og barnefar. Da var hun 14 år. Hun er pappajente, alltid vært det. Hun ble helt ødelagt da far flyttet langt unna og kuttet all kontakt med alle barna.

Jeg kunne skrevet en hel bok egentlig, men det orker dere nok ikke å lese.

Har dere noen råd til meg om hvordan vi kan få det bra sammen? Det gjør meg vondt langt inn i hjerterota å ha det sånn.

Mine 2 andre barn har jeg ett fint forhold til.
Avatar

Re: Humøret til min datter er så variabelt

aug 11 2018 - 14:28
Skriv en lapp til henne og fortell at det er trykket stemning som gir ikke deg fred og ro..Det er ikke lett ..Hun er og 24 og «voksen»..men livet har stoppet opp litt for henne ,hun er stresset sikkert av så mange valg hun må ta..og samtidig føler seg lite og «kastet» bort som en ubrukelig ,dmgammel ting av egen far..Det gjør sikkert vondt og vondt å fortelle alt hun føler ...Men Kansje gjennom en lapp kan du fortelle at hun er verdifull og det er ikke hennes feil ...og det faren gjør er hans ansvar som voksen og hans problemer skal hun ikke bære på hennes skuldrer og føle skyld og bitterhet..Hun trenger sikkert en terapeut å lette trykket og sette ting i perspektiv for henne..Hadde jeg vart henne..hade skrevet et brev til far og fortalt han ..at hun eksisterer..og ikke kommer å la seg nedtrykte av hans mangel på ansvar og kjærlighet..fordi hun er verdifull og klarer seg bedre uten han..Det er nesten bedre at han ikke er inn i bildet hvis han ikke har evne å savne og søke kontakt med egne barn...Selvom det gjør litt vondt for henne..det er viktig å plassere ansvaret der det holder til og lette hennes skuldrer ,mange spørsmål,skyld som hub føler men ikke tilhører henne..Hun kunne ringt han og snakke med han ig sette punktum på i.Vet ikke om det er gode råd..Du vet best...hva som passer hennes personlighet...Hvis ikke det går å snakke ..Kansje det går å skrive...Du må vise omsorg og masse tålmodighet...ikke lett for noen av dere..men man kan ikke gi opp..Ikke trekk deg mange dager på hytten..for da viser du henne avstand og ...skyver henne bort..da blir det vanskligere å åpne seg..Ikke mass heller...men ikke reis bort for mange dager..Det kan gi henne følelsen at hun er forlatt i sin egen sorg ..Hun er litt i konflikt med seg sjøl..Føler at livet har stoppet..Kansje har hun ikke venner,andre har kjærester,jobb osv..Med Ptsd er og vanskligere å få slippe folk nær innpå seg..Men det kan jobbes med..?Mange opplever laaangt mer traumatiske ting ....ikke la henne omfavne offerrollen...Vis henne hvor mye bra hun gjør ,hvor mye får hun det til og at det er hun og hennes innsats som gjør hun lykkes på mange områder..Og at hun må snakke pent til seg sjøl og se seg som verdifull..det er ikke fars atferd som som påvirke henne at hun er ikke verdifull..Bare tull..Si til henne å ikke la far «vinne»...over hennes selvfølelse ig selvtillit..fordi det er jo han som mangler det..Ikke hun. Klem
Avatar

Re: Humøret til min datter er så variabelt

okt 23 2018 - 09:55
Du sier noe fornuftig Østfold54...Tror nok noen unger er mer en andre i konflikt med seg sjølv og sitt liv...i den umoden perioden kaldt ungdomsårene..Mange følelser på en gang...de vet ikke hvorfor,hva,hvordan,osv..masse forandringer i kroppen hormonelt...mange valg de skal ta..viktige valg og..usikkerhet..Psykoligene sier og mener i sin forskning at en ferdig utviklet hjerne skjer ved 25 års alderen..Da...er det nok...mer utvikling og stormer på vei..Vi må bruke regntøy og paraply vi foreldrer mot disse stormene..men ikkke glemme å ta ungene under paraplyet så de ikke blir alt for våte...og kaldte.:):)
Til forsiden